Dirk Jan de Geer

nederlandsk politiker

Dirk Jan de Geer (født 14. desember 1870 i Groningen i Nederland, død 27. november 1960 i Soest i Nederland) var nederlandsk politiker. I den første halvdelen av det 20. århundre var de Geer en viktig statsmann. Han var minister-president i to perioder, 19261929 og 19391940.

Dirk Jan de Geer
Født14. des. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Groningen
Død27. nov. 1960[5]Rediger på Wikidata (89 år)
Soest
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, jurist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Nederlands statsminister (1926–1929)
  • Nederlands statsminister (1939–1940)
  • Nederlands finansminister (1921–1923)
  • Minister of the Interior and Kingdom Relations of the Netherlands (1925–1926)
  • member of the Provincial Executive of South Holland (1908–1920)
  • medlem av Tweede Kamer (underhuset) (1907–1921)
  • mayor of Arnhem (1920–1921)
  • Formateur (1939–1939)
  • municipal councillor of Rotterdam
  • medlem av Tweede Kamer (underhuset) (1922–1922)
  • Nederlands finansminister (1926–1933)
  • medlem av Tweede Kamer (underhuset) (1933–1939)
  • member of the States-Provincial of Zuid-Holland (1935–1939)
  • Nederlands finansminister (1939–1940)
  • Minister van staat (1933–1947) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Utrecht
BarnEddy de Geer van Oudegein
PartiChristelijk-Historische Unie[6][7]
NasjonalitetKongeriket Nederlandene

Han tilhørte det nederlandske partiet Christelijk-Historische Unie (CHU). Han ledet to regjeringer, Kabinet-De Geer I og II. Jonkheer de Geer ble av dronning Wilhelmina utnevnt til æresembetet Minister van staat i 1933, mens han ble fratatt embetet i 1947. Dette hadde bare skjedd en gang tidligere.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Dirk Jan de Geer var fra den de Geer-slekten som ble portrettert av maleren Rembrandt. Han tok doktorrad i juss, og arbeidet først som journalist.

Politiker rediger

Han hadde flere perioder i Tweede Kamer, og var videre medlem av kommunestyret i Rotterdam, medlem av fylkesstyret i Zuid-Holland og borgermester i Arnhem. Likevel var de Geers viktigste rolle å lede CHU etter at De Savornin Lohman hadde forlatt det. Innen partiet var de Geer opprinnelig kjent som en av de mest fremadstrebende. Mellom 1921 og 1940 innehadde han flere ministersposter, hvorav tre som finansminister. En viktig suksess var hans lov om finansielle forhold (ned.: Financiële-Verhoudingswet).

Ministerpresident rediger

I 1939 ble han minister-president for den første regjeringen som det sosialdemokratiske partiet Sociaal Democratische Arbeiders Partij (SDAP) deltok i. Frem til da hadde de blitt utestengt fra regjeringsdeltagelse av de andre partiene.

De Geers lange politiske karriere endte i en skuffelse i 1940. De Geer hadde spilt en omstridt rolle etter at den nederlandske regjeringen gikk i eksil i London sammen med dronning Wilhelmina etter den tyske invasjonen 10. mai 1940. Han skadet den nederlandske regjeringen allerede da han ankom Storbritannia, ved at han hevdet at landet aldri ville vinne krigen.

Avsettelse rediger

Til slutt ble han løst fra stillingen som minister-president, mye takket være dronningens innflytelse. Han ble etterfulgt av Prof. P.S. Gerbrandy. De Geer vendte tilbake til det okkuperte Nederland uten den nye minister-presidentens tillatelse. Der fikk han en varm velkomst av tyskerne, som satte pris på hans propagandaverdi.

I 1942 publiserte han en pamflett som forsvarte at han vendte tilbake til det okkuperte Nederland, og dessuten anga at han mente at det var liten vits i å fortsette krigen mot tyskerne.

Takket være denne holdningen ble han etter krigen fremstilt for en spesial domstol for krigsforbrytelser. Han ble dømt for å ha skadet den nederlandske statens sak med oppsett. Etter denne dommen fulgte «renselsesprosessen» som tok fra ham æresbevisninger. 12. november 1947 ble han fratatt embetet som Minister van staat, og tre år senere ble han fratatt Oranje-Nassau- og storkorset i den nederlandske løves orden.

Forgjenger:
 A.J.A.A. baron van Heemstra 
Borgermester i Arnhem
Etterfølger:
 S.J.R. de Monchy 
Forgjenger:
 S. de Vries Czn 
Nederlandsk finansminister
Etterfølger:
 H. Colijn 
Forgjenger:
 Ch.J.M. Ruijs de Beerenbrouck 
Innenriksminister og Landbruksminister
Etterfølger:
 J.B. Kan 
Forgjenger:
 H. Colijn 
Nederlandsk finansminister
Etterfølger:
 P.J. Oud 
Forgjenger:
 H. Colijn 
Leder av ministerrådet
Etterfølger:
 Ch.J.M. Ruijs de Beerenbrouck 
Forgjenger:
 H. Colijn 
Ministeriet for generelle saker a.i.
Etterfølger:
 H. van Boeijen 
Forgjenger:
 C.W. Bodenhausen 
Nederlandsk finansminister
Etterfølger:
 Ch.J.I.M. Welter 
Forgjenger:
 H. Colijn 
Leder av ministerrådet
Etterfølger:
 P.S. Gerbrandy 

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dirk-Jan-de-Geer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Dirk van de Geer, Munzinger IBA 00000001153, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, oppført som Dirk Jan De Geer, GeneaStar person-ID dedirk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Black Book, oppført som D.J. De Geer, The Black Book ID 412[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ resources.huygens.knaw.nl[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Onze Afgevaardigden (1909)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Onze Afgevaardigden (1913)[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger