Wikipedia

Douglas World Cruiser

Douglas World Cruiser (DWC) ble utviklet for å møte et krav fra United States Army Air Service for et fly som var egnet til et forsøk på den Første jordomflyvning. Douglas Aircraft Company svarte med en modifisert variant av sin DT torpedobomber.

Douglas World Cruiser
Douglas World Cruiser "Chicago"
Informasjon
RolleSjøfly
ProdusentDouglas Aircraft Company
Designet avDonald Douglas
Første flyvning1923
StatusPensjonert
Brukt avUnited States Army Air Service
Antall produsert5
Enhetspris$192 684
Utviklet fraDouglas DT

Fem flyvere ble plukket ut for oppgaven. Et fly for testing og opplæring, og fire for selve ekspedisjonen ble bestilt. Suksessen med World Cruiser styrket det internasjonale omdømmet til Douglas Aircraft Company. Utformingen av DWC ble senere modifisert til O-5, et observasjonsfly som ble drevet av Army Air Service.

Design og utvikling rediger

I 1923 var US Army Air Service interessert i å å være den første til å fly jorden rundt med fly, et program som ble kalt "World Flight".[1] Donald Douglas foreslo en endret Douglas Aircraft Company DT for å møte forsvarets behov. Selskapet hsdde tidligere bygget DT biplan torpedobombere til Marinen, og kunne dermed tilby kortere produksjonstid for den nye serien.[2] DTs endringer ville bli foreforetatt fra samlebåndet ved selskapets fabrikker i Rock Island, Illinois og Dayton, Ohio.[3] Douglas lovet at flyet kunne være ferdig innen 45 dager etter å ha mottatt kontrakt. Air Service lånte løytnant Erik Nelson, medlem av Krigsavdelingens planlegginsgruppe for å hjelpe Douglas. Nelson arbeidet direkte med Douglas i fabrikken i Santa Monica, California for å formulere det nye forslaget.[2] Som DT DWC kunne det bli utstyrt med enten med pongtonger eller en vanlig understell.[4] To forskjellige radiatorer var tilgjengelig, med en større versjon for tropiske strøk ble valgt. Etter at prototypen ble levert i november 1923, ble det gjennomført vellykkede tester og 19. november fikk Douglas i oppdrag å bygge fire fly. På grunn av den krevende ekspedisjonen ble reservedeler, inkludert 15 ekstra Liberty-motorer, 14 ekstra sett med pongtonger, og nok deler til to fly sendt til punkter langs ruten. Siste fly ble levert 11. mars 1924.

Jorden rundt rediger

 
Chicago, 1924

Fra 17. mars 1924 fikk piloter øve på prototypen som fungerte som treningsfly. Den 6. april 1924 kom ekspedisjonens fire fly som fikk navnene «Boston», «Chicago», «New Orleans» og «Seattle» og ble sendt til Sand Point, Washington, i nærheten av Seattle, Washington. «Seattle», som var førerflyet styrtet i Alaska 30. april. De tre andre flyene med «Chicago» som førerfly fortsatte vestover i Asia og mot Europa. De var avhengig av en nøye planlagt logistikk, inkludert forhåndsplasserte ekstra motorer og drivstoff som den amerikanske marinen og kystvakten sørget for.[5]. «Boston» ble tvunget ned og skadet i Atlanterhavet, utenfor Færøyene.[6] De gjenværende to flyene fortsatte over Atlanterhavet til Nord-Amerika, hvor de fikk med seg «Boston II» fra Pictou, Nova Scotia.[7] Den nylig omdøpte prototypen fortsatte med de andre flyene tilbake til Washington. De tre gjenværende flyene fløy tilbake til Seattle 28. september 1924.[8]. Hele flyturen dekket 44 378 km som ble gjennomført på 371 timer og 11 minutter med en gjennomsnittsfart på 110 km/t.

Spesifikasjoner (vann-versjon) rediger

Tekniske data[9]
Mannskap 2
Lengde 11,65 m
Vingespenn 15,24 m
Høyde 4,60 m
Vingeareal 64,50 m²
Vekt (uten last) 2 300 kg
Vekt (maksimalt) 3 990 kg
Motor 1 × Liberty V-12
(1 × 309 kW)
Ytelser
Maksimal hastighet 155 km/t
Marsjfart 130 km/t
Landingshastighet 88 km/t
Rekkevidde 2 680 km
Marsjhøyde 3 000 m

Referanser rediger

  1. ^ Haber 1995, p. 73.
  2. ^ a b Rumerman, Judy.
  3. ^ Wendell 1999/2000, p. 356.
  4. ^ Yenne 2003, p. 48.
  5. ^ Bryan 1979, p. 122.
  6. ^ Mackworth-Praed 1990, p. 235.
  7. ^ Will 2008, p. 16.
  8. ^ Donald 1997, p. 364.
  9. ^ Týc, Pavel. Douglas DWC. Letectví a kosmonautika. 2004, kull 80., tall 8, s. 86, ISSN 0024-1156.

Litteratur rediger

  • Boyne, Walter J. The Aircraft Treasures Of Silver Hill: The Behind-The-Scenes Workshop Of The National Air And Space Museum. New York: Rawson Associates, 1982. ISBN 0-89256-216-1.
  • Bryan, Courtlandt Dixon Barnes. The National Air and Space Museum. New York: Harry N. Abrams, Inc., 1979. ISBN 0-87474-394-X.
  • Donald, David, ed. Encyclopedia of World Aircraft. Etobicoke, Ontario: Prospero Books, 1997. ISBN 1-85605-375-X.
  • Francillion, René J. McDonnell Douglas Aircraft Since 1920: Volume I. London: Putnam, 1979. ISBN 0-87021-428-4.
  • Haber, Barbara Angle. The National Air and Space Museum. London: Bison Group, 1995. ISBN 1-85841-088-6.
  • Hackworth-Praed, Ben. Aviation: The Pioneer Years. London: Studio Editions, 1990. ISBN 1-85170-349-7.
  • Ogden,Bob. Great Aircraft Collections of the World. New York: Gallery Books, 1986. ISBN 1-85627-012-2.
  • Stoff, Joshua. Transatlantic Flight: A Picture History. Mineoloa, New York: Dover publications, Inc., 2000. ISBN 0-486-40727-6.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Douglas_World_Cruiser&oldid=22845824»