Didrik Rye Heyerdahl
Didrik Rye Heyerdahl (født 6. februar 1894 i Trondheim, død 13. oktober 1986 i Oslo) var en norsk forretnngsmann.
| Didrik Rye Heyerdahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. feb. 1894 Trondheim | ||
| Død | 13. okt. 1986 (92 år) Oslo[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han begynte sitt yrkesliv som konsulatsekretær i årene 1917–1920 ved det norske generalkonsulatet i Montréal i Canada. I Oslo hadde han forskjellige jobber inntil han startet, eide og drev brevskolen Korrespondanseakademiet, senere kalt KA-Skolen og det tilknyttede trykkeriet KA Trykk AS.
Politisk virksomhet
redigerSommeren 1936 ledet Didrik Heyerdahl en gruppe aktivister i partiet Nasjonal Samling som sto for avlytting og ransaking hos den tidligere bolsjeviklederen Lev Trotskij. Etter å ha tapt maktkampen mot Stalin hadde Trotskij fått opphold i Norge på betingelse av at han ikke skulle drive politisk virksomhet. Heyerdahls gruppe avslørte at Trotskij hadde en omfattende politisk virksomhet, slik at Trotskij måtte forlate Norge. Heyerdahls gruppe ble selv arrestert og Heyerdahl ble dømt til 120 dagers betinget fengsel.[2] Ved partisplittelsen i 1937 brøt Didrik Heyerdahl med Nasjonal Samling.[trenger referanse]
Under den annen verdenskrig sluttet Heyerdahl seg i 1940 til Milorg D 13300, som drev etterretnings- og sikringstjeneste i Asker og Bærum. Han ble arrestert den 12. februar 1941 og plassert i Møllergata 19 der han etter kort tid ble sluppet fri igjen.[3]
Genealogi og heraldikk
redigerHeyerdahl var interessert i slektshistorie, skrev tre artikler i Norsk slektshistorisk tidsskrift, deltok i flere internasjonale genealogiske og heraldiske kongresser og var en venn av bl.a. genealogen Otto Sverdrup Engelschiøn.
Heyerdahl var også interessert i heraldikk og fikk slektens våpenskjold tegnet av Jan Raneke og publisert i Skandinavisk Vapenrulla. Heyerdahl tok initiativet overfor Hans Cappelen til å utgi dennes bok Norske slektsvåpen, Oslo 1969, trykt hos KA Trykk AS. Boken kom i 2. opplag i 1976.
Familie
redigerHeyerdahl var fraskilt og hadde ikke barn. Hans foreldre var Johan Fredrik Schou Heyerdahl (1862–1954) gift med Sofie Rye (1868–1955). Heyerdahls søster Ingeborg Heyerdahl (1901–1998) var gift med maleren Per Rom.
Heyerdahl stammer fra eidsvollsmannen Christian Adolph Diriks gjennom mormoren Cathinka Sophia Diriks (død 1899) gift med Didrik Hegermann Rye (død 1914) som etterfulgte sin kones onkel, Carl Fredrik Diriks («Fyrdiriks»), som fyrdirektør.
Heyerdahl tilhørte grenen i slekten Heyerdahl som stammer fra oberst Christian von Heyerdahl (død 1802).
Referanser
rediger- ^ data.eidsvollsmenn.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Høidal, Oddvar (2009). Trotskij i Norge. Spartacus. s. 250. ISBN 9788243004542.
- ^ «Heyerdahl, Didrik Rye». Eidsvollsmennenes etterkommere. Besøkt 19. mai 2021.
Kilder
rediger- Christer Bøkwall og Jan Raneke (redaktører): «HEYERDAHL SVR-106-67», Skandinavisk Vapenrulla, hefte 7, Malmö 1967
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, utgitt ved Didrik Rye Heyerdahl, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976), tittelsiden, side 18 og 121-122
- Genealogica et Heraldica– Wien 14.19. September 1970 (kongressrapport), Wien 1972
- Didrik Heyerdahl: «Et Gasmann-brev», Norsk slektshistorisk tidsskrift (NST) 24 (1974): 297-305.
- Didrik Heyerdahl: «Militærslekten Rye», NST 25 (1975): 103-130
- XIII International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Proceedings, London 1976
- Didrik Heyerdahl: «Statsråd Christian Adolph Diriks og hans slekt», NST 26 (1977): 28-36
- The Flag Bulletin 7ICV Report (XIX:3-5), Winchester, USA 1980
- Eidsvollsmennenes etterkommere: http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I9148&tree=Eidsvollsmenn[død lenke]