Diskusjon:Salt (kjemisk forbindelse)

Salt==overksrift 1== Når vi i denne sammenhengen snakker om salt er det vanlig koksalt eller husholdningssalt det dreier seg om; NaCl eller Natriumklorid. Det er nødvendig for kroppen, men kroppens behov for natrium er bare ca 2 gram pr dag. Salt i store mengder er helseskadelig. Gjennomsnittlig saltinntak for nordmenn er ca 8-9 gram pr dag, og alt for mye salt i maten kan føre til helseplager som hjerte- og karsykdommer. Særlig gjelder dette de som fra før av lider av høyt blodtrykk. Men salt fremhever matens smak, og våre smaksceller er svært mottakelige for saltsmaken. Menneskene (og andre dyr) har behov for salt siden det er nødvendig for kroppen: salt opprettholder den livsviktige elektrolytiske balansen mellom våre celler. For å motvirke dehydrering eller uttørking av kroppen vet vi i dag at både vann og salt må tilføres.

Og salt finnes i forskjellige former. I butikken kan vi kjøpe mange varianter, fra natriumredusert mineralsalt via raffinert vakuumsalt til havsalt og gourmetsalt, ofte krydret på forskjellig vis. Bruker man mye salt er nok det første alternativ å foretrekke; salt der en del natrium er byttet ut med kalium eller magnesiumsulfat. Men personlig synes jeg best om det rene danske havsalt fra Læsø, som er utvunnet etter mange hundre år gamle tradisjoner. Rent havsalt idetheletatt er ikke så sterkt, og har ofte god smak.

Salt har vært nødvendig for menneskene siden vi sluttet å spise rått kjøtt og drikke dyreblod – som inneholder salt. Salting var jo også den eneste konserverings¬metoden vi hadde før fryseteknikken ble oppfunnet. At salt har vært viktig ser vi bl.a. i enkelte kulturer der brød og salt fortsatt er tegn på vennskap, skatt på salt var i middelalderen vanlig og en god inntekskilde for fyrster og stormenn i mange land, og i Norge ble landskyld ofte utlignet i salt. Salt har også vært sett på som så verdifullt at det ble brukt som betalingsmiddel; det engelske ord ”salary” kommer fra det latinske ordet for nettop salt. Vi har det jo her i Norge også, f.eks. i ”advokatsalær”.

Når menneskene da for mer enn 10 000 år siden ga opp sine liv som jegere og ble bofaste dekket de sine behov for salt fra forskjellige saltforekomster; saltkilder eller åpne forekomster. Enkelte hevder at salt i sin tid bidro til den sivilisasjon som gradvis vokste fram. Salt forekom jo ikke alle steder der folk bosatte seg, dermed begynte handelen mellom mennesker: salt ble et viktig byttemiddel. Karavaner med salt krysset den gamle verden og brakte andre livsfornødenheter tilbake.

Alt salt er avdampet havvann. Gjennom mange hundre millioner år har elver og bekker rent ut i havet. På sin ferd gjennom landskapet har så forskjellige mineraler blitt revet løs og ført med og gitt havet et saltinnhold som i dag i gjennomsnitt er ca 2,5 – 3,5%. I tillegg til dette har man i dag funnet løse bergarter rike på mineraler på store havdyp, og man antar at sagnet om kverna som sto og malte salt på havets bunn har noe for seg – at det muligens også er mineraler fra disse kilder som har gitt havet dets saltinnhold. Gjennom disse millionene av år har voldsomme omveltninger forandret vår klode; kontinenter er blitt flyttet og snudd opp ned – og havområder er blitt stengt inne under fjell og jord. Vannet har dampet ut, og saltet er blitt tilbake. Slik kan man i dag finne saltforekomster over hele vår klode. Muligens ble Norge til slutt liggende for langt mot nord, her har man til nå ikke funnet salt i mengder som har gjort det drivverdig. Men fra Danmark og sydover, på alle kontinenter, finner man salt i undergrunnen.

Kommersiell utvinning av salt Salt utvinnes i dag kommersielt på tre måter; 1)steinsalt eller gruvesalt, 2)vakuumsalt fra underjordiske saltkilder og salthorster/saltdomer, og 3)ved naturlig inndamping av havvann i grunne saliner i tropiske eller subtropiske områder. Verdens produksjon av salt er i dag omkring 200 millioner tonn. Til Norge importeres år om annet omkring 750.000 tonn. Bare ca 6-7% av dette brukes i husholdninger, mesteparten går til industrien, spesielt kjemisk industri der salt brukes i nær sagt alle typer produkter: plast, papir, såpe, og glass – og til veisalt. Salt benyttes i produksjonen av over 10.000 forkjellige produkter!

1. Utvinning av salt ved gruvedrift i fjell utgjør i våre dager godt over halvparten av verdens produksjon. Fra 1600- tallet av har England og Tyskland hatt mange saltgruver – men den utvilsomt mest kjente i Europa er nok Wielicza i Polen, litt syd for Krakow. Den er i dag den mest besøkte turistattraksjonen i Polen, og var blandt de første på UNESCOs verdensarv-liste. I flere tusen år har saltkilder knyttet til gruva vært kjent, da disse tørket ut begynte man på 1300-tallet å grave etter det dyrebare saltet. Gruva går nå ca 325 meter i dybden, og har i alt nær 250 km med gruveganger og haller. Ikke minst på grunn av det risikable arbeidet i gruva var arbeiderne sterkt religiøse. Ved besøk i gruva vil man se kapeller og helgenfigurer hogd ut i saltstein, det største kapellet på flere hundre m2 har fantastiske skulpturer og relieffer, alt hogd ut av gruvearbeidere gjennom århundrene. Den største hallen benyttes i dag til konserter og andre kulturarrangementer og rommer ca 1000 tilskuere.Wielicza er en fantastisk attraksjon jeg anbefaler på det varmeste å besøke hvis man er i Polen.

Det er fortsatt stor drift i saltgruver, men saltet er i dag lite brukt annet enn som veisalt på grunn av at det ofte inneholder en del forurensinger. Jeg tviler på om man får kjøpt det som konsumsalt i forretninger i Norge.

2. Vakuumsalt derimot er det nok av. Fra saltkilder under jorda pumpes sterkt saltholdig vann opp og kokes under høyt trykk. Disse kilder henter saltet fra underjordiske salthorster eller saltdomer; der de uttørkede saltsjøene ble liggende under jord og grus istedetfor innkapslet i fjell. I Mariager på Jylland finnes en slik kjempemessig salthorst under jorda; tre kilometer i bredden og fem kilometer høy. Salt innkapslet i fjell er uforanderlig, mens salt som ble dekt av stein og grus har gjennom disse hundremillionene av år fått en helt spesiell form som endres kontinuerlig – om bare ørlite grann hvert hundreår. Fordi salt har en mindre egenvekt enn jord og grus slipes saltklumpen langs kantene når grusen siger ned i forhold til saltklumpen (hvis vi kan kalle noe så digert som en klump). Etterhvert får horsten fasong omtrent som en sopp eller dom; stort bredt hode og slankere nedover. Overflaten når opp til grunnvannsnivå, her vaskes saltet bort og gir enkelte steder saltkilder som nevnt over, som f.eks. mange steder i Tyskland og USA. Salthorster finnes mange steder over hele kloden, men det er til nå ikke funnet slike i Norge. Vakuumsalt kalles så pga framstillingsmåten. Tar man ikke saltet direkte fra kilden, bores rør ned i horsten, vann pumpes ned som løser opp saltet, og saltlake opp igjen. Dette renses, uønskede mineraler og sporstoffer felles ut, laken kokes under høyt trykk og saltet blir svært finkornet, meget tørt og rent og inneholder ofte mer enn 99,5% NaCl. Så kan man eventuelt tilsette sunne eller smaksregulerende stoffer, som f.eks. jod, og det er dette salt som har den største omsetning til våre husholdninger. Dette saltet, som er meget rent benyttes også i industrien.

3. Det salt som enkelte steder omtales som ”det sunne saltet” er rent havsalt. Som barn har nok mange av oss ligget på magen ved sjøen om sommeren og slikket salt ut av små pytter i strandkanten, der høyvannet har lagt igjen en skvett vann som har tørket ut i sola slik at saltet er blitt liggende igjen. I prinsippet er det det samme som skjer ved kommersiell framstilling av havsalt. Sjøvannet demmes ved høyvann inn i grunne dammer, saliner. Den stabile varmen får vannet til å fordampe, etterhvert fylles mer vann på dammene, og etter en periodes tørking kan man skuffe saltet opp for hånd eller med svære maskiner. På grunn av den relativt lave varmen fordamper vannet ganske langsomt og gir salt med store krystaller. Og fordi saltet på veien til forbruker bare renses og ikke gjennomgår noen større raffineringsprosess inneholder det alle de mineraler og sporstoffer som finnes i havvannet. Dette er stoffer kroppen trenger. Samtidig er saltet svakere enn vakuumsaltet, med ca 97% NaCl, og det er litt fuktigere slik at smaken kommer mer fram.

Her i Norge, hvor vi har hatt få saltkilder å øse av, har salt fra tidligste tider av vært framstilt av sjøvann som er dampet ut over bål. Slik saltbrenning har foregått nær sagt alle steder langs vår kyst – jfr stedsnavn som Saltkopp, Saltnes osv. På 1600-tallet hadde vi større saltverk i Trondheimsfjorden, ved Bergen og ved Langesund, og mindre sikkert mange flere steder. Men det største ble bygget fra 1739 og utover på Vallø ved Tønsberg. Her graderte man sjøvannet i store graderhus, vind og varme fikk noe av vannet til å fordampe slik at saltlaken hadde en høyere saltgehalt før man hadde det over i store kar for oppvarming og videre fordamping av vannet. Produksjon av salt på Vallø foregikk fra omtrent 1743 til 1853, altså i ca hundre år. Flere virksomheter fulgte etter saltverket, tilsist Esso. På grunn av dette, og ikke minst på grunn av at Vallø ble bombet 25.4.1945, finnes dessverre ingen minner fra det store saltverket. Alt er borte.

— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.90.95.208 (diskusjon · bidrag) 19. sep 2007 kl. 15:28 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Flotte innspill! Du må mer enn gjerne skrive dette inn i artikkelen - hvis det ikke bare er kopi av tekst beskyttet av opphavsrett, da. Når det dreier seg om åpenbare forbedringer og utvidelser av artikler, sånn som her, er det som regel mye enklere å rette opp feil og mangler direkte i artikkelen enn å kommentere endringene på diskusjonssida. Wolfmann 19. sep 2007 kl. 15:34 (CEST)

Norsk saltmangel førte vel på et tidspunkt til at «kjetteren» Hans Nielsen Hauge ble delvis tatt til nåde for å legge saltutvinning på rette steder? Jeg har ikke kilder på det, bare noe jeg mener å huske. Ellers er jeg enig med siste taler. (:-)) --Bjørn som tegner 19. sep 2007 kl. 15:45 (CEST)

salt

Hyggelig at noen leser det jeg skriver. Hans Nilsen Hauge fikk permisjon fra sitt fengselsopphold av kongen, fikk til og med låne 500 RD av ham for å lære nordmenn å lage salt. Dette er litt pussig - for saltverket på Vallø var i 1807 over 50 år gammelt, og hadde drevet med suksess de siste 30-40 år. Skulle tro de kunne det her? Han reiste over Moss til Vallø, hvor han var i tre uker, før han reiste nedover Sørlandet og fikk 300 RD til av kongen, og så startet han et lite saltverk der nede. Leif Erik

Fletting med Natriumklorid

Jeg er imot dette. Natriumklorid er salt, men salt er ikke nødvendigvis natriumklorid. - Soulkeeper 10. jan 2008 kl. 09:35 (CET)

Enig med Soulkeeper. Se her hva Norsk kjemisk selskap skriver. 193.216.225.242 17. jan 2008 kl. 21:04 (CET)

Kanskje 90% av artikkelen "Salt" bør flyttes til NaCl og "Salt" utvides generelt om salter? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.165.94.140 (diskusjon · bidrag) 17. jan 2008 kl. 23:23 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Det må opprettes en Kategori:Salter tilsvarende som enwp. Det finnes tusenvis av dem men de viktigste må ha egen artikkel. NaCl er ett salt som er vanlig, men også f.eks. CaCO₃ er meget vanlig. --SOA 17. jan 2008 kl. 23:29 (CET)

I norsk dagligtale er ordet salt det samme som natriumklorid. Koksalt og steinsalt er også det samme, men steinsalt inneholder for mange forurensinger til å brukes som bordsalt. Koksalt er et avkok av enten sjøvann eller vann fra brønner og borehull ved saltleier og det kan også inneholde magnesiumklorid, kalisiumsulfat, kaliumklorid o.l. Bergsalt kalles for halitt av geologer og mineraloger. Når man omtaler salt i kjemisk sammenheng vil man samle det under tittelen salter. I norske leksikon vil også salt i kjemisk sammenheng stå under salter. Derfor er denne artikkelen en artikkel om salt. Skal man skrive om salter må man opprette en side om salter. I dag 25 12 2008 er salter kun en omdirigeringsside som fører til periodesystemet, et sted den absolutt ikke burde omdirigeres til. Så hvis noen vil skrive om salter skriv det under tittelen salter. Alt som står her som er om salter må enten flyttes eller flettes eller hva man måtte gjøre. Hvis noen andre kan vise til at det ikke er vanlig å omtale natriumklorid som salt og salt i kjemisk betydning for salter, så bør de komme med dokumentasjon før noen rydder opp i denne siden. Jeg har foresten sjekket med flere store norske leksikon, og alle skiller mellom salt og salter på samme måte.Kittil hagen 25. des 2008 kl. 17:13 (CET)

Jeg vet at det er konsensus for å skrive oppslagsordene for organisme-grupper i flertall, men gjelder dette også for grupper av stoffer og andre fenomener? I så fall burde det vel vært «metaller» og ikke metall, «syrer» og ikke syre, «naturlige satellitter» og ikke naturlig satellitt, osv. - Soulkeeper 25. des 2008 kl. 17:45 (CET) (PS: Jeg har nå rettet omdirigeringen salter så den peker på artikkelen salt. - Soulkeeper 25. des 2008 kl. 18:30 (CET))

Jeg sjekket akkuratt med Gyldendals store konversasasjonsleksikon Aschehougs konversasjonsleksikon og Hjemmets hele norges leksikon, og alle tre skriver metaller istedet for metall og syrer istedet for syre. Det samme gjorde det i det svenske Kemiskt hand-lexikon fra 1883 med metaller og syror, og i det danske Salmonsens konversationsleksikon Anden Udgave 1915- 1930 syrer og metaller. Ut fra dette kan virke som at det er riktig å skrive tittelen på alle slike artikler i flertall. Det høres riktigere ut og man unngår forvirring, syre er jo nogså en plante eller plantegruppe. Man bør ihvertfall følge norsk eller skandinavisk encyklopedisk tradisjon så lenge det er fornuftig, selv om det er vanlig å bruke entall på engelsk. Finnes det en plass man kan foreslå å la det bli standard å skrive tittelen på artikler som her er nevt i flertall, slik at alle kan bli enige? Kittil hagen 25. des 2008 kl. 19:50 (CET)

Jeg gjetter på at diskusjonssiden til Wikipedia:Navnekonvensjoner er rett sted. - Soulkeeper 25. des 2008 kl. 21:06 (CET)

Eventuelt Wikipedia:Tinget siden det kommer til å berøre mange artikler, og man skal ikke se bort ifra at «alle» vil ha et ord med i laget. - Soulkeeper 26. des 2008 kl. 21:34 (CET)

Artikkelen koksalt med kjemisk formel natriumklorid (NaCl) ligger riktig plassert nå. SOA 17. okt 2009 kl. 09:25 (CEST)

Wikipedias artikler om «salt»

Ser ikke ut som om fjorårets diskusjon førte til noen endelig avklaring. Prøver på ny frisk

«Salt» defineres både

• kjemisk (ioneforbindelse, «en kjemisk forbindelse bestående av krystalliserte ioner», typisk både NaCl (natriumklorid), CaCl2 (kalsiumklorid og CaCO3 (kalsiumkarbonat)
• etter framstilling/opprinnelse, typisk «havsalt»/«sjøsalt» vs «bergsalt»/«mineralsk salt»/«gruvesalt»/«stensalt»/«Halitt»
• etter bruk «koksalt», «bordsalt», «grovsalt», «veisalt»

Artikler vi har som jeg har funnet:

• salt (lenker hit - handler både om «ioneforbindelser» (kjemisk) og koksalt (matsalt, bordsalt etc etc). Dekker (om enn noe rotete) både kjemi, historie, bruk og utvinning.
• Koksalt (lenker hit - salig blanding av ernæring, veisalting og naturlig forekomst.
• Halitt - konkret og grei, men ekstremt kort (en setning + infoboks)
• Mineralsalt - nyoppprettet, også en salig blanding

med omdirigeringer:

• havsalt -> salt
• salter -> salt
• bordsalt -> Koksalt
• NaCl -> Koksalt
• Natriumklorid -> Koksalt

Sodiumklorid -> Koksalt

• veisalt -> Kalsiumklorid

Relatert

• Salinitet
• Salting
• Halogenid
• Saltløsning

Vi trenger åpenbart en opprydding her, men jeg vet ikke i hvilken ende vi skal begynne. Først og fremst bør vel salter (kjemisk gruppe - en:Salt_(chemistry) skilles fra det som i dagligtale kalles «salt» (en:Salt kok-, bord-, matsalt). Natriumklorid bør vel være eget oppslagsord. Eller noe slikt. Føler meg rimelig saltet etter å ha prøvd å få hode og hale på dette, poster på denne diskusjonssiden med melding på Torget, slik at andre og klokere hoder kan bidra her. Finn Rindahl ^disk. 16. okt 2009 kl. 20:48 (CEST)

Jeg skal prøve å få ordnet dette en eller annen gang, men kan ikke love akkurat når det skjer. Akkurat nå er jeg opptatt av andre emner, som første- og andre verdenskrig. Men jeg skal etterligne (oversette) artiklene fra engelsk Wikipedia, slik at vi får en lignende (kategori)struktur som den. Du har rett i at det er mye rot her, det trengs virkelig en kraftig opprydning - ikke bare søksordene, men også kategoristrukturen og selve artiklenes faglige innhold (som forøvrig er veldig varierende og stort sett svakt) trenger løft. Mvh Sandip90 16. okt 2009 kl. 22:05 (CEST)

Bra jobba gutter. Kjemi er et stort fagfelt der jeg har lagt inn mange kjemiske forbindelser men fremdeles er artiklene tynne og kategoriene ofte tomme. SOA 17. okt 2009 kl. 09:23 (CEST)

Vel, takk for det SOA, men så langt har jeg bare bidratt med en situasjonsbeskrivelse og Sandip90 med et løfte om å «prøve å få ordnet dette en eller annen gang» . -- Finn Rindahl ^disk. 17. okt 2009 kl. 14:35 (CEST)

Jeg kan også forsøke å bidra litt her, men jeg må nok si «en eller annen gang» jeg også. Eller la oss si «på sikt», for dette er ikke gjort over helga (i alle fall ikke for meg). Jeg setter det opp som et forslag til juleprosjekt for meg selv! Bitjungle 18. okt 2009 kl. 18:17 (CEST)

Er begrepet «salter» mangfoldig nok til at vi kan ha en hovedartikkelen Salter da? Da kan jo denne være basert på en:Salt (chemistry). I artikkelen salter kan Salt være en av mange salter, som fortjener egen artikkel på linje med en:Salt. Veisalt er vel kun en anvendelse av salt. Ssu 18. okt 2009 kl. 18:37 (CEST)

Enig med Finn Rindahl at det bør være et skille mellom kjemisk gruppe koksalt og salt som i dagligtale som et av de eldste mattilsetningene som finnes i menneskehetens historie i og med at salt ble benyttet allerede i steinalderen. Slik som artikkelen er lagt opp nå er de historiske og kulturelle elementene utelatt, og det passer heller ikke å legge dem inn. Eksempel: I det antikke Hellas mottok gjesten salt og brød som syboliserte livet og hellig gjestefrihet. Det latinske ordet for salt, sal, betyr helse (Schivelbusch: Paradiset, smaken og fornuften, Pax 1981). Cicero uttalte at man ikke kunne stole på en mann før man hadde spist salt med ham. Salt oppbevarer ikke bare mat, men bevarer vennskap (Notaker: Gastronomi, Aschehoug, 1987). Like tragisk er det at denne diskusjonen ikke har bevegd seg videre siden 2009! --Finn Bjørklid (diskusjon) 4. aug. 2023 kl. 21:41 (CEST)

Foreslår endringer.

Jeg foreslår noen endringer i artiklene om salt:

• Sletting av mineralsalt. (Flettet til Koksalt)
• Fletting av seksjonen salt#utvinning til koksalt#kjemisk informasjon.
• Flytting av salt til salter
• Opprette pekerside på salt.

--Kristoffer hh (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 21:31 (CET)

Forslaget er oppdatert--Kristoffer hh (diskusjon) 13. mar 2012 kl. 19:55 (CET)

Bra at du tar tak i dette – denne artikkelen trenger definitivt opprydning! De to første punktene er jeg helt enig i. Det siste punktet likte jeg først ikke, men etter å ha tenkt litt på det begynner jeg å snu. Det burde ihvertfall føre til færre misforståelser. Jeg må tenke litt til... – Danmichaelo (δ) 23. mar 2012 kl. 15:36 (CET)

Ser også at det tredje punktet kan være problematisk. Jeg føler at man kan fjerne punktet hvis man får en mer tydelig henvisning til koksalt.--Kristoffer hh (diskusjon) 4. apr 2012 kl. 21:18 (CEST)

Nå må vi ikke bli så Wikipedia-tekniske at vi glemmer at artikler skal ha det navnet som de fleste forventer å finne dem under. Salt er absolutt dette navnet og Salt må derfor være hovedartikkelen. Det betyr ikke at det kan være underartikler som koksalt og lignende. --Finn Bjørklid (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 16:02 (CEST)

Jeg foreslår å opprette en pekerside på navnet Salt. Jeg tror det blir mest ryddig.--Kristoffer hh (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 16:41 (CEST)

Jeg har opprettet pekersiden Salt (andre betydninger) og flyttet Salt til Salt (kjemisk forbindelse) og laget omdirigering fra Salt til Koksalt som er den vanligste bruken av ordet Salt. M14 (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 09:29 (CET)