Ture Sventon

fiktiv person i Åke Holmbergs bøker

Ture Sventon er den fiktive hovedpersonen i ni bøker av den svenske forfatteren Åke Holmberg. Bøkene, som var skrevet for eldre barn, ble utgitt første gang i perioden 1948–1973. Det har også blitt laget filmer og TV-serier med Ture Sventon som hovedperson.

Plakett med sitat fra Åke Holmbergs barnebok Ture Sventon i Stockholm

Den første boken i serien ble utgitt i norsk oversettelse i 1952 under tittelen Ture Sventon, privatdetektiv. Den var oversatt av Olaf Coucheron.

Ture Sventon-figuren rediger

Fortellingene om Ture Sventon er parodier på klassiske detektivromaner. Ture Sventon er en selvsikker privatdetektiv som opprinnelig het Sture Svensson, men byttet navn fordi han på grunn av sin utpregede lesping ikke klarte å uttale sitt eget navn. Et annet kjennetegn er at han er umåtelig glad i det svenske bakverket semler (som tilsvarer norske, kremfylte fastelavnsboller), som Ture Sventon på grunn av lespingen kaller «temlor». Når han skal feire et gjennombrudd i en sak, får han sin sekretær frøken Jansson til å gå ned til Rosas konditori (eller «Rotas konditori» som Sventon uttaler det) for å kjøpe semler. Semler er et bakverk som tradisjonelt spises til fastelavn, men Rosas konditori fører semler året rundt.

Ture Sventon har kontor i Drottninggatan i Stockholm, og i 2000 ble det satt opp en plakett på hjørnet Drottninggatan/Jakobsgatan med følgende sitat fra boken Ture Sventon i Stockholm:

Drottninggatan i Stockholm är en lång och smal gata, som ligger ungefär mitt i staden. Där går trafiken i en ständig ström. Man förstår, att det måste vara bekvämt att ha sitt kontor där. Och man förstår, att det måste vara alldeles särskilt lämpligt för en privatdetektiv att ha sitt kontor vid den gatan. Då är han alltid mitt bland allt som händer och sker.

Bøker rediger

På originalspråket rediger

  • 1948: Ture Sventon, privatdetektiv (publisert som tegneserieføljetong i 1968 under tittelen Ture Sventon och hans flygande matta)
  • 1949: Ture Sventon i öknen (publisert som tegneserieføljetong i 1969 under tittelen Ture Sventon reser till öknen); i denne fortellingen forsøker Sventon å finne et stjålet kjøleskap som bærer navnet Nordpolen.
  • 1950: Ture Sventon i London (publisert som tegneserieføljetong i 1970); i denne fortellingen reiser Sventon til London for å forhindre at en verdifull angorakatt blir kidnappet
  • 1952: Ture Sventon i guldgrävarens hus; radiomanus, der Sventon undersøker gullgraver Perssons hjemsøkte hus
  • 1953: Ture Sventon i Paris (publisert som tegneserieføljetong i 1971); i denne fortellingen drar Sventon til Paris for å løse mysteriet med slottene som forsvant
  • 1954: Ture Sventon i Stockholm (publisert som tegneserieføljetong i 1974) ; i denne fortellinger er Sventon på jakt etter Den store nysølvbanden
  • 1955: Ture Sventon och Isabella (publisert som tegneserieføljetong i 1972); i denne fortellingen leter Sventon etter en forsvunnet sirkushest
  • 1965: Ture Sventon i spökhuset – fem noveller om Ture Sventon
  • 1968: Ture Sventon i varuhuset (publisert som tegneserieføljetong i 1975); i denne fortellingen leter Sventon etter en tyggende tyv i varehuset City i Stockholm
  • 1973: Ture Sventon i Venedig (også publisert som tegneserieføljetong i 1973); i denne fortellingen er Sventon på jakt etter en fasadeklatrer i Venezia

I 1965 kom det dessuten ut en samleutgave med tittelen Ture Sventon på nya äventyr; den inneholdt de tidligere utgitte bøkene Ture Sventon i Paris, Ture Sventon i Stockholm og Ture Sventon och Isabella.

Oversettelser til norsk rediger

  • 1952: Ture Sventon, privatdetektiv – Damm forlag, oversatt av Olaf Coucheron[1]
  • 1963: Ture Sventon i ørkenen – Aschehoug forlag, oversatt av Zinken Hopp[2]
  • 1964: Ture Sventon i London – Aschehoug forlag, oversatt av Zinken Hopp[3]

Filmer og TV-serier rediger

Referanser rediger

  1. ^ Holmberg, Åke (1952). Ture Sventon, privatdetektiven. Oslo: Damm. 
  2. ^ Holmberg, Åke (1963). Ture Sventon i ørkenen. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Holmberg, Åke (1964). Ture Sventon i London. Oslo: Aschehoug. 
  4. ^ «Ture Sventon och jakten på Ungdomens källa». Jarowskij AB. Besøkt 24. oktober 2021.