Deutsche Physikalische Gesellschaft

verdensomspennende selskap for fysikere

Deutsche Physikalische Gesellschaft (DPG) er et verdensomspennende vitenskapelig selskap for fysikere. Det er både verdens største og eldste fysiske selskap, med 62 000 medlemmer (2012).

Deutsche Physikalische Gesellschaft
Offisielt navnPhysikalische Gesellschaft zu Berlin (14. januar 1845–31. desember 1898), Deutsche Physikalische Gesellschaft (1. januar 1899–) (DPG)
Org.formEingetragener Verein
Stiftet14. januar 1845
LandDet tyske riket
HovedkontorBad Honnef
StyrelederRolf-Dieter Heuer (2016)
MedlemskapEuropean Physical Society
IUPAP
Informationsdienst Wissenschaft[1]
NFDI[2]
Grunnlegger(e)Emil du Bois-Reymond, Ernst Wilhelm von Brücke, Heinrich Wilhelm Dove
Medlemmer55 000 (mai 2020)
Nettstedwww.dpg-physik.de
Sete for DPG i Bad Honnef

Foreningen har sitt opphav i et fysikk-kollokvium ledet av Heinrich Gustav Magnus, og ble grunnlagt som Physikalische Gesellschaft zu Berlin den 14. januar 1845 i Berlin. Grunnleggende medlemmer var blant annet Emil du Bois-Reymond og Ernst Wilhelm von Brücke. Fra denne foreningen ble Deutsche Physikalische Gesellschaft dannet 1. januar 1899. Etter andre verdenskrig ble DPG oppløst av de allierte og levde bare videre i forbundet av tyske fysikk-foreninger. I 1963 ble foreningen grunnlagt på nytt.

DPG deler årlig ut Max-Planck-Medaille for fremragende forskning innen teoretisk fysikk, Stern-Gerlach-Medaille for fremragende forskning innen eksperimentell fysikk og Gustav-Hertz-Preis til unge forskere, samt en rekke andre priser. Sammen med Gesellschaft Deutscher Chemiker og byen Frankfurt am Main deler DPG ut den anerkjente Otto-Hahn-Preis.

Presidenter for DPG rediger

År Navn
1845–1847 Gustav Karsten
1847–1878 Emil du Bois-Reymond
1878–1895 Hermann von Helmholtz
1895–1897 Wilhelm von Bezold
1897–1899 Emil Warburg
1899–1905 Emil Warburg
1905–1906 Max Planck
1906 Paul Drude
1906–1907 Max Planck
1907–1908 Heinrich Rubens
1908–1909 Max Planck
1909–1910 Heinrich Rubens
1910–1912 Ferdinand Kurlbaum
1912–1914 Heinrich Rubens
1914–1915 Fritz Haber
1915–1916 Max Planck
1916–1918 Albert Einstein
1918–1919 Max Wien
1919–1920 Arnold Sommerfeld
1920–1922 Wilhelm Wien
1922–1924 Franz Himstedt
1924–1925 Max Wien
1925–1927 Friedrich Paschen
1927–1929 Heinrich Konen
1929–1931 Egon von Schweidler
1931–1933 Max von Laue
1933–1935 Karl Mey
1935–1937 Jonathan Zenneck
1937–1939 Peter Debye
1939–1940 Jonathan Zenneck
1940–1945 Carl Ramsauer
1950–1951 Jonathan Zenneck
1952–1953 Karl A. Wolf
1954 Richard Becker
1955 Karl A. Wolf
1956–1957 Walther Gerlach
1958–1959 Ferdinand Trendelenburg
1960–1961 Wilhelm Walcher
1962–1963 Konrad Ruthardt
1964–1965 Friedrich Bopp
1966–1967 Konrad Finkelnburg
1968–1969 Martin Kersten
1970–1971 Karl Ganzhorn
1972–1973 Werner Buckel
1974–1975 Otto Koch
1976–1977 Hans-Joachim Queisser
1978–1979 Heinrich Welker
1980–1981 Horst Rollnik
1982–1983 Hans-Joachim Schmidt-Tiedemann
1984–1986 Joachim Treusch
1986–1988 Joachim Trümper
1988–1990 Otto G. Folberth
1990–1992 Theo Mayer-Kuckuk
1992–1994 Herwig Schopper
1994–1996 Hans-Günter Danielmeyer
1996–1998 Markus Schwoerer
1998–2000 Alexander M. Bradshaw
2000–2002 Dirk Basting
2002–2004 Roland Sauerbrey
2004–2006 Knut Urban
2006–2008 Eberhard Umbach
2008–2010 Gerd Litfin
fra 2010 Wolfgang Sandner

Referanser rediger

  1. ^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nfdi.de[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger