Åpne hovedmenyen

Den amerikanske havarikommisjonen etter RMS «Titanic»s forlis

RMS «Titanic»s forlis 14. til 15. april 1912 resulterte i en havarikommisjon utført av det amerikanske Senatet. Ledet av senator William Alden Smith, var havarikommisjonen et underutvalg av senatets handelkomité.[1][2] Avhørene begynte i New York 19. april 1912, ble senere flyttet til Washington D. C., og avsluttet 25. mai 1912 med et gjensyn i New York.[1] Siden RMS «Titanic» var et britiskregistrert skip var det forventet at det skulle nedsettes en britisk havarikommisjon, men USAs senat mente at amerikanske myndigheter måtte iverksette sin egen gransking.[1] Kommisjonen ble dermed nedsatt på grunnlag av det høye antall amerikanske passasjerer som var om bord, men også av hensyn til de mange statsborgerne av amerikansk bakgrunn som reiste mellom Europa og USA på denne tiden.[1]

Det var totalt 18 dager med offisiell etterforsking. Smith og sju andre senatorer spurte overlevende passasjerer og mannskap, i tillegg til de som bidro i redningsarbeidet. Mer enn 80 øyevitner ga vitnesbyrd eller skriftlige pressemeldinger. Temaer som ble dekket inkluderte de mottatte isvarslene, det utilstrekkelige antall livbåter og håndteringen av skipet, samt «Titanic»s fart, skipets nødsignaler og evakueringen av passasjerer og mannskap.[2] Komiteens rapport ble representert til det amerikanske Senatet 28. mai 1912, og sammen med rapporten til den britiske havarikommisjonen som avsluttet få måneder senere, ledet dette til forandringer på sjøsikkerhet og havpolitikk som følge av katastrofen.

BakgrunnRediger

Utdypende artikkel: Forliset av RMS «Titanic»

Forliset av RMS «Titanic», et transatlantisk passasjerskip som var eid av White Star Line, oppstod sen kveld 14. april til tidlig morgen 15. april 1912 da skipet var på sin jomfrutur fra Southampton, Storbritannia til New York, USA. Katastrofen var forårsaket av en kollisjon med et isfjell omtrent 380 nautiske mil (440 mi) sør for Cape Race på tuppen av Newfoundland.[3] Rundt 1500 passasjerer og besetningsmedlemmer omkom, mens kun 700 ble reddet med skipet RMS «Carpathia» kort tid senere. Det ble store medieoppslag om forliset allerede få timer etter ulykken; mange av disse var fortolket, overfortolket, og i noen tilfeller oppdiktet.[4] Mange aviser skrev at alle ble reddet, men da «Carpathia» ankom New York 18. april, ble det fastslått at «Titanic» faktisk hadde forlist. Kort tid senere ble det holdt to havarikommisjoner: én britisk og én amerikansk, som begge ble satt i gang for å se hva som kan ha forårsaket tapet av 1500 menneskeliv.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Lothe & Sebak 2012, s. 25
  2. ^ a b Lothe & Sebak 2012, s. 26
  3. ^ Lothe & Sebak 2012, s. 22
  4. ^ Lothe & Sebak 2012, s. 137-139
  5. ^ Ward 2012, s. VI-VII

LitteraturRediger

  • Lothe, Jakob og Sebak, Per Kristian (2012). Titanic: Historie, myte, litteratur og film (norsk). Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253034980. 
  • Ward, Greg (2012). The Rough Guide to the Titanic (engelsk). London: Rough Guides. ISBN 978-1-40538-699-9.