Russlands væpnede styrker
Den russiske føderasjons væpnede styrker (russisk: Вооружённые си́лы Росси́йской Федера́ции) er militærvesenet i Russland, sist etablert etter Sovjetunionens oppløsning. 7. mai 1992 etablerte Boris Jeltsin det russiske forsvarsdepartementet og plasserte alle styrker i de tidligere sovjetiske væpnede styrkene i Russiske SFSR under russisk kontroll.[1]
.svg)
Øverstkommanderende er Russlands president, for øyeblikket Vladimir Putin. Regjeringen er ansvarlig for at styrkene er i den beredskap som kreves. Parlamentet (Statsdumaen) utøver lovgivende makt gjennom regjeringen. Administrasjon av militærvesenet styres av forsvarsdepartementet, mens generalstaben har operative oppgaver.
Historie
rediger
7. mai 1992 signerte Boris Jeltsin dokumentet som etablerte Russlands væpnede styrker, en prosess som startet når russiske soldater utstasjonert i de tidligere sovjetrepublikkene og andre land (slik som Gruppen av sovjetiske stridskrefter i Øst-Tyskland, hvor de fleste var) ble trukket tilbake til russisk territorium.
Omtrent 30 divisjoner med infanteri, stridsvogner og luftbårne styrker, over 50 brigader med artilleri og luftvern og over 60 regimenter med luftstridskrefter ble returnert tilbake til Russland i de påfølgende to årene. Over 45 000 enheter med tyngre våpen og nesten fire millioner tonn strategiske reserver ble også trukket tilbake. Dette ble den største militære omdisponeringen i historien.
Helt siden Sovjetunionen hadde brutt sammen hadde russiske ledere diskutert hvordan de skulle få til et enhetlig og troverdig forsvar ut av restene av de tidligere sovjetiske styrkene. Den nye russiske doktrinen krevde et mindre, lettere og mer mobilt forsvar, med høyere grad av vervede og større evner til å raskt mobilisere.
Den svake russiske økonomien på 1990-tallet vanskeliggjorde reformer og modernisering. Forsvarsbudsjettet var lavt, noe som førte til kutt i trening, reduksjoner i lønn og boligmangel for militært personell. Dette gikk hardt utover moralen og effektiviteten i forsvaret, men økte budsjetter de siste årene har gjort litt for å bedre situasjonen.
Når Putin tok over presidentskapet i 2000 var tilstanden til det russiske forsvaret omtrent det samme som når Sovjetunionen kollapset. Mye av utstyret var minst et tiår gammelt, og bare deler av dette kunne fremdeles kalles effektivt. Korrupsjon var også et problem, og den første Tsjetsjenia-krigen tappet reserver og utstyr fra forsvaret. Putin selv karakteriserte militærvesenet på den tiden som «et tungrodd og ekstravagant militærapparat». Militær- og politivesenet på den tiden brukte over en tredjedel av nasjonens budsjett. I Putins første term ble forsvaret omorganisert, og redusert i størrelse med opp til 30%.
Militærreformen fra 2008
redigerFra 2007 ble en sivil forsvarsminister (Anatolij Serdjukov) utpekt med oppdrag i en betydlig reduksjon av de russiske væpnede styrker fram til 2016, og denne reformen skjøt fart fra 2009 med sentralisering av enheter og reduksjon av personell[2].[3][4]
De militære styrker skulle reduseres etter følgende plan: [5]
| Forsvarsgrener | 2008 | 2012 | Reduksjon |
|---|---|---|---|
| Hæren | 1,890 | 172 | -90 % |
| Luftforsvaret | 340 | 180 | -48 % |
| Marinen | 240 | 123 | -49 % |
| Strategiske rakettstyrker | 12 | 8 | -33 % |
| Romforsvaret | 7 | 6 | -15 % |
| Luftlandestyrkene | 6 | 5 | -17 % |
Organisasjon
redigerForsvarsdepartementet er administrativ ledelse for de militære styrkene. Siden sovjettiden har generalstaben fungert som operativ ledelse, men for tiden er generalstaben redusert til å være departementets avdeling for militær planlegging, og ministerens selv har større operativt ansvar for styrkene. Andre avdelinger innen departementet inkluderer personalavdeling, avdeling for forsyning, avdeling for jernbanestyrker og avdeling for ingeniørstyrker.
Marinene består av fire flåter; Østersjøflåten (hovedkvarter ved Baltijsk), Stillehavsflåten (Vladivostok), Nordflåten (Severomorsk) og Svartehavsflåten (Sevastopol i Ukraina). Det er også Kaliningrad spesialområde, som er under kommando av Østersjøflåten, som har integrerte bakke- og luftstyrker.
Forsvarsgrener
redigerSe også
rediger- Den keiserlige russiske hær, hærstyrkene i Det russiske keiserriket 1721-1917
- Den røde armé, hærstyrkene i Sovjetunionen 1918-1945
- Sovjethæren, hærstyrkene i Sovjetunionen 1946-1991
- Den russiske hæren utgjør det meste av landstyrkene til Den russiske føderasjonen fra 1991 og er en del av Russlands væpnede styrker.
Referanser
rediger- ^ Greg Austin og Alexej Muravjev, The Armed Forces of Russia in Asia, Tauris, 2000, side 130
- ^ «Russia's top brass gather in Moscow to discuss military reform». 2. september 2009. Arkivert fra originalen 3. september 2009. Besøkt 24. mars 2014.
- ^ Moscow Defence Brief, 20 (2), 2010
- ^ «Russia to Boost Defense Spending 59% by 2015». RIA Novosti. 17. oktober 2012. Arkivert fra originalen 1. januar 2013. Besøkt 23. mars 2014. «'Targeted national defense spending as a percentage of GDP will amount to 3.2 percent in 2013, 3.4 percent in 2014 and 3.7 percent in 2015,' Defense Committee chairman Vladimir Komoedov is quoted as saying in the committee's conclusion on the draft budget for 2013-2015.»
- ^ «Reform of the Russian Armed Forces». En.rian.ru. Arkivert fra originalen 22. januar 2012. Besøkt 24. mars 2014.
Eksterne lenker
rediger- (ar) Offisielt nettsted
- (en) Armed Forces of the Russian Federation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
