Den lille havfrue eller Den lille havfruen er tittelen på og hovedpersonen i et eventyr skrevet av den danske dikteren H.C. Andersen. Eventyret handler om en havfrue som forelsker seg i et menneske, men som dør i forsøket på å vinne hans kjærlighet. Historien ble første gang utgitt som Den lille Havfrue i 1837 og har siden blitt oversatt til en lang rekke språk og kommet i en mengde versjoner.

Den lille havfrue. Illustrasjon av Vilhelm Pedersen (1820–1859), kjent for sine mange tegninger til H.C. Andersens eventyr.

Handling

rediger

Den lille Havfrue er et romantisk eventyr fortalt i et muntlig språk med rike beskrivelser og sammenlikninger. Hovedpersonen er en liten havfrue som lever på havets bunn som den yngste av havkongens seks døtre. Som 15-åring får hun svømme opp til overflaten og der forelsker hun seg i en vakker prins som seiler forbi. Skipet med prinsen forliser i en storm, og havfruen redder ham fra å drukne. Den lille havfruen selger så sin stemme, «den skjønneste stemmen av alle stemmer på jorden og i havet», for å få «de nydeligste små, hvite ben,en liten pike kunne ha» istedenfor fiskehalen sin. Bare slik kunne hun gifte seg med prinsen og dermed få en udødelig sjel. Betingelsen for udødelighet er imidlertid prinsens kjærlighet, men han velger en annen, og da havfruen på hans bryllupsnatt får vite at den eneste måten å redde seg selv på er å drepe ham, velger hun i stedet sin egen død. Havfruen styrter seg i bølgene og blir forvandlet til havskum, for deretter å bli en luftånd som etter 300 år kan få en sjel og et evig liv.

Grunnlaget for historien stammer fra forestillingene om undinene, kvinnelige bølgeånder i middelalderens folketro. Ifølge den sveitsiske naturlegen Paracelsus (1493–1541) kunne en undine få en udødelig sjel hvis hun giftet seg med et menneske. Dette ble senere motiv i mange fortellinger, blant annet i den tyske dikteren Friedrich Heinrich Karl Fouqués eventyr Undine fra 1811.

Kunst inspirert av eventyret

rediger

H.C. Andersens eventyr har inspirert en rekke kunstnere. I 1909 kom balletten Den lille Havfrue med musikk av den danske komponisten Fini Henriques. Mest kjent er likevel billedhuggeren Edvard Eriksens statue Den lille havfrue fra 1913. Den er plassert som en hyllest til eventyrdikteren i vannkanten på Langelinie i København. Statuen er tross sin lille størrelse blitt et kjennemerke for byen og en turistattraksjon for besøkende.

I 1989 presenterte også det amerikanske Walt Disney Company Den lille havfruen (originaltittel: The Little Mermaid) en bearbeidet tegnefilmmusikal av eventyret som heldigvis endte med en lykkelig slutt. Den har fått to oppfølgere: Den lille havfruen II – Havets hemmelighet (2000) og Den lille havfruen: Fortellingen om Ariel (2008). Forut for disse kom TV-serien Den lille havfruen som gikk fra 1992 til 1994, og som handler om Ariels liv før handlingen i den første filmen. Disney avviker, som i alle sine filmatiseringer av eventyr, mye fra det originale eventyret og det er i dag Disneys versjon de fleste barn kjenner til.

Den lille havfruen Ariel i Disneys tegnede utgave er i dag en verdenskjent skikkelse i selskapets store galleri av kommersielle tegnefilmfigurer.

Se også

rediger

Kulturkanonen

rediger

Den lille havfrue er tatt opp i den danske kulturkanonen.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Den lille havfrue» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 114–115. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenker

rediger