Don Quarrie

(Omdirigert fra «Donald Quarrie»)

Donald «Don» O'Riley Quarrie (født 25. februar 1951 i Kingston) er en tidligere jamaicansk friidrettsutøver, en av verdens beste sprintere i 1970-årene.

Don Quarrie
Født25. feb. 1951[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Kingston
BeskjeftigelseSprinter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Southern California
NasjonalitetJamaica
UtmerkelserBislett-medaljen (1981)

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Jamaicas flagg Jamaica
Friidrett:
De olympiske ringer Olympiske leker
Gull Montréal 1976 200 m
Sølv Montréal 1976 100 m
Sølv Los Angeles 1984 4 x 100 m
Bronse Moskva 1980 200 m

Quarrie deltok i fem olympiske leker. Han er en nasjonalhelt i Jamaica, og har mottatt anerkjennelse både på og utenfor banen. Det er satt opp en statue av ham ved inngangen til Jamaicas nasjonalstadion, og en skole i Kingston er oppkalt etter ham (Donald Quarrie High School).

Quarrie kvalifiserte seg for Jamaicas 100 m lag allerede som 17-åring, til OL i Mexico by 1968, men han skadet seg under trening og kunne ikke delta. Året etter fikk han stipend for å studere ved University of Nebraska, og han flyttet til USA der han utviklet sine sprintferdigheter videre. Under Samveldelekene (Commonwealth Games) 1970 vant han gull på både 100 m og 200 m, til stor overraskelse for sine mer erfarne konkurrentter. Som ankermann på Jamaicas 4 x 100 m stafettlag tok han sin tredje samveldetittel.

Quarrie gjentok sin dobbelttriumf året etter, under de panamerikanske leker i Cali. Vinnertiden hans på 200 m, 19,8 med manuell tidtaking, var tangering av Tommie Smiths verdensrekord. Den uoffisielle elektroniske tiden, 19,86, var den nest raskeste tiden som var registrert. Quarrie var naturlig nok en av favorittene under sommer-OL i München 1972, men nok en gang skadet han seg under OL. Han deltok på 200 m, men strakk en muskel i semifinalen og måtte bryte løpet.

I 1974 gjentok Quarrie sin bedrift fra 1970 ved å vinne både 100 m og 200 m under Samveldelekene i Christchurch. Han ble dermed den første friidrettsutøver som forsvarte tittelen i begge øvelsene. I 1975 tangerte han nok en gang verdensrekorden på 200 m. I 1976 tangerte han også den manuelle verdensrekorden på 100 m (9,9.). I 1976 kunne han endelig delta i OL uten skade. I Montréal tok han først sølv på 100 m, etter å tapt for Hasely Crawford med ett hundredels sekund. På 200 m holdt Quarrie unna for alle konkurrenter og vant OL-gull med 20,22.

Under Samveldelekene i 1978 vant han sin tredje 100 m tittel på rad, men han ble slått ut på 200 m etter å ha fått krampe. Under sitt fjerde sommer-OL i Moskva 1980 ble han slått ut i semifinalen på 100 m. På 200 m kom han til finalen og tok bronsemedalje, ett tidel bak gullvinneren Pietro Mennea.

Innen 1984 var Quarrie ikke lenger blant verdens beste sprintere, og det var ingen overraskelse da ble slått ut i de innledende rundene av 200 m under OL i Los Angeles. Likevel sikret Quarrie seg sin fjerde OL-medalje da han løp inn til sølv på 4 x 100 m med Jamaicas stafettlag, bare slått av USA.

Han vant gull på både 100 og 200 meter under de Panamerikanske leker 1971.

Etter sin aktive karriere har Quarrie deltatt i aktivt i friidrettsmiljøet, både som administrator og trener. Han har bl.a. vært sprinttrener ved University of Southern California og personlig trener for OL-medaljevinnere som Grace Jackson fra Jamaica og Pauline Davis fra Bahamas. I oktober 2006 signerte Quarrie en avtale om å være konsulent for det kinesiske friidrettslandslaget fram til OL i Beijing 2008.

Quarrie ble i 2008 utnevnt til kommandør av Utmerkelsesordenen.[2]

Referanser rediger

  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 6894, oppført som Donald Quarrie[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Welcoming home our Olympians» Arkivert 7. mai 2009 hos Wayback Machine., Jamaica Gleaner, 5. oktober 2008.

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Steve Ovett
Bislett-medaljen
Sammen med Mac Wilkins

Neste mottaker:
Mary Decker-Tabb, Knut Hjeltnes, Ingrid Kristiansen og Steve Scott