Det Norske Videnskaps-Akademi
Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), ofte bare kalt Vitenskapsakademiet eller Akademiet, er en norsk organisasjon som har til formål å fremme vitenskapens plass i samfunnet. For å fremme denne hensikten er organisasjonen både en møteplass for akademikere, og en aktør som støtter ulike forskningsprosjekter.
| Det Norske Videnskaps-Akademi | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||
| Type | Forening/lag/innretning | ||||||||
| Org.nummer | 971 089 601 | ||||||||
| Stiftet | 3. mai 1857 | ||||||||
| Land | Norge | ||||||||
| Hovedkontor | Oslo | ||||||||
| Styreleder | Hans Petter Graver (2020; 2022) | ||||||||
| Medlemmer | 935 (1. januar 2021)[1] | ||||||||
| Nettsted | http://www.dnva.no | ||||||||
Akademiet holder til i Drammensveien 78, hvor de deler kontorlokaler med Senter for grunnforskning. Akademiet for yngre forskere holder også til her, og var tidligere formelt tilknyttet Vitenskapsakademiet.
Rediger
DNVA ble stiftet 3. mai 1857 som Videnskabsselskabet i Christiania, men skiftet i 1924 navn til Det Norske Videnskaps-Akademi. Akademiet feiret sitt 150-årsjubileum i 2007.
FormålRediger
Det Norske Videnskaps-Akademi har som formål å bidra til vitenskapens stemme. Spesielt skal Akademiet fremme den grunnleggende og langsiktige forskningen innen alle fagområder, ved å blant annet:
- initiere og støtte vitenskapelig forskning
- arrangere møter og konferanser om vitenskapelige eller forskningspolitiske temaer
- tildele vitenskapelige priser (deriblant Kavli- og Abel-prisen)
- avgi uttalelser i sentrale vitenskapelige spørsmål
- ivareta vitenskapens interesser overfor politiske myndigheter og i offentligheten
- fungere som kontaktorgan i norsk forskning
- representere norsk vitenskap overfor utenlandske akademier og internasjonale organisasjoner.
DNVA er også jevnlig vertskap for internasjonale konferanser og symposier. Blant annet arrangerer Akademiet «Nansen minneforelesning». Virksomheten omfatter også månedlige foredrag. Mesteparten av Akademiets møter og symposier er åpne for allmennheten.
Organisering og seterRediger
Utdypende artikkel: Det Norske Videnskaps-Akademis medlemmer
Per 1. april 2021 hadde Akademiet 946 medlemmer, hvorav 535 norske og 411 utenlandske.[2][3] Medlemmene er fordelt på Den matematisk-naturvitenskapelige klasse, og Klasse for humaniora og samfunnsfag.[2] Setene i Akademiet blir ledig ved dødsfall eller når et medlem fyller 70 år. Valg av nye, verdige medlemmer finner sted én gang i året. Bare Akademiets egne medlemmer kan foreslå kandidater. Kandidatene blir deretter vurdert på grunnlag av deres samlede faglige innsats og betydning innen de respektive disipliner.[trenger referanse] Vinnere av Abelprisen og Kavli-prisene blir etter sedvane medlemmer av Akademiet.
De to klassene er hver delt i åtte undergrupper:
Den matematisk-naturvitenskapelige klasseRediger
- Gruppe 1: Matematiske fag
- Gruppe 2: Fysikk, astronomi, geofysikk
- Gruppe 3: Geofag
- Gruppe 4: Kjemi
- Gruppe 5: Biologi
- Gruppe 6: Cellebiologi og molekylær biologi
- Gruppe 7: Medisinske fag
- Gruppe 8: Teknologiske fag
Klassen for humaniora og samfunnsfagRediger
- Gruppe 1: Historie
- Gruppe 2: Kulturfag og estetiske fag
- Gruppe 3: Idéfag
- Gruppe 4: Litteraturvitenskap
- Gruppe 5: Filologi og språkvitenskap
- Gruppe 6: Rettsvitenskap
- Gruppe 7: Samfunnsfag (herunder sosiologi, statsvitenskap og økonomi)
- Gruppe 8: Religionsvitenskap og teologi
ÆresmedlemmerRediger
Foruten norske og utenlandske medlemmer har akademiet også æresmedlemmer. De kongelige blir nærmest automatisk utnevnt, men også milliardæren Fred Kavli var æresmedlem for sine generøse gaver til norsk vitenskap, og arbeid med å etablere Kavliprisen i sitt navn. Kavli var æresmedlem frem til sin død i 2013. Da forelesningssalen på huset ble pusset opp i 2019, fikk den navnet Kavlisalen.
Kong Harald V er ærespreses.
Styre og presidiumRediger
Akademiet bestyres av et presidium bestående av dets preses, to visepreses og generalsekretær. De to visepresesene representerer hver sin klasse. Presidium i Det Norske Videnskaps-Akademi består i perioden 2019-2021 av preses professor Hans Petter Graver (UiO), generalsekretær professor i sosiologi Gunn Elisabeth Birkelund (UiO) og visepreses, henholdsvis professor Kenneth Ruud (UiT) samt Terje Lohndal (NTNU). Presidiumet møtes relativt ofte for å planlegge og styre aktiviteten på huset. Fra 2022 til 2024 er Lise Øvreås valgt til preses.[4]
SekretariatRediger
Akademiets sekretariat holder til i Oslo og ledes av direktør Øyvind Sørensen. Sekretariatet består i dag av 16 ansatte som arbeider med drift, kommunikasjon og møtevirksomhet på huset og tilknyttet aktivitet.
PublikasjonerRediger
Akademiet har like siden starten utgitt vitenskapelige skrifter og bøker innenfor begge klasser. I tillegg til skriftserien og årboka utgis seriene Minnetaler og Fridtjof Nansen Minneforelesning, Norsk Lingvistisk Tidsskrift, Zoologica Scripta (i samarbeid med den svenska Vetenskapsakademien), og Physica Scripta (sammen med Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab).
FinansieringRediger
Det Norske Videnskaps-Akademi mottar en mindre grunnbevilgning over statsbudsjettet og får i tillegg tilskudd og inntekter fra andre kilder. Kunnskapsdepartementet gir f.eks. støtte for å administrere Abelprisen og Kavliprisen. Dessuten har Akademiet siden 1985 samarbeidet med Equinor om forskning innen olje, gass og miljø, og finansieringen av grunnforskningsprogrammet VISTA. Akademiet har også egne fondsmidler.
EiendommerRediger
Akademiet holder til i tidligere statsråd Astrups villa i Drammensveien 78 i Oslo. Statsråd Hans Rasmus Astrup (1831–1898) var trelasthandler og ble i 1885 utnevnt til arbeidsminister i Johan Sverdrups regjering. Astrups villa ble overtatt på svært rimelige vilkår fra statsrådens døtre, Ebba og Elisabeth Astrup, i 1911. Bygningen var tegnet av arkitekt Herman Major Backer og sto ferdig i 1887. Bygningen rommer foruten Akademiets egne rom, også lokalene til Senter for grunnforskning (CAS).
Tidligere eide Akademiet også gårdene Tømte i Nannestad (solgt i 2013) og Sørnesset ved Atnsjøen. De ble brukt til seminarer for Akademiet. Begge eiendommer er nå solgt.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ https://www.dnva.no/om-akademiet.
- ^ a b «Medlemmer | Det Norske Videnskaps-Akademi». www.dnva.no. Besøkt 29. mars 2021. «Medlemmene fordeler seg på to klasser: Den matematisk-naturvitenskapelige klasse | Klassen for humaniora og samfunnsvitenskap. | Den matematisk-naturvitenskapelige klasse kan ha opptil 140 norske og 100 utenlandske medlemmer under 70 år. | Klassen for humaniora og samfunnsvitenskap kan ha opptil 120 norske og 60 utenlandske medlemmer under 70 år. | De to klassene er videre inndelt i grupper basert på fagområder, fag eller disipliner. En plass blir ledig ved dødsfall eller når et medlem fyller 70 år. Medlemmer som passerer 70-årsgrensen er fortsatt fullverdige medlemmer med forslags- og stemmerett.»
- ^ «Utenlandske medlemmer | Det Norske Videnskaps-Akademi». www.dnva.no. Besøkt 30. mars 2021.
- ^ «Lise Øvreås ny preses i Det Norske Videnskaps-Akademiet | Det Norske Videnskaps-Akademi». www.dnva.no. Besøkt 16. september 2021.
LitteraturRediger
- Kim Gunnar Helsvig Elitisme på norsk Det Norske videnskaps-akademi 1945-2007 ISBN 978-82-7099-457-1
- Ole Didrik Lærum (red.) Norske forskerprofiler: 2006-2007 ISBN 978-82-450-0848-7
- Amundsen, Leiv (1898-1987) (1957). Det Norske videnskaps-akademi i Oslo 1857-1957. Oslo: I kommisjon hos Aschehoug.
- Amundsen, Leiv (1898-1987) (1960). Det Norske videnskaps-akademi i Oslo 1857-1957. Oslo: I kommisjon hos Aschehoug.
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Norwegian Academy of Science and Letters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Det Norske Videnskaps-Akademi på Arkivportalen
- Fridtjof Nansen minneforelesning
