Diskusjon:Sulitjelma gruber

Sulitjelma gruber er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler. Artikkelen har vært kandidat en gang tidligere.

--M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 08:32 (CEST)

Sulitjelma gruber har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 7, 2017.

Sulitjelma 1953

I was working there in the mine. Are you interested in pictures? Do you have conections in Fauske ? Are you familiar with Sagmo and Hanken ? -- Gerdl 13. aug 2010 kl. 13:19 (CEST)

Kommentarer til den nye (2015) utgaven av artikkelen

Produksjon av kobber var også helt fra starten viktig. Helt frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert med tog og båter frem til utskipningshamnen på Finneid. Transporten var hele tiden en kostbar del av driften. Ord brukt tre ganger helt, helt og hele tiden - synes dette blir for ensformig

Oppgangstiden etter andre verdenskrig gikk over i usikkerhet, oppsigelser og rasjonaliseringer av driften, etter at kobberprisene gjorde et kraftig fall i 1975. Forslag - Oppgangstiden etter andre verdenskrig gikk over i usikkerhet etter at kobberprisene gjorde et kraftig fall i 1975, den svekkete lønnsomhet førte til oppsigelser og rasjonaliseringer av driften.

Gruveselskapet eide all grunn i området, samt det eneste transportmidlet. Dermed kunne selskapet forhindre radikale agitatorer, som på denne tiden reiste rundt for å organisere arbeiderne, fra å komme til stedet. (Synes denne setningen ble for tung og omstendelig).

Etter rundt 100 års drift - forslag - I løpet av rundt 100 års drift

Geologer antar at forekomsten er dannet ved vulkansk-eksalative sedimentære prosesser på havbunnen i et forkastningskontrollert basseng under en osean sammenpressing. - Lurer på om noen andre enn geologer er istand til å forstå den setningen!— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Odd Johan Martinsen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Synes du skal skifte om på rekkefølgen mellom avsnittene om geologi og malmforekomster, geologiforklaringene blir for vanskelig å forstå uten meget gode geologikunnskaper, og dermed slutter man å lese! Signert Odd Johan Martinsen

"Da han døde på slutten av 1877" - finn en bedre formulering. Sig - Odd Johan Martinsen

"De rundt 50 personene som allerede bodde ved Langvatn hadde beskjedne krav til transportvei i forhold til moderne industri.[1] Se illustrasjon under avsnittet «kommunikasjon» som viser Sulitjelmas geografiske plassering." - Synes denne opplysningen bryter opp flyten i teksten, når man uansett kan lese om det annet sted i teksten, så blir det smør på flesk som dugger for solen. Sig Odd Johan Martinsen

"Lenger ned er banen som ble bygget beskrevet i eget avsnitt." Synes du kan ta bort denne setningen. Sign Odd Johan Martinsen

Disse ble kalt for sjeidersker. I 1905 var det over 100 personer som hadde dette arbeidet. Denne arbeidsmetoden var lite effektiv sett i forhold til de små og dyrebare partiklene som kisen var. I Sulitjelma skulle det etterhvert vise seg at spesielt metodene innenfor malmknusing, sjeiding, vasking og smelting ble banebrytende. En samlebetegnelse på dette er oppredning, noe som 74 personer arbeidet med i 1905.[12] Kommentar - synes disse tallene virker noe merkelige, hvordan kan det først være 100 sjeidersker, for så i samme året er det 74 personer som jobber med malmknusing, sjeiding, vasking og smelting - her må noe informasjon ha blit borte! Sign OJM

"Knudsenovnen også kalt pyritkonverteren eller i smeltehytten." Sitat fra billedtekst - kommentar - forstår ikke!! OJM

Svært interessant artikkel. En sak som bør arbeides mer med er ingressen, den er for detaljert og lang. Ellers bør dette være en klar kandidat til minst anbefalt artikkel, sannsynligvis også utmerket. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. feb. 2016 kl. 17:17 (CET)

En sak til, det venstrejusterte bilde i ingressen fungerer dårlig, tror det beste vil være å flytte det nedover til hovedteksten, og la det stå uten justering (dvs. høyre som standard). Hva synes AA/UA-general Orland om denne artikkelen? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 14:14 (CET)

Det er et imponerende stykke arbeid. Nesten litt for langt til å fungere helt optimalt som leksikonartikkel. Men i alle fall en udiskutabel AA. Sannsynligvis UA også, men det kan tenkes at noen vil reagere på lengden og detaljnivået. Det er en absolutt kvalitet at man følger kildene tett, som f.eks. Evjen og Rinde i seksjonen om mislykket reetablering. En helt konkret ting: ingressen bør bli kortere; jeg tenker at ca halvparten er nok. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. feb. 2016 kl. 18:31 (CET)

Hei M O Haugen og Ulf Larsen, takker for pene ord, og ja, det har vært mye intenst arbeid med dette i juleferien! Skal vi diskutere noen grep for å gjøre artikkelen kortere, før vi eventuelt starter med nominasjon? Ingressen skal jeg se på, det er en grei melding. Jeg tenker på at noen avsnitt under overskriften Grunnleggelsen av Sulitjelma-samfunnet kan endres. Der det står om legedekningen kan flyttes til Furulund. Avsnittet om skolene kan kanskje flyttes til artikkelen Sulitjelma, og legenden om hvorfor kirken ikke fikk noe spir kan flyttes til Sulitjelma kirke?

Avsnittet Forhandlinger om overenskomst har kanskje for mange detaljer? Videre tenker jeg at avsnittet Direkte aksjon forteller om en enkelt hendelse, men får leseren til å tro at det var mange slike tilfeller. Avsnittet Fritid og kultur har et eget avsnitt om skoleordningen, dette kunne kanskje vært flyttet til artikkelen Sulitjelma? Allikevel er det spennende å fortelle om en fjellbygd med skoletilbud som en større by på denne tiden! De medisinske tilbudene er også langt over hva folk ellers i distriktet hadde. Hva med artiklen Andre verdenskrig? Skulle det vært opprettet en egen artikkel Andre verdenskrig i Sulitjelma, der mye av dette flyttes over?

Tilsynelatende vil kanskje avsnittet Pensjonsordning gi for mye detaljkunnskap, men det sier jo sitt om hva slags parallellsamfunn dette var: Ingen gamle mennesker bodde i Sulis før etter at gruvedriften ble nedlagt! De eldre som flyttet ned til Fauske forventet at kummunens folk skulle vedlikeholde husene og banke tepper. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 18:35 (CET)

Det viktigste for meg er ingressen, da jeg antar det er den som de aller fleste leser. Den bør beskjæres, ideelt sett ser jeg for meg omtrent et skjermbilde på en bærbar PC, nå er den omtrent det doble. Bildet i ingressen bør også vekk, at venstremargen endrer plass gjør lesingen vanskeligere og ingressen bør være så lett tilgjengelig som mulig.

Når det gjelder resten så er jeg generelt åpen for lange artikler, så lenge de holder seg til emnet og da synes jeg egentlig de kan være så lange som noen orker å skrive. Dels tror jeg svært få vil lese annet enn ingressen, men om de gir seg på resten så betyr vel neppe noen titalls sider fra eller til noe særlig, så lenge det er vel innenfor emnet. I tillegg er det vel etterhvert slik at det som ikke er på nett ikke blir lest, kanskje særlig av de vi helst bør prøve å nå ut til.

Så for å oppsummere: Enig med M O Haugen i at ingressen må strammes inn, men i motsetning til han er jeg åpen for en lang artikkel. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 20:33 (CET)

Morn Ulf Larsen, i alle fall bra at vi er enige om at lange artikler er bra, for meg er det nesten umulig å være kortfattet. Nå har jeg redusert ingressen en del, samt flyttet bildet ned. Om hvorvidt teksten videre er innenfor temaet hadde det vært fint om dere andre blir med å vurdere. Det er vel mer snakk om hvor langt ut til siden det skal være interessant å dra med leseren. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 09:18 (CET)

Når det gjelder ingressen så synes jeg den nærmer seg, men slik jeg ser det bør alt som ikke er uomgjengelig nødvendig vekk, som dette: «i Skjerstad kommune, senere Fauske kommune». Det må gjerne nevnes i selve artikkelen, men tror det gir nok mening å fastslå at gruvene lå i Sulitjelma. Samme med «som trodde at han hadde funnet gull», det er vel ellers ikke uvanlig blant de som finner forekomster av kobber. Om du ønsker det kan jeg eventuelt gjøre et forsøk i løpet av dagen på å kutte ytterligere.

Ellers synes jeg strukturen virker grei og jeg ser ikke umiddelbart noe i hoveddelen som jeg synes bør fjernes. Ser at det er noen lenker til Youtube, noen vil kanskje reagere på det, men jeg er stadig mer positiv til Youtube, det ligger veldig mye seriøst stoff der. For min del må denne gjerne fremmes som AA/UA. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 14:28 (CET)

Nå har jeg endret ingressen slik som du antyder. Du må gjerne se om andre setninger er overflødige, men det kan jo også tenkes at andre ting skulle vært med. For eksempel at Sulitjelma var et sterkt forurenset sted, der svovelrøyken rev i nesen. Sikkert en av grunnene til at dette og andre industristeder ble omtalt som «rykende helveter».

Jasså, det er finnes folk som misliker Youtube? Er det på grunn av manglende respekt for opphavsrett? I alle fall er det noen svært morsomme filmer fra Sulitjelma der. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 15:04 (CET)

Tillot meg å fjerne denne setningen: «I avisartikler i samtiden ble Sulitjelma kjent som «Lapplands helvete».». Den må gjerne legges inn i selve hoveddelen. Når det gjelder Youtube så har vel inntrykket hos mange vært at det er lite seriøst, men de siste årene har det blitt lagt ut mye bra der. I artikkel om slaget ved Waterloo har jeg lagt inn fire lenker fra Youtube, blant de foredrag av professor Richard Evans. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 16:05 (CET)

Uttrykket «Lapplands helvete» står nevnt langt ned i artikkelen, så det er med, noe som er viktig fordi det nok er nevnt i annen literattur. Det skal komme en film om forholdene i pionertiden i Sulitjelma, så det er vesentlig at vi beskriver disse tingene. Jeg mener som deg at vi ikke kan droppe lenker til Youtube, det er en mengde gode og seriøse filmer og dokumentarer der. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 16:55 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sulitjelma gruber. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20141217103526/http://www.skiforbundet.no/Documents/Arrangement/utmerkelser/Kongepokalen.pdf til http://www.skiforbundet.no/Documents/Arrangement/utmerkelser/Kongepokalen.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. jul. 2017 kl. 14:08 (CEST)

Referanse til utsagn om gjennværende råmalm i Sulitjelma

Hei Stalverk80, ser at du har satt inn tag om at utsagnet «En mener at det fremdeles ligger elleve millioner tonn råmalm i området», trenger referanse. Men referansen som gjelder for hele avsnittet er nr 9, med kilde som er artikkelen «I bergmannens rike: Sulitjelma besøksgruve og gruvemuseum» fra boken Fotefar mot nord. Husker at jeg var veldig nøye med referansene da jeg skreve dette. Mener du at det et annet tall som gjelder, eller kjenner du til andre opplysninger i mer oppdaterte eller autoritative kilder? Fint om du vil forklare dette her på diskusjonssiden. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 12:45 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sulitjelma gruber. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160416070338/http://www.nags.net/stein/2004/Sulitjelma.pdf til http://www.nags.net/stein/2004/Sulitjelma.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. aug. 2017 kl. 01:12 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sulitjelma gruber. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160817145451/http://arkitekturguide.uit.no/categories.php?cat_id=357 til http://arkitekturguide.uit.no/categories.php?cat_id=357
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160817071847/http://arkitekturguide.uit.no/categories.php?cat_id=358 til http://arkitekturguide.uit.no/categories.php?cat_id=358

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. mai 2018 kl. 23:46 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sulitjelma gruber. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160421231633/http://www.miljostatus.no/Sulitjelma/ til http://www.miljostatus.no/Sulitjelma/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. jul. 2019 kl. 14:07 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sulitjelma gruber. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.tu.no/industri/2012/04/13/apner-for-gjenapning-av-sulitjelma
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160415103759/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/52936/endringshistorie til http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/52936/endringshistorie

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. jun. 2023 kl. 06:36 (CEST)