Åpne hovedmenyen

De fire bøker og fem klassikere

De fire bøker og fem klassikere (klassisk kinesisk: 四書五經, forenklet kinesisk: 四书五经, pinyin: Sìshū Wŭjīng) er de autoritative skrifter for den kinesiske konfucianisme. De kalles også konfucianismens kanoniske skrifter. I det keiserlige Kina var de fire bøker og fem klassikere pliktstudium for de konfucianske lærde som ønsket å bli embedsmenn i regjeringsverket. Enhver politisk diskusjon hadde disse som referanseramme, og man kunne ikke bli mandarin og heller ikke høyere offiser uten å kjenne disse tekstene meget godt.

De fire bøkerRediger

De fire bøker er konfucianske klassiske tekster som filosofen Zhu Xi utvalgte under Song-dynastiet som en introduksjon til konfucianismen.

De fem klassikereRediger

De fem klassikere er en corpus bestående av fem gamle kinesiske tekster brukt innen konfucianismen til studier. Ifølge tradisjonen ble de kompilert av Konfucius selv.

  • Yijing, Forandringenes bok (en beskrivelse av I Ging)
  • Shijing, Sangenes bok (en samling av gamle folkesanger)
  • Liji, Riteboken (om ritene som regulerte den sosiale og religiøse hverdag, forfedrekulten, omgangen med konge og øvrighet)
  • Shujing, Kunngjøringsboken (kommentert samling av lover og dekreter)
  • Chūn Qiū, Vår- og høstannalene (Staten Lus historiekrønike).

LitteraturRediger

  • Hsin-chung Yao: An Introduction to Confucianism (New York: Cambridge University Press, 2000).
  • Daniel K. Gardner: The Four Books: The Basic Teachings of the Later Confucian Tradition. Indianapolis: Hackett, 2007. ISBN 9780872208261.