Den latinske patriark av Antiokia

Den latinske patriark av Antiokia var en av den romersk-katolske kirkens patriarker. Tittelen eksisterte fra 1098 til 1964, men var fra 1268 en ren ærestittel (titulærpatriark).

Santa Maria Maggiore var patriarkalbasilikaen til den latinske patriarken av Antiokia

Antiokia ble i løpet av det 1. århundre det viktigste bispesete i Midtøsten, og utgjorde fra 451 ett av oldkirkens fem patriarkater. Den økende kløften mellom øst- og vestkirken (dvs. de fire ortodokse patriarkene på den ene siden og den katolske kirken med paven i Roma på den andre) førte i 1054 til det såkalte store skisma. Etter skismaet anerkjente ikke den katolske kirke lenger rettmessigheten til bl.a. patriarken av Antiokia.

Opprettelsen av korsfarerfyrstedømmet Antiokia i 1098 muliggjorde det for den katolske kirke å innsette egne, latinsk-rituelle patriarker av Antiokia. Den ortodokse patriarken ble utvist og levde i eksil i Konstantinopel.

Med mamelukkenes erobring av fyrstedømmet Antiokia i 1268 måtte også den latinske patriarken forlate byen. Paven videreførte imidlertid patriarktittelen, som dermed etter hvert ble redusert til en ren æresbetegnelse. Patriarkalbasilikaen som var knyttet til Antiokia, var Santa Maria Maggiore i Roma.

Den katolske kirkens krav på patriarksetet i Antiokia gjorde det vanskelig å oppnå forsoning med den ortodokse kirke. Etter 1953 ble patriarkatet derfor ikke lenger besatt. Pave Paul VI opphevet patriarkatet endelig i 1964.

Se også rediger