Klarabrannen i Stockholm 1751
Klarabrannen i Stockholm 1751 (svensk Klarabranden) var en bybrann som brøt ut på Norrmalm. Brannen er datert til lørdag 8. juni, som tilsvarer lørdag 19. juni etter den gregorianske kalender (som Sverige innførte 1753). Den fikk navn etter Klara Kyrka, som brant ned til grunnen. Brannen ble en katastrofe. Den herjet en stor del av datidens bebyggelse på Norrmalm, 221 gårder ble helt ødelagt, og rundt 1000 mennesker ble husville. Brannen spredte seg til Södermalm og regnes som den mest voldsomme brannen som har rammet Stockholm.[1]
Forløpet rediger
Brannen ble varslet med kirkeklokker litt etter 12 middag. Det blåste storm. Ilden spredte seg meget raskt med vinden (mot sør, senere mot sørvest). Derimot lyktes folk i å begrense ilden der de hadde sidevind eller vinden i ryggen enda de knapt hadde andre redskaper enn små håndsprøyter, lærbøtter, økser og brannhaker. Den nyinnsatte kong Adolf Fredrik deltok selv aktivt i slukningsarbeidet.[2]
Hvor brannen nøyaktig begynte var i begynnelsen usikkert, men det var i kvartalet vest for Drottninggatan hvor det brant. Etterpå ble det fastlagt at det begynte i fargeriet Blå Handen hos fargeren John Mauritz Engerwiller. Hans eiendom lå på det stedet hvor dagens varehus Åhléns City finnes.[3]
Ilden nådde Klara kyrka. Tårnet brant som en fakkel og styrtet sammen, likeså med kirkehvelvet. Kirken brant ned til grunnen, men klokkeren Petter Tideman greide å redde ut kirkesølvet. Heten var så voldsom at gravsteinene inne i kirken sprakk og falt ned i gravene. Kirkeklokkene smeltet og ble senere gjenfunnet som store jernmalmklumper.[4] En del av takets kobberplater fløy glødende over Riddarfjärden (en arm av Mälaren), minst en halv km i sørvest og helt fram til Södermalm hvor de sammen med gnistregnet tente på bygninger ved Skinnarviksberget. Deretter spredte brannen seg over Hornsgatan, da som nå bydelens hovedåre, mot Zinkensdamm og gårderne ved Hornskroken.[5]
Brannen utviklet seg til en ildstorm, og hele Klara var et flammehav, og kan sammenlignes med ildstormene som kom i forbindelse med bombingen av tyske byer under den andre verdenskrig.[1] Da kvelden kom lå store deler av Klara forsamling fra Drottninggatan og ned til Klara sjö i ruiner. Klara sjös strandlinje lå ved den tiden lengre østover, omtrent i Vasagatans strekning. Brannen flammet opp igjen og igjen, og stormet fortsatt. Først ved tretiden om søndagsmorgenen var brannen under kontroll.[6] Det rådde panikk. Det var mistanke om at brannen var påsatt og mordbrann.[7]
Referanser rediger
- ^ a b Grandien, Bo (1968): Stockholm i lågor, s. 23
- ^ Friman, Helena; Söderström, Göran (2008): Stockholm: en historia i kartor och bilder, s. 84
- ^ Grandien, Bo (1968): Stockholm i lågor, s. 25
- ^ Grandien, Bo (1968): Stockholm i lågor, s. 27
- ^ Friman, Helena; Söderström, Göran (2008): Stockholm: en historia i kartor och bilder, s. 85
- ^ Grandien, Bo (1968): Stockholm i lågor, s. 32
- ^ Grandien, Bo (1968): Stockholm i lågor, s. 31
Litteratur rediger
- Friman, Helena; Söderström, Göran (2008): Stockholm: en historia i kartor och bilder. Monografier utgitt av Stockholm by. Nordqvist, Sven (illustratør). Stockholm: Wahlström & Widstrand. Libris 10736828. ISBN 978-91-46-21843-2
- Grandien, Bo (1968): Stockholm i lågor. Stockholm: Bonnier. Libris 8198033
- Giöding, Olof Justinus (1751): Wåd-elds minne, öfwer then olyckeliga elden i Stockholm, som upkom i St. Claræ församling..., Stockholm. Libris 2430787