Lu (stat)
Lu (kinesisk: 魯, pinyin: Lǔ; eller 魯國, Lǔ Guó; W.-G.: Lu Kuo) var en oldtidsstat i Kina i Vår- og høstannalenes tid og De stridende staters tid i Zhou-tiden.
Staten ble grunnlagt på 900-tallet f.Kr. Herskerne hadde familienavnet Ji. Den første var hertug Ji Boqin, sønn av Ji Dan, den gang statsminister av Zhou. Statens territorium var for det meste i det sørvestre hjørne av det som i dag er provinsen Shandong, og hovedstaden var Qufu. Staten opplevde nedgangstider i Vår- og høstannalenes tid. Den politiske makten i Lu ble da splittet i tre, og delt mellom de mektige landherrene Jisun, Mengsun og Shusun. I 256 f.Kr. ble Lu annektert av staten Chu.
Lu var hjemlandet til vismannen Konfucius. Vår- og høstannalene ble skrevet av ham som en historikekrønike for staten.
Fyrster av Lu rediger
Herskerne av Lu herledet sine slektslinger tilbake til Zhou Gong Dan (hertug Dan av Zhou), bror til grunnleggeren av Zhoudynastiet. Fyrstene av bar i Zhou-dynastiets føydalsystem tittelen gong, dom hiskorikerne har valgt å oversette med «hertug». De skjematisk tildelte posthume herskernavnene som de i dag er kjent under, er sammensatt av bestanddelene Lu+[posthumt navn]+Gong zusammen, som kan oversettes som «hertug [navn] av Lu».
| kinesisk konvensjon: Lu + posthumt navn | ||
| Posthumt navn (tradisjonell kinesisk: 謚號; pinyin: Shìháo) | Personnavn | Herskertidens varighet f.Kr. |
|---|---|---|
| Bai Qin (kinesisk: 伯禽; pinyin: Bǎi Qín) | Ji Bai Qin (kinesisk: 姬伯禽; pinyin: Jī Bǎi Qín) | 1043–998 |
| Kao Gong (kinesisk: 考公; pinyin: Kǎo Gōng) | Ji Qiu (kinesisk: 姬酋; pinyin: Jī Qi) | 997–994 |
| Yang Gong (tradisjonell kinesisk: 煬公; pinyin: Yáng Gōng) | Ji Xi (kinesisk: 姬熙; pinyin: Jī Xī) | 993–988 |
| You Gong (kinesisk: 幽公; pinyin: Yōu Gōng) | Ji Zai (kinesisk: 姬宰; pinyin: Jī Zǎi) | 987–974 |
| Wei Gong (kinesisk: 魏公; pinyin: Wèi Gōng) | Ji Xi (kinesisk: 姬晞; tradisjonell kinesisk: 姬晞; pinyin: Jī Xī) | 973–924 |
| Li Gong (kinesisk: 厲公; pinyin: Lì Gōng) | Ji Zhuo (kinesisk: 姬擢; pinyin: Jī Zhuó) | 923–887 |
| Xian Gong (tradisjonell kinesisk: 獻公; pinyin: Xiàn Gōng) | Ji Ju (kinesisk: 姬具; pinyin: Jī Jù) | 886–855 |
| Zhen Gong (kinesisk: 真公; pinyin: Zhēn Gōng) | Ji Bi (kinesisk: 姬濞; pinyin: Jī Bì) | 854–826 |
| Wu Gong (kinesisk: 武公; pinyin: Wǔ Gōng) | Ji Ao (kinesisk: 姬敖; pinyin: Jī Áo) | 825–816 |
| Yi Gong (kinesisk: 懿公; pinyin: Yì Gōng) | Ji Xi (kinesisk: 姬敖; pinyin: Jī Xì) | 815–807 |
| Fei Gong (tradisjonell kinesisk: 廢公; pinyin: Fèi Gōng) | Ji Bai Yu (kinesisk: 姬伯御; pinyin: Jī Bǎi Yù) | 806–796 |
| Xiao Gong (kinesisk: 孝公; pinyin: Xiào Gōng) | Ji Cheng (tradisjonell kinesisk: 姬稱; pinyin: Jī Chēng) | 795–769 |
| Hui Gong (kinesisk: 惠公; pinyin: Huì Gōng) | Ji Fu Nie (kinesisk: 姬弗涅; pinyin: Jī Fú Niè) | 768–723 |
| Beretningstidsrommets begynnelse | ||
| Yin Gong (kinesisk: 隐公; pinyin: Yǐn Gōng) | Ji Xi Gu (kinesisk: 姬息姑; pinyin: Jī Xī Gū) | 722–712 |
| Huan Gong (kinesisk: 桓公; pinyin: Huán Gōng) | Ji Yun (kinesisk: 姬允; pinyin: Jī Yǔn) | 711–694 |
| Zhuang Gong (tradisjonell kinesisk: 莊公; pinyin: Zhuāng Gōng) | Ji Tong (kinesisk: 姬同; pinyin: Jī Tóng) | 693–662 |
| Min Gong (tradisjonell kinesisk: 閔公; pinyin: Mǐn Gōng) | Ji Qi (tradisjonell kinesisk: 姬啟; pinyin: Jī Qǐ) | 661–660 |
| Xi Gong (kinesisk: 僖公; pinyin: Xǐ Gōng) | Ji Shen (kinesisk: 姬申; pinyin: Jī Shēn) | 659–627 |
| Wen Gong (kinesisk: 文公; pinyin: Wén Gōng) | Ji Xing (tradisjonell kinesisk: 姬興; pinyin: Jī Xīng) | 626–609 |
| Xuan Gong (kinesisk: 宣公; pinyin: Xuān Gōng) | Ji Nei (tradisjonell kinesisk: 姬餒; pinyin: Jī Něi) | 608–591 |
| Cheng Gong (kinesisk: 成公; pinyin: Chéng Gōng) | Ji Hei Gong (kinesisk: 姬黑肱; pinyin: Jī Hēi Gōng) | 590–573 |
| Xiang Gong (kinesisk: 襄公; pinyin: Xiān Gōng) | Ji Wu (kinesisk: 姬午; pinyin: Jī Wǔ) | 572–542 |
| Ji Ye (kinesisk: 姬野; pinyin: Jī Yě) | 542 | |
| Zhao Gong (kinesisk: 昭公; pinyin: Zhāo Gōng) | Ji Chou (kinesisk: 姬稠; pinyin: Jī Chóu) | 541–510 |
| Ding Gong (kinesisk: 定公; pinyin: Dìng Gōng) | Ji Song (kinesisk: 姬宋; pinyin: Jī Sòng) | 509–495 |
| Ai Gong (kinesisk: 哀公; pinyin: Āi Gōng) | Ji Jiang (tradisjonell kinesisk: 姬將; pinyin: Jī Jiāng) | 494–468 |
| Beretningstidsrommets slutt | ||
| Dao Gong (kinesisk: 悼公; pinyin: Dào Gōng) | Ji Ning (tradisjonell kinesisk: 姬寧; pinyin: Jī Níng) | 467–437 |
| Yuan Gong (kinesisk: 元公; pinyin: Yuán Gōng) | Ji Jia (kinesisk: 姬嘉; pinyin: Jī Jiā) | 436–416 |
| Lu ikke lenger uavhengig | ||
| Mu Gong (kinesisk: 穆公; pinyin: Mù Gōng) | Ji Xian (tradisjonell kinesisk: 姬顯; pinyin: Jī Xiǎn) | 415–383 |
| Gong Gong (kinesisk: 共公; pinyin: Gòng Gōng) | Ji Fen (tradisjonell kinesisk: 姬奮; pinyin: Jī Fèn) | 382–353 |
| Kang Gong (kinesisk: 康公; pinyin: Kāng Gōng) | Ji Tun (kinesisk: 姬屯; pinyin: Jī Tún) | 352–344 |
| Jing Gong (kinesisk: 景公; pinyin: Jǐng Gōng) | Ji Yan (kinesisk: 姬匽; pinyin: Jī Yǎn) | 343–323 |
| Ping Gong (kinesisk: 平公; pinyin: Píng Gōng) | Ji Shu (kinesisk: 姬叔; pinyin: Jī Shú) | 322–303 |
| Wen Gong (kinesisk: 文公; pinyin: Wén Gōng) | Ji Jia (kinesisk: 姬賈; pinyin: Jī Jiǎ) | 302–280 |
| Qing Gong (tradisjonell kinesisk: 頃公; pinyin: Qǐng Gōng) | Ji Chou (kinesisk: 姬雠; tradisjonell kinesisk: 姬讎; pinyin: Jī Chóu) | 279–256 |
Litteratur rediger
- Michael Loewe (utsg.): “The Cambridge history of ancient China”: from the origins of civilization to 221 B.C. Cambridge Univ. Press, Cambridge u. a. 2006, ISBN 0-521-47030-7.
- Herrlee G. Creel: “The birth of China”: a study of the formative period of Chinese civilization. Ungar Publ., New York, NY 1979, ISBN 0-8044-6093-0.
- Robert H. Mathews: “Mathews’ Chinese-English dictionary”: a Chinese-English dictionary compiled for the China Inland Mission. Harvard Univ. Press, Cambridge, Mass. 2000, ISBN 0-674-12350-6.