Dollie

norsk popduo
(Omdirigert fra «Dollie De Luxe»)

Dollie, senere kjent som Dollie de Luxe og Adrian/Bjørnov, var en norsk popduo, som bestod av sangerne og låtskriverne Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian.

Dollie
UtmerkelserSpellemannprisen i pop (1980) (for verk: Første akt)
Spellemannprisen i åpen klasse (1987) (for verk: Which Witch)
OpphavOppsal, Norge (1980)
Musikalsk karriere
SjangerMusikal,[1][2] popmusikk,[3] europop,[4][5] slager[6][7]
Aktive år1980

Bakgrunn

rediger

Medlemmene, Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian, vokste opp sammen på Oppsal i Oslo. De startet tidlig med musikk og var i tenårene da de 18. januar 1979 ble spilt på NRK radio. Melodien var en versjon av ABBA-låten Summer Night City. Etter dette fikk de platekontrakt med selskapet dB Records, ledet av Ole A. Sørli, og han var deres manager i 15 år. Duoen het på dette tidspunktet kun Dollie.

Tidlige plateutgivelser

rediger

Den første platen, Første akt, ble utgitt i 1980 og ble en suksess med 52 000 solgte eksemplarer og mottok Spellemannprisen 1980 i pop-klassen.[8] Ole A. Sørli startet nytt plateselskap i 1981, NotaBene Records, og Dollie fulgte etter. Platen Dollies Dagbok ble gitt ut i 1981. Den solgte 23 000 eksemplarer og vakte en viss oppsikt i utlandet. Den neste platen, Rampelys, solgte 8000 eksemplarer og ble nominert til Spellemannprisen 1982 i klassen pop.[9]

I 1981 deltok Dollie i den norske Melodi Grand Prix-finalen med sangen «1984» som kom på 6. plass. De deltok også i 1982 med sangen «Det er deg jeg skal ha» og kom da på 10. plass. Men i 1984 vant de den norske finalen med bidraget «Lenge leve livet». De skiftet navn til Dollie de Luxe, i og med at den internasjonale finalen skulle avholdes i Luxembourg. Under framføringen utførte Dollie de Luxe en karakteristisk «skigåingsdans» med filler i håret. I Luxembourg kom de på 17.-plass.

Bjørnov var låtskriver i Melodi Grand Prix 1998, og Adrian deltaker i gruppa United, som var med i Melodi Grand Prix 2012.

Rock vs. Opera

rediger

I 1984 kom albumet Dollie de Luxe som inneholdt vanlig popmusikk, men også sporet «Queen of the Night/Satisfaction». For albumet ble duoen nominert til Spellemannprisen 1984 i klassen årets artist.ref name="SpArkiv"/> Dette ble utvidet i 1986 med platen Rock vs. Opera. Der blandet duoen The Beatles, The Spencer Davis Group og andre 1960-talls popartister med klassiske komponister som Verdi, Mozart, Bizet og Lehár. Rock vs. Opera solgte i 35 000 eksemplarer og la grunnlaget for duoens største verk – Which Witch. Singelen Queen of the Night/Satisfaction nådde 20. plass i Frankrike og solgte 250 000 eksemplarer til sammen. Også i Canada gjorde Dollie de Luxe stor suksess i 1986.

Which Witch

rediger

Which Witch var en helaftens musikal der handlingen var basert på historien om Maria Vittoria di Benevento, som ble brent som heks. Musikalen var en av norgeshistoriens dristigste satsinger. Verket hadde premiere under Festspillene i Bergen 27. mai 1987 og ble utgitt på plate allehelgensnatt, 31. oktober. For platen fikk duoen Spellemannprisen 1987 i åpen klasse.[10] De vant dessuten Gammleng-prisen i klassen pop i 1988.[11]

Plateversjonen ble etterfulgt av flere turneer samt boka Satans kvinnfolk, forfattet av Hege Duckert i samarbeid med Adrian og Bjørnov. Rollelisten på konsertversjonen av Which Witch inkluderte bl.a. Kjersti Berge og Jahn Teigen – sistnevnte som skremmende troverdig bøddel. To forestillinger på Slottsfjellet i Tønsberg 3. og 4. juli 1990 ble spilt inn og gitt ut som dobbeltalbum under navnet Which Witch på Slottsfjellet. For utgivelsen ble de nominert til Spellemannprisen 1991 i åpen klasse.ref name="SpArkiv"/> Det ble også laget en video som ble sendt på TV nyttårsaften.

London

rediger

Høsten 1992 ble Which Witch satt opp i et teater i Londons West End. Musikalen fikk nådeløs slakt i de fleste britiske aviser etter premieren 22. oktober 1992. Men Which Witch ble spilt 76 ganger og sett av 37 000 før den ble tatt av plakaten. Da hadde den spilt inn 7,5 millioner kroner. Kostnadene var på 19 millioner.

Et britisk filmteam hadde fulgt Which Witch fra planlegging til avslutning, og dette resulterte i en timelang TV-dokumentar som ble sendt på NRK 27. februar 1993. Samtidig ble musikalen gitt ut på plate for tredje gang – denne gang i sceneversjonen fra London. Forhandlinger om nedbetaling av gjeld ble gjennomført samtidig med duoens mest suksessrike turné sommeren 1993. Konsertversjonen av Which Witch ble fremført for mer enn 100 000 tilskuere.

Nye musikaler og musikalsk omstart

rediger

I 1995 forsøkte Dollie de Luxe seg med en helt annerledes musikal enn Which Witch. Denne het Henriette og hennes seks ekte menn og var en humoristisk og lettbeint forestilling. Denne turnerte de med sommeren 1995 for 60 000 tilskuere med et persongalleri som inkluderte Sven Nordin, Helge Jordal og Paul Ottar Haga. 10 000 kjøpte albumet Prinsessens utvalgte, som inneholdt musikk fra forestillingen.

I 1999 kom platen Adrian/Bjørnov. I 2001 deltok Adrian/Bjørnov i kriminalmusikalen Den syngende Frøken Detektiv og mysteriet på Grevly. Den eneste ugivelsen fra forestillingen var en single som ble sendt til radiostasjoner. Sangen om Nancy Drew ble imidlertid inkludert på samleplaten Dollie's beste, som kom i august 2001. Denne samleplaten er det foreløpig siste samarbeidet mellom Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov.

De er blitt nominert til i Rockheim Hall of Fame to ganger, henholdsvis i 2021 og 2024.[12][13]

Albumutgivelser

rediger

Dollie/Dollie de Luxe sin samlede produksjon er i dag tilgjengelig på CD.

Singler

rediger
  • Under snø / Adieu Monsieur (1980)
  • Hypnotisert / Som i et skuespill (1980)
  • 1984 / Pin-up (1981)
  • Det er deg jeg skal ha / For evig (1982)
  • I Want You / Forever (1982)
  • 1984 / "Pin-Up (Japan 1982, engelsk versjon)
  • På gang igjen / La la la (de brutte valgløfters refreng) (1982)
  • On Top Again / Hello Myself Who Are You (Japan 1983)
  • Lenge leve livet / Du og jeg (1984)
  • Life Was Made For Living / Vive la Vie (1984)
  • Wanted / Hit Between The Eyes (1984)
  • Queen of the Night/Satisfaction / On Top Again (1985) 20.-plass i Frankrike, 250 000 solgte eksemplarer.
  • Vilja/Whatever You Want / Everybody Loves A Winner (1985)
  • Carmen/Gimme Some Loving / The Waltz Ariaz (1985)
  • Eternally / Overture (1987)
  • She Devil / Overture (1987)
  • Min hvite mage / Sove i hundre år (1995), 4.-plass på VG-lista.
  • Som en film / Jeg flyter (radio-singel 1998)

Sanger på norsktoppen

rediger
  • "Under Snø" (#3, 1980)
  • "Smil" (#5, 1980)
  • "Hypnotisert" (#3, 1980)
  • "1984" (#7, 1981)
  • "Heltidspappa" (#6, 1981)
  • "Jeg vil ha det sånn" (#1, 1981)
  • "Janteloven" (#8, 1981)
  • "Pin-Up" (#6, 1982)
  • "For Evig" (#7, 1982)
  • "På Gang Igjen" (#3, 1982)
  • "She Devil" (#1, 1987)
  • "Eternally" (#3, 1987)
  • "Love Chant" (#5, 1987)
  • "Invoking Chant" (#1, 1988)
  • "Love Chant/Queen of Dark" (#2, 1990)
  • "2.665.866.756.664 Little Devils (#4, 1991)
  • "Yours" (#4, 1993)
  • "Min Hvite Mage" (#1, 1995)
  • "Sigurd" (#6, 1995)
  • "Sove i hundrede år" (#3, 1996)
  • "Jeg flyter" (#1, 1999)
  • "Nancy Drew" (#2, 2001)

Se også

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Norge i Eurovision Song Contest
1984
Etterfølger