Åpne hovedmenyen

Djóni í Geil

færøysk politiker, redaktør og malermester
Djóni í Geil
Djone Isaksen (C. Holm Isaksen).jpg
Født12. september 1849
Tórshavn
Død20. april 1912 (62 år)
Tórshavn
Barn Petur Alberg, Christen Holm Isaksen
Beskjeftigelse Malermester
Parti Sjálvstýri
Nasjonalitet Færøyene
Utmerkelser Ridder av Dannebrogordenen
Lagtingsmedlem
1882–1885; 1887–1899; 1901–1906
ValgkretsSuðurstreymoy

Djóni í Geil (IPA: [dʒɔunɪ ʊi gail]), døpt Dione Isaksen,[1] (født 12. september 1849 i Tórshavn, død 20. april 1912 samme sted) var en færøysk malermester, redaktør og politiker. Han var medlem av det færøyske Lagtinget og en ledende skikkelse i den tidlige fasen av den færøyske nasjonalbevegelsen og avholdsbevegelsen fra slutten av 1800-tallet.

Familie og yrkeRediger

Han var sønn av møller, klokker, arrestforvarer, bonde og lagtingsmann Poul í Geil (Poul Isaksen) og hustru Anna Elisabeth Sophie Andreasdatter.[2][3] Navnet Geil viser til familiens hus i Tórshavn.[4] Søsteren Elisabeth giftet seg med den skotske evangelisten William G. Sloan, opphavsmann til Færøyenes nest største trossamfunn, Brøðrasamkoman. Også Djónis bror Dia í Geil (Andreas Isaksen) ble nært knyttet til William G. Sloan som venn og forkynner.

Djóni í Geil giftet seg i 1872 med Elisabeth (Bette) Holm, datter av snekker Christen Severin Holm. Hun kom fra en dansk-færøysk slekt der hennes farfar Niels Lassen Holm og farbror Peter Alberg Holm var prester.[3] Blant Djóni og Bettes barn var redaktør Kristin í Geil (Christen Isaksen) og komponist Petur Alberg. Deres sønnesønn Djóni í Geil ble lagtingsmann.[2]

Han fikk sin første undervisning ved kommuneskolen av A.C. Lützen. Han gikk i lære i snekker- og malerfaget hos islendingen Guðbrandur Sigurðsson, som også var foregangsmannen bak flere avholdslag på Færøyene. Ved siden av maleryrket var Djóni í Geil i noen år innrullert i Tórshavns politikorps på Skansin og i mange år klokker i Tórshavns kirke. Han var også kjent som en foregangsmann innen hagebruk og lidenskapelig opptatt av blomster.[3][5][6]

Politisk og organisatorisk virkeRediger

Djóni í Geil ble oppmuntret av nordmannen Asbjørn Kloster til å stifte det første avholdslaget på Færøyene. Denne organisasjonsdannelsen sovnet inn etter bare noen års arbeid, men gjenoppstod i 1878 som Thorshavns Totalafholdsforening. Djóni í Geil var foreningens formann 1891–1893 og 1897–1910. Foreningen ble politisk svært innflytelsesrik og sørget for å danne flere avholdslag rundt i øyriket. De mange avholdslagene stod bak underskriftskampanjene som førte til folkeavstemningen og forbudet av 1907. Djóni í Geil var også redaktør i avholdsbladet Dúgvan, utgitt av Thorshavns Totalafholdsforening.[3][5]

Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy i periodene 1882–1885, 1887–1899 og 1901–1906.[2] Han var også medlem av Tórshavns borgerrepresentasjon og byens bygningskommisjon, sunnhetskommisjon og forlikskommisjon. Det var ingen partigrupper på Lagtinget så lenge Djóni í Geil satt der, men han regnet seg som en frisinnet og radikal venstremann i synet på dansk politikk, og ble en nær støttespiller for Johan Henrik Schrøter.[3] Han var blant innbyderne til julemøtet i 1888, som regnes som begynnelsen for Færøyenes nasjonale vekkelse.[7] I 1901 var han hovedmannen bak etableringen av selvstyreorganet Tingakrossur, som hans sønn Kristin í Geil ble redaktør for.[2][8][9] Selv om han kom til å stille seg på side med yngre selvstyremenn som Jóannes Patursson og Mads Andrias Winther ved splittelsen av nasjonalbevegelsen i 1906, så ble Djóni í Geil aldri noen virkelig partipolitiker.[6][10]

I de siste 3 årene av sitt liv var han for det meste sengeliggende med nyresykdom som følge av giktfeber.[3]

ÆresbevisningerRediger

Han ble i 1912 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen for sin innsats for avholdssaken.[3][11]

En gate, Djóna í Geil gøta, øst i Tórshavn er oppkalt etter ham.

ReferanserRediger

  1. ^ Brandt, Don (2006). «En færøsk samling. Par Excellence». Mere om Færøernes frimærker og historie (dansk). 2. Oversatt av Lars H. Andersen (2 utg.). Tórshavn: Postverk Føroya. s. 323. ISBN 99918-3-190-8. 
  2. ^ a b c d Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 279 og 290. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  3. ^ a b c d e f g «Dione Isaksen». Tingakrossur (nekrolog) (dansk): 1. 24. april 1912. 
  4. ^ Dahl, Árni. «Kristin í Geil (1877–1935)» (færøysk). snar.fo. Besøkt 2. mars 2018. 
  5. ^ a b «Djone Isaksen». Dúgvan (nekrolog) (dansk): 2. 1. mai 1912. 
  6. ^ a b «Djone Isaksen død». Dimmalætting (dansk): 1–2. 24. april 1912. 
  7. ^ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 115. OCLC 33210102. 
  8. ^ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 121–122. OCLC 33210102. 
  9. ^ Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 223. ISBN 99918-0-627-X. 
  10. ^ Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 229–230. ISBN 99918-0-627-X. 
  11. ^ «Ny ridder». Dimmalætting (dansk): 2. 28. februar 1912.