Wikipedia

Direktiv om opphavsrett i det digitale indre marked

forslag til EU direktiv
Må ikke forveksles med Opphavsrettsdirektivet.

Direktiv om opphavsrett i det digitale indre marked, fullt navn Europaparlamentets og Rådets direktiv om opphavsrett i det digitale indre markedet (2016/0280 (COD), er et forslag fremsatt av Europakommisjonen til et europeisk direktiv. Europaparlamentet vedtok forslaget 26. mars 2019, mens Rådet ga det nødvendige samtykke 15. april samme år. Av EU-landene i Rådet stemte 19 land for (heriblant Tyskland og Frankrike), seks mot (heriblant Italia, Nederland, Sverige og Finland), mens tre land avholdt seg fra å stemme.

EUs flagg EU-direktiv
2016/0280 (COD)
Direktiv om opphavsrett i det digitale indre marked
Utarbeidet av Europaparlamentet & Rådet
Utarbeidet under Artiklene 53(1), 62 og 114
Bakgrunn
Utarbeidet 14. september 2016
Trådte i kraft 6. juni 2019
Implementert Innen to år etter ikrafttredelsen (7. juni 2021)
Annen lovgivning
Endrer EUs databasedirektiv (96/9)
EUs opphavsrettsdirektiv (2001/29/EC)
Avstemningen i Europaparlamentet. Den konservative gruppens leder Mannfred Weber på plass nr. 14.

Formål og omfang rediger

Hensikten med direktivet er å harmonisere og modernisere bestemmelsene om opphavsrett for den digitale tidsalderen innen EU. Gjeldende regler før det nye direktivet var skrevet i 2000, som var før etableringen av blant annet Facebook, Twitter og YouTube.[1]

Et videre formål er å redusere inntektsforskjellen mellom monopollignende internett-bedrifter og europeiske opphavere, samt å fremme et digitalt internt marked i EU.[2][3]

Reglene omfatter ikke Wikipedia og mindre nettsteder. Det samme gjelder undervisnings- og forskningssektoren og museer. Fortsatt skal korte sitater fra nyhetsoppslag i aviser og lenker til slike oppslag, kunne publiseres på internett uten vederlag.[4]

Særlige stridstemaer rediger

Inntil forslaget ble vedtatt var opphavsretten knyttet til hele artikkelen. Uten samtykke kunne ingen kopiere og utgi denne. Direktivforslagets opprinnelige Artikkel 11 innebar at næringsdrivende må betale selv for bruk av små tekstutsnitt. Virkningen av dette ble antatt å være at forlag ville tjene mer, mens nettsteder som Google News ikke lengre kunne videreformidle deler av nyheter uten å betale. Kritikerne fryktet at dette ville true friheten på internett, fremfor alt for bloggere, små nettsteder og private brukere.[5]

Direktivets opprinnelige artikkel 13 (senere artikkel 17) medførte at plattformene ble ansvarlige for brudd på opphavsretten på sine sider. EU ville tvinge portaler som YouTube til å betale for ulovlig bruk. Opphaveren kunne tidligere bare kreve at verket ble fjernet. Dette måtte medføre at det ble innført filtere for opplasting av materiale. Slike filtere fantes, men var mangelfulle. Kritikerne mente at innføringen av regelen ville medføre mindre opplasting og i verste fall sensur.[1]

Saksbehandling og vedtak rediger

Europaparlamentet behandlet direktivet 26. mars 2019. Etter kontrolltelling av avstemningsresultatet viste det 348 medlemmer for og 284 stemmer mot direktivet.[6] Etter den alminnelige lovgivningsprosedyre måtte Rådet behandle forslaget. Av medlemslandene stemte 19 land, blant dem Tyskland, Frankrike og Storbritannia for forslaget. Seks land stemte mot (Italia, Polen, Nederland, Finland, Sverige, Luxembourg), mens Belgia, Estland og Slovenia avholdt seg fra å stemme.[7]

Etter at direktivet ble godkjent av Rådet, er det ferdigbehandlet i EU. Det vil da tre i kraft 20 dager etter å ha blitt publisert i EUs offisielle kunngjøringsorgan.[8] Det som deretter gjenstår er at hvert av EU-landene innen 24 måneder vedtar lover for å gjennomføre direktivet hos seg.[9] Tyskland som tidligere hadde uttalt seg i retning av på egen hånd å gjennomføre direktivet så snart som mulig, ga senere uttrykk for at landet ønsket en samlet gjennomføring i EU. En fragmentarisk gjennomføring ville ikke være forenlig med ønsket om et digitalt indre marked i EU.[10]

Avstemningsresultat i Europaparlamentet rediger

Europaparlamentet er organisert i politiske grupper på tvers av landegrensene. Tabellen viser avstemningsresultatet fordelt på disse gruppene.

Avstemningsresultat etter politisk gruppe i Europaparlamentet[11][6]
Politisk gruppe For Mot

██ Det europeiske folkepartiets gruppe

 153 29

██ Det progressive forbund av sosialister og demokrater Europaparlamentet

 92 61

██ Gruppen av europeiske konservative og reformister

 23 42

██ Alliansen av liberale og demokrater for Europa

35 26

██ Det europeiske forente venstre–Det nordiske grønne venstre

5 36

██ De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse

 4 39

██ Europa for frihet og demokrati

6 28

██ Nasjonenes og frihetens Europa

15 14

██ Frittstående (Non-Inskrits)

 5 9
Sum 338 284

Kritikk og kommentarer rediger

Wikipedia blant annet på tysk og dansk demonstrerte mot forslaget til direktiv ved å legge nettsiden svart 21. mars 2019. Mange prominente forskere har kritisert Europakommisjonens forslag og det endelige direktivet.[12] Kunstnerorganisasjoner i Norge uttalte seg etter avstemningen positivt til Europaparlamentets vedtak. Lederen for NOPA Ingrid Kindem ga blant annet uttrykk for at «dette er en historisk seier for oss som skaper musikk og tekst».[13]

  •  
    Wikipedia på tysk 21. mars 2019.
  •  
    Demonstrasjon mot direktivet i München 23. mars 2019.

Referanser rediger

  1. ^ a b ONLINE, ZEIT (26. februar 2019). «EU-Urheberrechtsreform: EU-Justizausschuss stimmt umstrittenem Kompromiss zu». Die Zeit (tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 13. april 2019. «Die Reform war 2016 von der EU-Kommission vorgeschlagen worden und soll das Urheberrecht ans digitale Zeitalter anpassen. Das aktuelle Urheberrecht stammt aus dem Jahr 2000 – damals gab es Facebook, Twitter oder YouTube noch nicht.» 
  2. ^ «Illegal memes? Weak Safe Harbor? Unpacking the proposed EU copyright overhaul» (engelsk). Ars Technica. Besøkt 20. juni 2018. 
  3. ^ «European Commission - PRESS RELEASES - Press release - Spørgsmål og svar — Europa-Parlamentet stemmer for moderniserede regler om ophavsret, der er egnede til den digitale tidsalder». europa.eu. Besøkt 15. april 2019. 
  4. ^ «Opphavsrett i det digitale indre marked | europalov». www.europalov.no. Besøkt 9. april 2019. 
  5. ^ Hegemann, Lisa (14. februar 2019). «EU-Urheberrecht: Aufbruch ins unfreie Internet». Die Zeit (tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 13. april 2019. 
  6. ^ a b «Stemmeresultater side 52-53». 
  7. ^ Browne, Ryan (15. april 2019). «Article 13: EU Council backs copyright law that could hit YouTube, FB». www.cnbc.com. Besøkt 15. april 2019. 
  8. ^ Hern, Alex (26. mars 2019). «MEPs approve sweeping changes to copyright law». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 11. april 2019. 
  9. ^ Collins, Katie (26. mars 2019). «Article 13: EU approves controversial copyright law». CNET (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  10. ^ «Koalition will EU-Urheberrechtsreform ergänzen». Reuters (tysk). 15. april 2019. Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 15. april 2019. 
  11. ^ «Results of votes | Votes | Plenary | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). Besøkt 11. april 2019. 
  12. ^ Flere forskere (19. oktober 2016). «Open Letter to the European Commission - On the Importance of Preserving the Consistency and Integrity of the EU Acquis Relating to Content Monitoring within the Information Society». SSRN. 
  13. ^ Red, - (27. mars 2019). «Nytt opphavsrettsdirektiv vedtatt av EU». ballade.no. Besøkt 13. april 2019. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Direktiv_om_opphavsrett_i_det_digitale_indre_marked&oldid=22799126»