Wikipedia

Diskusjon:Global oppvarming/Arkiv 3

< Diskusjon:Global oppvarming
Siste kommentar: for 1 år siden av InternetArchiveBot i emnet Endret eksterne lenker
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Diskusjon:Global oppvarming. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 35 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jun. 2017 kl. 22:10 (CEST)

Oversatt siste illustrasjon rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Har nå fått oversatt den siste illustrasjonen, så alt av illustrasjoner skal være oversatt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 16:36 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 17 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. jul. 2017 kl. 22:43 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. aug. 2017 kl. 22:43 (CEST)

Utsagn i innledning rediger

Siste innlegg: for 6 år siden19 kommentarer7 personer deltar i diskusjonen

Det står i innledningen at «FNs klimapanel (IPCC) rapporterte i 2014 at forskere var mer enn 95 % sikre på at den globale oppvarmingen er forårsaket av menneskelige utslipp av klimagasser». Er ikke dette en litt drøy påstand? Og er det tilfellet at klimapanelet mener at klimaendringene utelukkende er forårsaket av mennesker?--Ezzex (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 01:47 (CEST)

Det fremstår som propaganda. Spesielt siden det speiles på forsiden av Wikipedia.--Ezzex (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 13:29 (CEST)
Ifølge den engelske artikkelen skrev IPCC "It is extremely likely that human influence has been the dominant cause of the observed warming since the mid-20th century." i 2013. Utsagnet står selvsagt for IPCCs regning, men å oversette "extremely" eller "95 %" med "ganske" er ingen forbedring. - 4ing (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 13:39 (CEST)
Dette kalles kompromiss. Påstandene om 95 og 97 prosent sikre har vært under en del kritikk og da må man unngå å være så bastant. Artikler av en sånn kvalitet, og som atpåtill får «lyse» på forsiden med sitt budskap, bør være noe mer nøytral i sin beskrivelser. Klimapanelet ikke alfa og omega i dette spørsmål. Det er mange problematiske sider ved denne sak. Blant annet solstråling og kuldeperioder i tidligere tider osv.--Ezzex (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 13:46 (CEST)
Hvis vi skal sitere klimapanelet, så må vi sitere det de sa. Å dempe ordlyden i sitatet blir WP:OR og sitatfusk. Hvis utsagnet har fått notabel kritikk, får heller kritikken taes med i tillegg. - Soulkeeper (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 13:51 (CEST)
Det blir feil å oversette extremely med ganske, det bør minst stå svært sannsynlig eller veldig sannsynlig. Ulf Larsen (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 13:53 (CEST)
Jeg synes uansett at deres utsagt ikke bør får lyse på forsiden. Det bør flyttes lenge ned. Jeg mener det er mye propaganda ute å går i klimasaken og vi på wikipedia er dessverre med på å videreføre mye dette.--Ezzex (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 13:55 (CEST)
Artikkelen om global oppvarming er oversatt fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Der har den blitt diskutert opp og ned (over 70 arkiverte sider), resultatet er altså en solid bearbeidet artikkel, med et stort kildetilfang. Det er mange som synes mye om klima og global oppvarming, denne artikkelen er et bidrag til å skaffe seg kunnskap. Jeg kommer ikke til å gå inn i noen redigeringskrig her (jeg har bidratt så mye til artikkelen at det blir feil) men om Ezzexs omskriving blir stående mener jeg det gir et dårlig bidrag til artikkelens troverdighet. Ulf Larsen (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 14:02 (CEST)
Sitat (også meningssitat) skal være nøyaktige og beholde presisjonen som brukes i kilden. Når det gjelder IPCC og hva de legger i de enkelte frasene er dette gitt, se for eksempel w:en:IPCC Fifth Assessment Report#Summary for Policymakers. — Jeblad 4. sep. 2017 kl. 14:17 (CEST)
Troverdigheten blir ikke mindre av at man demper svært sterke påstander i en artikkel hvis tema inneholder såpass mye usikkerhet at det noen ganger grenser til spådomskunster (alle værfenomener synes å ta disse klimaendringene til sin inntekt, nå siste Harvey). Og det bortforklarer heller ikke det faktum at wikipedia, med «95 % sikkerhet» er, er med på å videreformidle en godt del propaganda med denne artikkelen. Synd at dere valgte å ha en slik omstridt sak på forsiden. Vi har nå kanskje gjort oss til et utstillingsvindu for de mest ihuga miljøvernerne og klimatilhengerne. Skal ikke forundre meg om wikipedia (sikkert wikimedia) nå blir "belønnet" en eller annen pris fra disse mijøorganisasjonene - for å ha frontet deres syn.--Ezzex (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 14:43 (CEST)
Troverdigheten blir mindre av at man klusser med sitater. - Soulkeeper (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 15:01 (CEST)
Hvis noen klarer å uttale seg med like stor faglig tyngde som IPCC, om at «ganske sannsynlig» er riktigere enn «ekstremt sannsynlig» («extremely likely»), og blir sitert i tilsvarende fora, så kan det sikkert tas med i artikkelen. Inntil det skjer så bør IPCC brukes som kilde og sitering bør være nøyaktig. Nå står det «ganske sikre» på forsiden, men uten å vite mer om hvilket utsagn dette bygger på så er det vanskelig å si om det er sitatfusk. Hvis dette skal være en kopi av artikkelen så er det i beste fall uriktig. Jeg har tilbakestilt slik at oppslaget er i samsvar med det IPCC faktisk har rapportert. — Jeblad 4. sep. 2017 kl. 16:27 (CEST)

Når det gjelder Ezzexs kommentar «...er det tilfellet at klimapanelet mener at klimaendringene utelukkende er forårsaket av mennesker?» så er det nevnt andre eksterne årsaker til endret strålingspådriv i avsnittet Solaktivitet og Variasjoner i jordas bane, samt noe i avsninttet Klimaendringer før og nå. Spørsmålet er interessant, og jeg kommer til å være på utkikk etter gode kilder som eventuelt kan belyse dette mer. Imidlertid tror jeg kanskje dette hører vel så mye hjemme i artikkelen Klimaendring.
Når det gjelder regler for sitater, pålitelige kilder og oversettingen er jeg helt enig med Jeblads kommentarer. Det som var viktig for meg under oversettingen var å være mest mulig tro mot den orgimale teksten. Artikkelen er svært mye diskutert og gjennomarbeidet på engelsk WP, derfor var det nok fornuftig å dra nytte av deres store nedlagte arbeid, se Ulf Larsens kommentar lenger opp. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 20:15 (CEST)

Jeg mener at artikkelen i for stor grad bærer preg av å være et utstillingsvindu for klimatilhengere. I innledningen står det blant annet at «Forventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer.» Dette ligner en helgardering. Man ramser opp en rekke scenario som kan inntreffe der alskens avvik tas til inntekt for menneskeskapte endringer. Det er ikke mange årene siden jeg hørt at konsekvensen av klimaendringer var et varmere klima, deretter endret "de" det til et kaldere klima... deretter mer ekstremvær. Ørkenspredningen var det mye snakk om på 1990-tallet, men i langt mindre grad de siste 15 år. Er dette problemet borte?? Virker slik! Påstander om klimaendringer, og det at de kan være menneskeskapte, bør tas alvorlig, men ikke settes på en slik pidestall som det man her opplever.--Ezzex (diskusjon) 4. sep. 2017 kl. 23:25 (CEST)
Når det gjelder innledningen Forventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer.», så skal alt dette dekket av referanser, stort sett klimapanelets offisielle rapporter, uten at jeg har kontrollert nøye. Dette synes både jeg som oversetter, og de som opprinnelig skrev artikkelen i engelsk WP må tas med. At dette er en helgardering får stå som Ezzexs personlige mening.
Ezzexs innvending «Det er ikke mange årene siden jeg hørt at konsekvensen av klimaendringer var et varmere klima, deretter endret "de" det til et kaldere klima... deretter mer ekstremvær. Ørkenspredningen var det mye snakk om på 1990-tallet, men i langt mindre grad de siste 15 år. Er dette problemet borte??», har jeg følgende kommentar til: Har du oversikt over klimapanelets hovedrapporter og hvordan de har endret offisielle uttalelser? Om det refereres til utsagn fra media, organisasjoner og forskningsrapporter, så er det vel ikke noe som bør tillegges så mye vekt, tross alt er det klimapanelet som skal danne konsensus. Forskningen som gjøres på disse feltene er svært omfattende og klimapanelet sammenfatter og vurderer usikkerhet i det samlede tilfanget av forskning. At spesielt media og miljøorganisasjoner ikke alltid kan tas like alvorlig er vel en kjent sak. Dermed blir gjerne utsagn i forskningen forsterket uten å ta med usikkerheten, eller at det ikke nevnes noe om manglende konsensus. På den annen siden er det nok svært vanskelig å formidle kunnskap om dette uten også å forenkle.
Slik som jeg har fått forståelse av det du nevner over, så er det ikke helt usannsynlig at enkelte regioner kan få lavere gjennomsnittlige temperaturer i fremtiden. Eksempel er en eventuell svekkelse av Golfstrømmen som kan gi lavere temperaturer i Nord-Europa. Her mener jeg å huske at klimapanelet har påpekt stor usikkerhet og sprikende forskningsresultater. Mer ekstremvær mener jeg at en hele tiden har holdt fast med, selv om det er hyppighet over mange år som er en indikasjon på en sammenheng med global oppvarming. Ørkenspredning er jeg usikker på, men reduksjon av jordens vegetasjon har nok hele tiden vært en konsekvens med uheldige virkninger. Imidlertid er det alarmerende når det amerikanske landbruksdepartementet har fremlagt en stor rapport om at skoger i USA kan bli en nettobidragsyter til karbonutslipp rundt 2050. Se rapporten her Effects of Climatic Variability and Change on Forest Ecosystems.
Artikkelen har tatt med en hel del andre rapporter og studier enn de Klimapanelet står bak, noe som nok er relevant for å vise at det er spredningen og usikkerheten i den vitenskapelige kunnskapen. Noe som igjen vi som er borgere i verden kan ta med oss som en usikkerhet for hva fremtiden vil bringe. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. sep. 2017 kl. 17:09 (CEST)

Ingressformuleringa som Ezzex refererer til, er dessverre upresis og feil. I brødteksten står det mer korrekt og med referanser: «FNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet.» Den bastante teksten i ingressen bør endres. Hilsen GAD (diskusjon) 5. sep. 2017 kl. 22:35 (CEST)

Dette endrer jo en del siden teksten i artikkelen mer enn antyder at klimaendringene er forårsaket av menneskelig aktivitet alene.--Ezzex (diskusjon) 5. sep. 2017 kl. 23:41 (CEST)
Er vi ikke nå i gang med den samme diskusjonen som lenger opp i dette kapitlet? Gå til brødteksten å se på fotnote 47. Der står det blant annet «ekstremt sannsynlig=95-100 %», hvordan blir det da upresist og feil å bruke de numeriske verdier istedenfor ordene «ekstremt sannsynlig»? Eller er det teksten «at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken», som ønskes tatt med i ingressen? Jeg er forsåvidt enig i at denne nyansen er relevant å inkludere også i ingressen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. sep. 2017 kl. 18:53 (CEST)
Har endret ingressen ihht GADs kommentar over. Ber at mal fra ingress fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 8. sep. 2017 kl. 21:00 (CEST)

Ny rapport, langsommere oppvarming rediger

Siste innlegg: for 6 år siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen

Det har kommet en ny rapport som åpner for at oppvarmingen skjer langsommere enn tidligere antatt, se «God nyhet fra klimaforskerne gir medietrøbbel» fra yr.no. Foreslår at vi lar det ligge litt før det eventuelt innpasses i artikkelen. På den ene siden bør artikkelen reflektere det mest sentrale om emnet, samtidig bør vi være forsiktig med å åpne for en daglig oppdatering, det tror jeg kan føre galt avsted. Ulf Larsen (diskusjon) 24. sep. 2017 kl. 15:32 (CEST)

Hei Ulf Larsen, fint at du er opptatt av denne artiklens ve og vel. Ja, jeg tror at bare noe som ligner «daglig oppdatering» blir både utmanende og ikke noe Wikipedia skal ta på seg. Det er en grunn til at Klimapanelet er brukt så mye som referanse i denne og lignende artikler, nemlig at det er dem som tar den store jobben med å danne konsensus. Jeg tror vi kan si at det publiseres enormt mye rundt dette, og resultatene spriker også en hel del. Jeg tenker at artiklene vi skriver må basere seg først og fremst på det som er konsensus, så få vi heller litt nøkternt beskrive ytterpunktene, samt si at dette utgjør en usikkerhet og en risiko. Så jeg tor ikke vi skal hoppe på denne artikkelen som yr.no nevner, men heller forsøke å ta en overhaling når neste hovedrapport fra Klimapanelet utgis. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2017 kl. 16:03 (CEST)

Feil i referansene rediger

Siste innlegg: for 6 år siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen

Referanse 228 og 248 er det feil i, er det kanskje noe Soulkeeper kan fikse? Ulf Larsen (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 10:16 (CEST)

Det var noen parametere som måtte oversettes til norsk. Men verken chapter eller kapittel fungerte i {{kilde www}}, så jeg slo det sammen med tittel. - Soulkeeper (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 12:18 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. okt. 2017 kl. 03:22 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. nov. 2017 kl. 07:40 (CET)

Stadig vanskeligere å lese FNs klimarapporter rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

En interesang artikkel fra 2015. Klimaforskningen blir stadig mer kompleks, etter som den takler flere og flere fenomener og forsøker å gi forutsigelser i større og større detalj. Alt dette skal oppsummeres i disse rapportene. Forskergruppen fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Italia har analysert både IPCC sine rapporter – og artikler om klima i flere aviser og tidsskrifter. De konkluderer med at tonen i mediene generelt er mer pessimistisk enn i FNs egne klimarapporter.--Ezzex (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 13:26 (CET)

Rapport fra Statoil om to-gradersmålet rediger

Siste innlegg: for 5 år siden5 kommentarer3 personer deltar i diskusjonen

Sjekk denne:

https://www.equinor.com/en/news/07jun2018-energy-perspectives.html

Noe som bør innpasses i denne artikkelen, eller andre? Hva tror Frankemann? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jul. 2018 kl. 23:39 (CEST)

Jeg har problemer med å se at dette kan brukes som en uhildet kilde for noe som helst, med unntak av Statoil sine offisielle meninger. — Jeblad 8. jul. 2018 kl. 00:20 (CEST)
@Ulflarsen:@Jeblad: Jeg har tatt en titt på rapporten som ser ut til å være omfattende, men være fokusert mot Statoils aktivitet. Ser heller ikke ut til å være noen referanser til annen forskning, men den er ryddig og opplyser tydelig om dette, se side 59. Mulig at den uansett kan lede mot interessante perspektiver, slik at en kan lete i annen litteratur der aktuelle forhold er belyst. Mulig at jeg senere titter litt mer nøye på den. Jeg tror at Jeblad har rett i at denne artikkelen brukt som referanse dirkete, først og fremst er egnet for artikkelen om Statoil, eller andre artikler der deres syn skal legges frem. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 22:16 (CEST)
Det er godt mulig at rapporten hverken passer inn her eller andre steder. Grunnen til at jeg la den inn er at det synes spesielt interessant at et oljeselskap så tydelig oppgir at målet mht. å begrense oppvarming ikke kan nåes uten vesentlig sterkere virkemidler. Med andre ord, mindre salg av olje. Følgelig er det et ganske interessant sprik mellom selskapets kortsiktige interesser (salg av olje), med samfunnets langsiktige (begrense salg av olje for å nå to-graders målet). Ulf Larsen (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 09:27 (CEST)
@Ulflarsen: Da har du lest mer enn meg. Enig i at dette kan være et interessant poeng. Jeg foretrekker å ta med slik informasjon som et relevant bilde i høyre marg, der slike litt kuriøse opplysninger blir billedtekst. Skal forsøke å ha dette i minne. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 15:50 (CEST)

Ny tekst i avsnittet Klimagasser rediger

Siste innlegg: for 5 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

En anonym bidragsyter har under underkapittelet Klimagasser satt inn teksten: «Sistnevnte gjelder spesielt torvmyrer, som på tross av at de bare dekker 3% av planetens overflate inneholder 30% av all karbondioksid som er lagret i jorden, dobbelt så mye som alle verdens skoger til sammen.» Dette tenker jeg passer godt inn i avsnittet, men er uansett veldig usikker på riktigheten av begynnelsen av setningen, altså at arealbruksendringer som gjelder torvmyrer bidrar spesielt mye til klimagsssutslipp. Jeg ser på kilden og setningen det er referert til står slik «Peatland soils are rich in carbon. Globally, peat soils cover 3% of the world’s surface yet they contain 30% of the world’s soil carbon, twice as much as the world’s forests», altså sier ikke kilden at skader på torvmyr globalt sett utgjør et stort bidrag. (Selv om det uansett kan bety mye i mange regioner.) Tillater meg å gjøre en lettere omskrivning.

Denne setningen: «Torvmyrer er imidlertid er naturtype som faller utenfor vernereglene i Norge og tas ikke med i klimaregnskapet» er ikke så relevant. Årsaken er at Wikipedia er et internasjonalt leksikon. Norske forhold ikke så relevante i en så brett anlagt artikkel som dette. Denne setningen passer bedre inn i andre artikler om norske forhold vedrørende naturforvaltning eller klimapolitikk.

Håper at du som skrev dette med IP-nummer (84.210.7.162 ) som identitet, leser dette og er enige med mine vurderinger. Om ikke, er du selvsagt velkommen til å diskutere dette, og helst på denne siden. Om du registrerer deg som bruker blir det lettere å delta i diskusjoner.
Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 19:31 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 5 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 13 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. jul. 2018 kl. 14:56 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 5 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. okt. 2018 kl. 22:45 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 5 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. apr. 2019 kl. 03:26 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 5 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. apr. 2019 kl. 10:10 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 4 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 9. mai 2019 kl. 22:36 (CEST)

Begrepet "ekstremt sannsynlig" rediger

Siste innlegg: for 4 år siden7 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen

Er dette et begrep som vi her på wikipedia burde bruke?? Vi skal jo unngår blomsterspråk og andre sterke adjektiver. "Meget" eller "svært" burde være tilstrekkelig. "Ekstermt" er et ord som ikke høre hjemme i en leksikal tekst, spesielt en som har fått utmerket-stempel. Dette omhandler jo også et felt som i allefall liker å tenke på seg selv som vitenskaplig.--Ezzex (diskusjon) 23. sep. 2019 kl. 15:20 (CEST)

Hei Ezzex, ta en titt på dette avsnittet: Begrepsavklaringer – konfidens og sannsynlighet i artikkelen om konsekvenser. Der kan du se at «Ekstermt sannsynlig», og flere andre klassifiserte begreper, er et forsøk på mest mulig direkte oversetting fra engelsk. Altså oversetting av klimapanelets termer til norsk. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. sep. 2019 kl. 17:35 (CEST)
Ut i fra den siden du viser til så synes jeg at andre begrep er mer passende. "svært sannsynlig" er et bedre og mer edruelig begrep. "Ekstremt" viker å ha blitt plassert der som en slags reservebruk. Jeg mener å ha hørt tall som 95% og 97% anng. forskere og klimaendringer. Da synes jeg "svært sannsynlig" burde holde.--Ezzex (diskusjon) 23. sep. 2019 kl. 17:57 (CEST)
Et problem i så fall er at «svært sannsynlig» allerede er benyttet som oversetting for begrepet «Very likely» (90-100 % sannsynlig). Det er da nærliggende å oversette «Extremely likely» til «Ekstermt sannsynlig» (95-100 % sannsynlig). Se ellers side 41 rapporten som er brukt som kilde i avsnittet Begrepsavklaringer – konfidens og sannsynlighet: Teknisk sammendrag. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. sep. 2019 kl. 18:52 (CEST)
Problemer at bruken av slike ord ikke hører helt hjemme i et lekiskon. Det er kanskje ekstra upassende i en artikkel som berører vitenskapelig tema. Ekstremt er nesten et lammende kraftutrykk som ikke gir så mye rom for ettertanke og refleksjon.--Ezzex (diskusjon) 23. sep. 2019 kl. 19:22 (CEST)
Ville vært enig om det var oss wikipedianere som hadde tatt slike ordvalg i artikkelen, men her er uttrykket satt i kursiv med parentes som nevner det engelske uttrykket. Det er dessuten en fotnote med sitat for å forklare klassifiseringen for grader av sannsynlighet som klimapanelet bruker. Dermed kan det knapt være noen tvil om at dette er ordbruk hentet fra en helt spesifikk kilde. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. sep. 2019 kl. 21:29 (CEST)
Ser at Gabriel Kielland tilbakestilte Ezzex sin endring av «Ekstermt sannsynlig» til meget sannsynlig. Takk til Gabriel Kielland for endringen til opprinnelig tekst. Selv ville jeg ikke ha turt endret dette og etterpå blitt beskyldt for å ha startet en redigeringskrig. Når visse termer er benyttet og satt inn i et system blir det uoversiktlig/galt å finne på andre termer. Synes ikke noe om at Ezzex foretar denne typen endringer av en artikkel jeg og mange andre har lagt ned svært mye arbeid i. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2019 kl. 19:52 (CEST)

Skremselspropaganda rediger

Siste innlegg: for 4 år siden3 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen

Hele denne artikkelen fremstår som skremselspropaganda. Jeg har lest den forholdsvis omfattende innledningen av artikelen og jeg ser ingenting om eventueller fordeler ved påstått økt temperatur på kloden. I nedre del av innledningen står det at "klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år". Det det kan ingen vite noe sikkert om. Ingen kan spå så langt inn i fremtiden. Dette er useriøst.--Ezzex (diskusjon) 24. sep. 2019 kl. 14:41 (CEST)

Hei Ezzex, kan være enig med at artikkelen er skremmende, men sterkt uenig med at den er propaganda. Alt er nøye underbygget med referanser, stort sett til FNs klimapanels rapporter. Bedre «maskineri» for å lese og vurdere de tusenvis av vitenskapelige artikler som publiseres hvert år om klimaendringer finnes neppe. Har verdens regjeringer fått etablert og finansiert denne organisasjonen for å vurdert klimaforskingen, så finnes det neppe noe bedre vi kan referere til. Vår oppgave som wikipedianere er verifisering, mens fakta, forskning og vurdering av graden av konsensus må være oppgaven for universitetene, akademiene, etc.
At det finnes positive virkninger for visse samfunn og regioner av global oppvarming kan du har rett i. Det er også nevnt i den større artikkelen Konsekvenser av global oppvarming. I realiteten er det nok få forskere som mener at det i sum vil være noen større fordeler for noen som helst. Hva gjør det f.eks. om et land får større landbruksproduksjon, om det oppstår konflikter og/eller kommer flyktninger fra andre deler av verden (se Sosiale konsekvenser av global oppvarming)? Med andre ord er dette en nyanse som det er for liten relevans å neven i ingressen. På nettet finner du meget seriøse artikler om dette temaet.
Når det gjelder sitatet «Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år», så har dette en referanse lengre ned i artikkelen. Dette har jeg lest ganske mye om. Her er det mange artikler som beskriver havets opptak og omdanning av karbondioksid (det organiske- og uorganiske karbonpumpen), konsensusen om dette mener jeg er meget stor. Når man er begynt å «tukle» med det store karbonkretsløpet så må man vente lenge før naturen ordner opp på egen hånd. Bare tenk på den tiden det har tatt å danne kull, olje og gass.
Til slutt: Legg merke til at hele artikkelen er oversatt fra engelsk wikipedia. Der hadde man store diskusjoner om innholdet. Gå til diskusjonssiden på den engelske artikkelen, så kan du sette deg inn i hvordan de kom frem til enighet om innholdet. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. sep. 2019 kl. 19:43 (CEST)
Ok, det var i allefall et edruelig svar. Jeg stiller meg nok fremdeles noe tvilende til deler av klimaendringene. Jeg er nok spesielt skeptisk der jeg ser tydelige politiske slagsider og tenker at vedkommende person (eller gruppe) kanskje primært ønsker makt og innflytelse. Den menneskelige natur spiller nok inn i alt dette. Man får politiske bevegelser - som kanskje utvikler seg i en uheldig retning der målet helliger midlene.
Uansett så synes jeg det spilles "ekstremt mye" (for å bruke et velkjent begrep) på folks frykt for en nært forestående undergang. Og fra hvor kjenner vi det? Gjennom de store verdensreligionene, som i tidligere tider hadde et sterkt grep om massene. Den klimapolitikken som er blitt konkretisert er jo i bunn og grunn en trussel for vanlige folks velferd. Bompengeringene i Norge er ett konkret eksempel. Dette er et system som roses opp i skyene av miljøpartiene, men som setter likhetstanken mange tiår tilbake. De mindre bemidlede utgjør størstedelen av befolkningen og rammes hardest. DE rike går (som vanlig) fri, men det er ikke så viktig siden de altid utgjør en liten elite på 5-10% av befolkningen. Akkurat som på 1800-tallet og videre bakover. Man kan jo også dra noen paralleller til fremveksten av selvbestemt abort på 1960- og 1970. Tilgangen til å ta abort kom noe tidligere, men da kun gjennom nemder. Det var jo tanken om at disse arbeiderklassekvinne kunne ta abort på sosialt grunnlag som var så vanskelig og frastøtende for presteskapet. Overklassekvinnene var på grunn av sine midler og sin families posisjon untouchables - og de utgjorde uansett et lite mindretall. Makten kom av å ha kontroll over underklasse/arbeiderklasse.--Ezzex (diskusjon) 24. sep. 2019 kl. 22:55 (CEST)

En artikkel om areosoler rediger

Siste innlegg: for 3 år siden3 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen

En interessant artikkel om areosoler. Professor Trude Storelvmo sier at idet vi gjør lufta vår renere, så kommer vi også til å midlertidig akselerere oppvarminga fordi vi fjerner den bremsende avkjølinga fra partikler. Hun sier videre at spørsmålet har «plaget oss i flere tiår» og at aerosolene er en ganske stor kilde til usikkerhet i klimaframskrivningene.[1].--Ezzex (diskusjon) 2. mai 2020 kl. 20:06 (CEST)

Hei Ezzex, jeg har sørget for oversettelse fra engelsk slik at vi nå har denne artikkelen: Global dimming. Dessuten har vi denne artikkelen: Aerosol. Begge disse kunne trengt mer arbeid, men for min del har andre temaer blitt opp-prioritert en stund nå. Jeg kjenner til at aerosoler gir usikkerhet for klimaframskrivningene, noe som nok kunne vært belyst bedre i disse artiklene. Mener imidlertid at dette kort har blitt nevnt i flere av de klimarelaterte artiklene jeg har arbeidet med de siste årene. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. mai 2020 kl. 10:47 (CEST)
Ok.--Ezzex (diskusjon) 3. mai 2020 kl. 15:41 (CEST)

En interessant artikkel om pingviners påvirking rediger

Siste innlegg: for 3 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

«Pingviner var klima-verstinger.»[2] ABC Nyheter:

 Lystgass er ikke bare et beroligende middel brukt av tannleger og anestesileger. Det er også en kraftig klimagass. Effekten på global oppvarming er 300 ganger sterkere per kilo enn av CO2. Mesteparten av dagens utslipp av lystgass kommer fra landbruket. Gassen blir dannet når jorda gjødsles. Men nå antyder ny forskning at det slett ikke bare er vi mennesker som lager lystgass med litt for ivrig gjødsling. Resultatene av en dansk undersøkelse viser at kongepingvinen står for betydelige utslipp av lystgass i områder av Antarktis. Utslippene av lystgass er over 100 ganger høyere i de tetteste pingvinkoloniene enn i områder uten pingviner, skriver forskerne i Science of The Total Environment. Men i det globale budsjettet har de svært lite å si, understreker Elberling og co.»

Likevel kan pingvinene muligens sitte med en del av løsningen på klimaproblemene, antyder forskerne i pressemeldingen. Kanskje kunnskapen fra pingvinene kan hjelpe oss med å gjødsle slik at det blir minst mulig produksjon av lystgass fra åkrene våre?» 

--Ezzex (diskusjon) 25. mai 2020 kl. 23:47 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 3 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 20 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. feb. 2021 kl. 06:46 (CET)

Mulig seksjon for personlige tiltak? rediger

Siste innlegg: for 2 år siden3 kommentarer3 personer deltar i diskusjonen

Artikkelen har en seksjon for «Mulige tiltak mot global oppvarming», det som listes er tiltak på myndighetsnivå. Burde vi ikke hatt en seksjon med tiltak på personnivå? Har sjekket på nett og funnet disse oversiktene og artiklene:

https://www.bbc.com/news/science-environment-52719662

https://www.science.org/news/2017/07/best-way-reduce-your-carbon-footprint-one-government-isn-t-telling-you-about

https://www.theguardian.com/environment/2017/jul/12/want-to-fight-climate-change-have-fewer-children

https://www.dw.com/en/carbon-emissions-germany-europe-environmental-research-letters/a-39688915

https://www.vox.com/future-perfect/2020/2/13/21132013/climate-change-children-kids-anti-natalism

Hva tror hovedbidragsyter Frankemann om det? Ulflarsen (diskusjon) 6. sep. 2021 kl. 17:24 (CEST)

Det er mulig, men antagelig ikke lurt å lansere det rett før valget. Her er dewikis tekst via google_translate:

Personlige bidrag Individuelle muligheter for bidrag til klimabeskyttelse finnes i atferdsendringer og endret forbruk med energibesparelser. [321] De mange tiltakene for å redusere CO2 inkluderer:

  • bruk av miljøvennlige transportmidler, spesielt offentlig transport (se også sammenligning av transportmidler),
  • bruk av mer energieffektive enheter (se også energimerke),
  • den optimale innstillingen og, om nødvendig, ettermontering av varmeovner og varmemotorer (motorer);
  • reduksjon av varmeenergi (f.eks. ved installasjon av nye vinduer, varmeisolering av yttervegger, periodisk ventilasjon i stedet for permanent ventilasjon),
  • bruk av varmepumpeoppvarming, termisk solenergi, geotermisk energi og tre i stedet for fossilt brensel for oppvarming og varmtvannsforsyning,
  • installasjon av et solcelleanlegg,
  • kjøp eller bruk av minikraftverk i form av en termokraftstasjon av blokktype (en motor genererer elektrisitet, spillvarmen brukes til oppvarming).
Gabriel Kielland (diskusjon) 6. sep. 2021 kl. 19:00 (CEST)
Hei Ulflarsen og Gabriel Kielland! Hovedbidragsyteren tror at dette burde vært viet stor plass i en artikkelen Begrensning av global oppvarming, muligens noe i artikkelen Tilpassning til global oppvarming. Disse artiklene fines ikke på norsk WP, men jeg følger et ansvar for å skrive dem. Har tenkt å vente til FNs klimapanel kommer med sine rapporter om dette, tror det skjer i løpet av 2022. Tror jeg tenkte at dette burde vært med i denne store oversiktartikkelen også, men kviet meg nok litt med tanken på at jeg/vi da kan havne i kultur-krigen om disse tingene.
Dette kunne jeg også tenkt meg til å skrevet litt omfattende om i en artikkel som Begrensning av global oppvarming. Det er f.eks. slik at en diskuterer om i hvor stor grad tiltak skal gjøres til et personlig anliggende. Problemet, vil mange si, er strukturelt og noe verdens myndigheter først og fremst må ta tak i. Et annet tema er skatter og avgifter som oppleves som rettferdige. Det er gjerne slik i verden at desto høyere inntekt en person har, desto større er vedkommendes energi- og ressursbruk. Men ofte kan høyinntektsgrupper si seg enig i at global oppvarming er et stort problem. Dermed fås en konflikt der de som forurenser mest gjør en ting og sier noe annet. Tipper det er skrevet interessant om dette, og at det kunne vært interessant å belyst.
Nå driver jeg med andre ting (ny artikkel om Fornybare energikilder), men tror kanskje at jeg vil skrive om det du etterspør i 2022. Muligens bør også hele artikkelen Global oppvarming revideres? Tror også Gabriel Kielland har rett i at det er lurt å vente til (godt) etter valget. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. sep. 2021 kl. 22:15 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 2 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 16 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. des. 2021 kl. 06:58 (CET)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 2 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 8 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. feb. 2022 kl. 02:40 (CET)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 2 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. feb. 2022 kl. 00:42 (CET)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 2 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. mar. 2022 kl. 10:26 (CET)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 2 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. mar. 2022 kl. 17:46 (CET)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 1 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 5 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. mai 2022 kl. 12:14 (CEST)

Nytt emne
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Global_oppvarming/Arkiv_3&oldid=23906630»
Tilbake til siden «Global oppvarming/Arkiv 3».