Den afghanske borgerkrigen

Den afghanske borgerkrigen er en konflikt som har pågått i Afghanistan siden 1978 frem til våre dager, med visse avbrekk. Konflikten har vært en borgerkrig mellom ulike grupper i landet, men har også hatt aktører fra flere andre land.

Den afghanske borgerkrigen
Dato 27. april 1978– Sted Afghanistan Resultat Pågående
Stridende parter
1978: Republikken Afghanistan 1978–1992: Den demokratiske republikken Afghanistan  Sovjetunionen (1979–1989) 1992–1996: Den islamske staten Afghanistan 1996–2001: Det islamske emiratet Afghanistan Taliban  Pakistan 2001: Det islamske emiratet Afghanistan al-Qaida 2001–2021 Den islamske republikken Afghanistan ISAF (2001–2014)  USA  Storbritannia  NATO m.fl. RS (2014–2021) 2021– Det islamske emiratet Afghanistan	1978: Afghanistans folkedemokratiske parti 1978–1992: Mujahedin Hezb-i-Islami Jamiat-e Islami m.fl. 1992–1996: Hezb-i-Islami Hizb-i-wahdat Junbish-i-Milli 1994–1996: Taliban (fra 1994) al-Qaida (i 1996) 1996–2001: Nordalliansen Jamiat-e Islami Junbish-i Milli Hezb-e Wahdat Harakat-e Islami 2001:  USA  Storbritannia Nordalliansen 2001–2021: Taliban Hezb-i-Islami al-Qaida Mujahedin 2015–: IS IMU 2021–: Afghanistans nasjonale motstandsfront

Borgerkrigen oppstod etter Saur-revolusjonen den 27. april 1978, da Afghanistans folkedemokratiske parti tok makten gjennom et militærkupp og opprettet et marxist-leninistisk styre. De gjennomførte jordreformer, innførte forbud mot tvangsekteskap og forsøkte å få flere – spesielt kvinner – til å utdanne seg. Kvinner ble også oppfordret til å ikke bære slør. Religiøse lover ble byttet ut med sekulære og marxistiske. Disse reformene førte til stor motstand blant jordeiere og islamske ledere, og førte raskt til opprør flere steder i landet. USA støttet opprørerne aktivt fra juni 1979 for å fremprovosere en sovjetisk intervensjon, og islamistene fikk også støtte fra Pakistan og Saudi-Arabia.

Den 27. desember 1979 invaderte Sovjetunionen landet for å fjerne presidenten Hafizullah Amin slå ned det islamistiske opprøret mot det marxistiske regimet, og dette innledet den afghansk-sovjetiske krig. Sovjetunionen trakk seg ut fra landet i 1988–1989. Den sovjetstøttede regjeringen ble deretter overlatt til seg selv, og ble sittende frem til 1992, da den ble styrtet.

Den 28. april 1992 inntok opprørerne Kabul og etablerte Den islamske staten Afghanistan. De forskjellige mujahedin-gruppene begynte raskt å kjempe mot hverandre, noe som utløste en ny blodig borgerkrig. I september 1996 styrtet den sunniislamistiske, pashtunske bevegelsen Taliban det sittende regimet og opprettet Det islamske emiratet Afghanistan. Dette nye regimet ble sittende helt frem til USAs invasjon av Afghanistan som en NATO-aksjon den 7. oktober 2001, til tross for at forskjellige grupper som motsatte seg Taliban samlet seg i «Nordalliansen», som kjempet mot Talibanregimet.

Som følge av terrorangrepet 11. september, invaderte USA Afghanistan i 2001 fordi de anklaget Taliban for å støtte al-Qaida, og innsatte et nytt regime ledet av Hamid Karzai og tidligere medlemmer av Nordalliansen. Taliban og andre grupperinger førte siden geriljakrig mot de amerikanske styrkene og det nye regimet. I 2021 satte Taliban igang en stor offensiv, som førte til at de erobret hele landet inkludert hovedstaden Kabul. Som følge av nederlaget og kollapsen av det amerikanske klientregimet ble USA og resten av NATO tvunget til å trekke seg ut av Afghanistan. Stridigheter mellom det Taliban-ledede regimet og IS, som etablerte seg i Afghanistan rundt 2015, har fortsatt. Etter Talibans maktovertakelse ble også en anti-Taliban-bevegelse basert i Panjshir-dalen, Afghanistans nasjonale motstandsfront, etablert. Denne kontrollerer ikke noe territorium, men har utført enkeltstående geriljaangrep mot Taliban.

Eksterne lenker

•  (en) War in Afghanistan (since 1978) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata