Det belarusiske latinske alfabetet

Det belarusiske latinske alfabetet eller łacinka ([laˈt͡sinka], fra belarusisk лацінка for latinsk skrift generelt) er et samlenavn på en rekke historiske alfabeter som har gjengitt belarusisk (kyrillisk) tekst med latinske skrifttegn. Moderne łacinka likner det sorbiske alfabetet og henter trekk fra det polske og det tsjekkiske alfabetet.

«Belarusisk grammatikk for skolen» av Branisłaŭ Taraškievič, Vilnius 1931.
Gateskilt i Minsk med kyrillisk og latinsk skrift.

Systemet rediger

Łacinka slik det er brukt i publikasjoner siden 1990:

kyrillisk łacinka merknad
А а A a
Б б B b
В в V v
Г г H h
Ґ ґ G g
Д д D d
Е е Je je
ie etter konsonant
e etter л
Ё ё Jo jo
io etter konsonant
o etter л
Ж ж Ž ž
З з Z z
Ź ź foran ь
І і I ji alternativt i
Й й J j
К к K k
Л л L l myk, foran ь, я, е, и, ё, ю
Ł ł hard, i alle andre tilfeller
М м M m
Н н N n
Ń ń foran ь
О о O o
kyrillisk łacinka merknad
П п P p
Р р R r
С с S s
Ś ś foran ь
Т т T t
У у U u
Ў ў Ŭ ŭ
Ф ф F f
Х х Ch ch
Ц ц C c
Ć ć foran ь
Ч ч Č č
Ш ш Š š
Ы ы Y y
Ь ь palatalisering
j foran vokaler
Э э E e
Ю ю Ju ju
iu etter konsonant
u etter л
Я я Ja ja
ia etter konsonant
a etter л

Moderne bruk rediger

Łacinka opplevde en viss bruk i det som nå er Belarus på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Belarusisk ble offisielt skrevet med latinsk skrift i de tyskokkuperte områdene av Belarus mellom 1941 og 1944.

I dag brukes den latinske skriften sporadisk av enkelte forfattere i avisen Naša Niva, tidsskriftet Arche og en del av den belarusiske diaspora-pressen på Internett.

23. november 2000 ble det innført et offisielt system for transkripsjon av belarusiske navn som var svært likt łacinka. Den viktigste forskjellen var at «myk l» ble gjengitt med ĺ – som ń, ś osv. – mens bokstaven ł for «hard l» mangler i det offisielle systemet. I 2012 ble metroen i Minsk utstyrt med skilt der «myk l» ikke var gjengitt med ĺ, men med li.

Łacinka er ikke en ren romanisering av det kyrilliske alfabetet belarusisk vanligvis skrives med, i og med at systemet har egne ortografiske konvensjoner. For eksempel tilsvares kyrillisk е av enten e, ie eller je avhengig av uttalen og den foregående lyden.

Historie rediger

Under reformasjonen på 1500-tallet dukket de første kjente eksemplene på latinsk gjengivelse av belarusisk tekst opp. Disse gjengivelsene av ukodifiserte og i all hovedsak et resultat av at de gammelbelarusiske lydene ble skrevet ned med polsk skrivemåte.

På 1600-tallet økte bruken av latinsk skrift blant belarusiske katolikker, men uten at den kyrilliske skriften ble forlatt. Denne bruken avtok da polsk tok over som offisielt språk fra rundt 1710.

Utover 1700-tallet ble latinsk skrift fortsatt brukt i enkelte verker skrevet på samtidens belarusiske språk.

Fra andre halvdel av 1800-tallet opplevde bruken av latinsk skrift en renessanse. Dette var dels en følge av at mange av skribentene tilhørte den polske kulturkretsen, dels en konsekvens av de trykkeritekniske mulighetene i samtiden. Skrivemåten var på denne tiden fortsatt mer preget av polsk, med sz for š, cz for č, ż for ž og w for v.

Mens det vestlige Belarus var en del av Polen 1921–1939, ble latinsk skrift brukt til trykking av belarusiske skifter i større grad. Et kodifisert belarusisk latinsk alfabet ble for første gang presentert i den 5. (uoffisielle) utgaven av Taraškievič’ grammatikk (1929).

Med utbredelsen av russisk språk og dermed det kyrilliske alfabetet gikk belarusiske forleggere i begynnelsen av 1900-tallet delvis tilbake til det kyrilliske alfabetet.

I 1920- og 30-årene ble det i belarusiske filologiske kretser diskutert å gå over til det latinske alfabetet. Diskusjonen tok slutt i og med Stalins nye russifiseringspolitikk fra 1929/1933 – bruken av łacinka ble i sovjetrepublikken Belarus betegnet som kontrarevolusjonær og følgelig forbudt.

Belarusisk ble skrevet med latinsk skrift i det tyskokkuperte Belarus 1941–1944, og blant den belarusiske diasporaen i Praha (1920–1945). Etter andre verdenskrig er belarusisk stundom blitt skrevet med latinsk skrift blant den belarusiske diasporaen i Vest-Europa og Amerika, spesielt i Vest-Tyskland og USA.

Referanser rediger

  • Ad. Stankiewič. Biełaruskaja mowa ŭ škołach Biełarusi – Wilnia : Wydawiectwa „Biełaruskaje krynicy“. Bieł. Druk. Im. Fr. Skaryny ŭ Wilni Ludwisarskaja 1, 1928 ; Менск : Беларускае коопэрацыйна-выдавецкае таварыства ″Адраджэньне″, 1993 [факсімільн.]
  • Б. Тарашкевіч. Беларуская граматыка для школ. – Вільня : Беларуская друкарня ім. Фр. Скарыны, 1929 ; Мн. : «Народная асвета», 1991 [факсімільн.]. – Выданьне пятае пераробленае і пашыранае.
  • Да рэформы беларускай азбукі. // Працы акадэмічнае канферэнцыі па рэформе беларускага правапісу і азбукі. – Мн. : [б. м.], 1927.
  • Сцяпан Некрашэвіч. Садаклад па рэформе беларускага правапісу на акадэмічнай канферэнцыі 1926 г. // Выбраныя навуковыя працы акадэміка С. Н. Некрашэвіча: Да 120-годдзя з дня нараджэння / НАН Беларусі; Ін-т мовазнаўства імя Я. Коласа; Навук. рэд. А. І. Падлужны. – Мн. : 2004. ISBN 985-08-0580-3
  • Як правільна гаварыць і пісаць пабеларуску. Беларускія корэспондэнцыйныя курсы ў Празе. – Прага : Dr. Jan Ermačenko, Běloruské vydavatelství, 1941 ; Менск : Беларускае коопэрацыйна-выдавецкае таварыства ″Адраджэньне″, 1992 [факсімільн.]. – Міжнародная асацыяцыя беларусістаў, 1992. – Беларускае таварыства архівістаў, 1992.
  • Ян Станкевіч. Б. Тарашкевіч: Беларуская граматыка для школ. Выданьне пятае пераробленае і пашыранае. Вільня. 1929 г., бал. 132 + IV [1930–1931] // Ян Станкевіч. Збор твораў у двух тамах. Т. 1. – Мн.: Энцыклапедыкс, 2002. ISBN 985-6599-46-6
  • Ян Станкевіч. Беларуская Акадэмічная Конфэрэнцыя 14.—21.XI.1926 і яе працы дзеля рэформы беларускае абэцэды й правапісу (агульны агляд) [1927] // Ян Станкевіч. Збор твораў у двух тамах. Т. 1. – Мн.: Энцыклапедыкс, 2002. ISBN 985-6599-46-6
  • Ян Станкевіч. Як правільна гаварыць і пісаць пабеларуску (Пастановы Зборкаў Чысьціні Беларускае Мовы) [Вільня, 1937] // Ян Станкевіч. Збор твораў у двух тамах. Т. 1. – Мн.: Энцыклапедыкс, 2002. ISBN 985-6599-46-6

Eksterne lenker rediger