Den europeiske minnedag for ofre for stalinisme og nazisme
Den europeiske minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen (engelsk: European Day of Remembrance for Victims of Stalinism and Nazism), som markeres 23. august, ble vedtatt innført av Europaparlamentet i 2008/2009 som en «Europa-omfattende minnedag for ofrene for alle totalitære og autoritære regimer, som skal markeres med verdighet og upartiskhet»[1][2]. Minnedagen er blitt markert på EU-nivå siden 2009. Datoen 23. august er til minne om dagen da Molotov–Ribbentrop-pakten ble undertegnet i Kreml i 1939, da Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland delte Øst-Europa mellom seg, omtalt av parlamentets president Jerzy Buzek i 2010 som «sammensvergelsen av de to verste former for totalitarisme i menneskets historie».[3]
Minnedagens formål er å bevare minnet om ofrene for massedeportasjoner og utryddelser, og samtidig befeste demokratiet og bidra til fred og stabilitet i Europa.[4]
Bakgrunn
redigerI april 2008 gjennomførte det slovenske EU-formannskapet og Europakommisjonen European Public Hearing on Crimes Committed by Totalitarian Regimes. Hensikten var å bidra til å styrke offentlighetens kunnskap om totalitære regimer.[5][6]
Minnedagen 23. august ble foreslått av Praha-erklæringen, som ble undertegnet 3. juni 2008 av Václav Havel og en rekke andre europeiske politikere og menneskerettsforkjempere under en internasjonal konferanse arrangert av den tsjekkiske regjeringen og senatet, med tittelen European Conscience and Communism.[7]
23. september 2008 undertegnet 409 medlemmer av Europaparlamentet, dvs. et flertall av parlamentsmedlemmene, en erklæring om proklamasjon av 23. august som Den europeiske minnedagen for ofrene for stalinismen og nasjonalsosialismen.[1]
2. april 2009 vedtok Europaparlamentet (med 533 stemmer for, 44 mot og 33 avholdende) en resolusjon som oppfordret medlemslandene i EU, samt andre europeiske land, til å implementere 23. august som Den europeiske minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen.[2]
3. juli 2009 vedtok Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) Vilnius-erklæringen, som støttet initiativet til å utrope 23. august som internasjonal minnedag for ofrene for totalitarismen og oppfordret OSSEs medlemsland til å bidra til økt kunnskap om totalitære regimer. I OSSEs resolusjon, foreslått av Slovenia og Litauen, het det at Europa har opplevd «to totalitære regimer, det nazistiske og det stalinistiske, som var ansvarlige for folkemord, krenkelser av menneskerettigheter og frihet, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten», og oppfordret OSSEs medlemsland til å «innta en felles holdning mot totalitære regimer uansett deres ideologiske bakgrunn» og videre kritiserte «glorifiseringen av totalitære regimer, herunder offentlige demonstrasjoner som glorifiserer nazi- eller Stalin-fortiden».[8]
17. juni 2009 innførte Latvias parlament 23. august som Minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen.[9]
18. juni 2009 endret Estlands parlament Loven om offentlige helligdager og minnedager, og innførte 23. august som Minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen.[10][11]
19. november 2009 innførte Bulgarias parlament 23. august som Minnedagen for ofrene for forbrytelsene begått av kommunistiske og andre totalitære regimer. Minnedagen ble offisielt markert for første gang i 2010.[12]
21. juli 2010, i et enstemmig vedtak, innførte Georgias parlament Minnedagen for den sovjetiske okkupasjonen 25. februar og Minnedagen for ofrene for totalitære regimer 23. august.[13][14]
EUs institusjoner har markert minnedagen hvert år siden 2009.[3] 23. august 2009, da minnedagen ble markert for første gang, var 70-årsdagen for undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten.
I Norge foreslo Venstre-leder Trine Skei Grande i 2010 å innføre 23. august som offisiell minnedag for ofre for totalitære regimer. Ifølge Jonas Gahr Støre har ikke regjeringen «planer om offisiell markering av 23. august som minnedag for ofre for totalitære og autoritære regimer, men jeg vil legge til at jeg mener det er viktig med informasjon om og respekt for disse ofrene som skal markeres denne dagen».[15]
Europaparlamentets resolusjon av 2. april 2009 inneholdt også en oppfordring til å opprette et felles europeisk dokumentasjonssenter og minnesmerke for ofre for alle totalitære regimer og til å øke den økonomiske støtten til slike aktiviteter, kritiserte dårlig tilgang til arkiver fra kommunisttiden i en del tidligere kommunistdiktaturer, oppfordret Europakommisjonen og medlemslandene i EU til å øke støtten til Memorial og lignende organisasjoner, og understreket nødvendigheten av internasjonal straffejustis. Oppfordringene fra Europaparlamentet ble rettet til Det europeiske råd, Europakommisjonen, parlamentene i medlemsstatene, regjeringene og parlamentene i kandidatlandene, regjeringene og parlamentene i land som er assosiert med Den europeiske union, og regjeringene og parlamentene i medlemslandene til Europarådet.[2]
Tidslinje
rediger- April 2008: Det slovenske EU-formannskapet og Europakommisjonen gjennomfører European Public Hearing on Crimes Committed by Totalitarian Regimes.
- 3. juni 2008: Praha-erklæringen, med Václav Havel som initiativtaker, foreslår 23. august som minnedag for totalitære regimer.
- 23. september 2008: Europaparlamentet vedtar en erklæring om proklamasjon av 23. august som Den europeiske minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen.
- 2. april 2009: Europaparlamentet vedtar en resolusjon som oppfordrer medlemslandene, samt andre europeiske land, til å implementere minnedagen. EUs institusjoner markerer minnedagen for første gang samme år.
- 17. juni 2009: Latvia implementerer minnedagen i nasjonal lovgivning som første land.
- 3. juli 2009: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) vedtar Vilnius-erklæringen, som uttrykker støtte til minnedagen.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Declaration of the European Parliament on the proclamation of 23 August as European Day of Remembrance for Victims of Stalinism and Nazism. Europa.eu.
- ^ a b c European Parliament resolution of 2 April 2009 on European conscience and totalitarianism. Europa.eu.
- ^ a b President Jerzy Buzek on the European Day of Remembrance for Victims of Stalinism and Nazism Arkivert 12. oktober 2010 hos Wayback Machine.. Europa.eu.
- ^ EU Calendar: Remembrance Day for Victims of Stalinism & Nazism. Europa.eu.
- ^ European hearing on crimes committed by totalitarian regimes Arkivert 18. juni 2010 hos Wayback Machine.. Europa.eu.
- ^ Crimes Committed by Totalitarian Regimes. Slovenian Presidency of the Council of the European Union.
- ^ Prague Declaration on European Conscience and Communism Arkivert 20. april 2020 hos Wayback Machine.. June 3rd, 2008, Prague, Senate of the Parliament of the Czech Republic.
- ^ Vilnius Declaration of the OSCE Parliamentary Assembly and resolutions adopted at the eighteenth annual session Arkivert 30. desember 2016 hos Wayback Machine.. Vilnius, 29 June to 3 July 2009. oscepa.org.
- ^ Латвия утвердила День памяти жертв сталинизма и нацизма. Baltinfo.ru.
- ^ 23 August: The Europe-wide remembrance day for the victims of all totalitarian and authoritarian regimes Arkivert 24. april 2023 hos Wayback Machine.. Estonian Ministry of Foreign Affairs
- ^ В Эстонии 23 августа учреждено Днем памяти жертв сталинизма и нацизма. Interfax.ru.
- ^ Bulgaria Marks 1st Day against Totalitarianism Arkivert 28. desember 2011 hos Wayback Machine.. novinite.com.
- ^ Georgia declares February 25 Soviet Occupation Day. kyivpost.com.
- ^ February 25 Declared Day of Soviet Occupation Arkivert 3. august 2012 hos Wayback Machine.. civil.ge.
- ^ Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren. Stortinget.no.