Åpne hovedmenyen

Lu (stat)

stat i oldtidens Kina
Kinas historie
Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Zhōu
Vår- og høstannalenes tid Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti Hàn
Xīn
Republikken Kina (Táiwān)

Lu (kinesisk: 魯, pinyin: ; eller 魯國, Lǔ Guó; W.-G.: Lu Kuo) var en oldtidsstat i Kina i Vår- og høstannalenes tid og De stridende staters tid i Zhou-tiden.

Staten ble grunnlagt på 900-tallet f.Kr. Herskerne hadde familienavnet Ji. Den første var hertug Ji Boqin, sønn av Ji Dan, den gang statsminister av Zhou. Statens territorium var for det meste i det sørvestre hjørne av det som i dag er provinsen Shandong, og hovedstaden var Qufu. Staten opplevde nedgangstider i Vår- og høstannalenes tid. Den politiske makten i Lu ble da splittet i tre, og delt mellom de mektige landherrene Jisun, Mengsun og Shusun. I 256 f.Kr. ble Lu annektert av staten Chu.

Konfucius' herregård i Qufu

Lu var hjemlandet til vismannen Konfucius. Vår- og høstannalene ble skrevet av ham som en historikekrønike for staten.

Fyrster av LuRediger

Herskerne av Lu herledet sine slektslinger tilbake til Zhou Gong Dan (hertug Dan av Zhou), bror til grunnleggeren av Zhoudynastiet. Fyrstene av bar i Zhou-dynastiets føydalsystem tittelen gong, dom hiskorikerne har valgt å oversette med «hertug». De skjematisk tildelte posthume herskernavnene som de i dag er kjent under, er sammensatt av bestanddelene Lu+[postumt navn]+Gong zusammen, som kan oversettes som «hertug [navn] av Lu».

Lu (stat), Ji-dynastiet
kinesisk konvensjon: Lu + posthumet navn
Posthumt navn (tradisjonell kinesisk: 謚號; pinyin: Shìháo) Personnavn Herskertidens varighet f.Kr.
Bai Qin (kinesisk: 伯禽; pinyin: Bǎi Qín) Ji Bai Qin (kinesisk: 姬伯禽; pinyin: Jī Bǎi Qín) 1043–998
Kao Gong (kinesisk: 考公; pinyin: Kǎo Gōng) Ji Qiu (kinesisk: 姬酋; pinyin: Jī Qi) 997–994
Yang Gong (tradisjonell kinesisk: 煬公; pinyin: Yáng Gōng) Ji Xi (kinesisk: 姬熙; pinyin: Jī Xī) 993–988
You Gong (kinesisk: 幽公; pinyin: Yōu Gōng) Ji Zai (kinesisk: 姬宰; pinyin: Jī Zǎi) 987–974
Wei Gong (kinesisk: 魏公; pinyin: Wèi Gōng) Ji Xi (kinesisk: 姬晞; tradisjonell kinesisk: 姬晞; pinyin: Jī Xī) 973–924
Li Gong (kinesisk: 厲公; pinyin: Lì Gōng) Ji Zhuo (kinesisk: 姬擢; pinyin: Jī Zhuó) 923–887
Xian Gong (tradisjonell kinesisk: 獻公; pinyin: Xiàn Gōng) Ji Ju (kinesisk: 姬具; pinyin: Jī Jù) 886–855
Zhen Gong (kinesisk: 真公; pinyin: Zhēn Gōng) Ji Bi (kinesisk: 姬濞; pinyin: Jī Bì) 854–826
Wu Gong (kinesisk: 武公; pinyin: Wǔ Gōng) Ji Ao (kinesisk: 姬敖; pinyin: Jī Áo) 825–816
Yi Gong (kinesisk: 懿公; pinyin: Yì Gōng) Ji Xi (kinesisk: 姬敖; pinyin: Jī Xì) 815–807
Fei Gong (tradisjonell kinesisk: 廢公; pinyin: Fèi Gōng) Ji Bai Yu (kinesisk: 姬伯御; pinyin: Jī Bǎi Yù) 806–796
Xiao Gong (kinesisk: 孝公; pinyin: Xiào Gōng) Ji Cheng (tradisjonell kinesisk: 姬稱; pinyin: Jī Chēng) 795–769
Hui Gong (kinesisk: 惠公; pinyin: Huì Gōng) Ji Fu Nie (kinesisk: 姬弗涅; pinyin: Jī Fú Niè) 768–723
Beretningstidsrommets begynnelse
Yin Gong (kinesisk: 隐公; pinyin: Yǐn Gōng) Ji Xi Gu (kinesisk: 姬息姑; pinyin: Jī Xī Gū) 722–712
Huan Gong (kinesisk: 桓公; pinyin: Huán Gōng) Ji Yun (kinesisk: 姬允; pinyin: Jī Yǔn) 711–694
Zhuang Gong (tradisjonell kinesisk: 莊公; pinyin: Zhuāng Gōng) Ji Tong (kinesisk: 姬同; pinyin: Jī Tóng) 693–662
Min Gong (tradisjonell kinesisk: 閔公; pinyin: Mǐn Gōng) Ji Qi (tradisjonell kinesisk: 姬啟; pinyin: Jī Qǐ) 661–660
Xi Gong (kinesisk: 僖公; pinyin: Xǐ Gōng) Ji Shen (kinesisk: 姬申; pinyin: Jī Shēn) 659–627
Wen Gong (kinesisk: 文公; pinyin: Wén Gōng) Ji Xing (tradisjonell kinesisk: 姬興; pinyin: Jī Xīng) 626–609
Xuan Gong (kinesisk: 宣公; pinyin: Xuān Gōng) Ji Nei (tradisjonell kinesisk: 姬餒; pinyin: Jī Něi) 608–591
Cheng Gong (kinesisk: 成公; pinyin: Chéng Gōng) Ji Hei Gong (kinesisk: 姬黑肱; pinyin: Jī Hēi Gōng) 590–573
Xiang Gong (kinesisk: 襄公; pinyin: Xiān Gōng) Ji Wu (kinesisk: 姬午; pinyin: Jī Wǔ) 572–542
Ji Ye (kinesisk: 姬野; pinyin: Jī Yě) 542
Zhao Gong (kinesisk: 昭公; pinyin: Zhāo Gōng) Ji Chou (kinesisk: 姬稠; pinyin: Jī Chóu) 541–510
Ding Gong (kinesisk: 定公; pinyin: Dìng Gōng) Ji Song (kinesisk: 姬宋; pinyin: Jī Sòng) 509–495
Ai Gong (kinesisk: 哀公; pinyin: Āi Gōng) Ji Jiang (tradisjonell kinesisk: 姬將; pinyin: Jī Jiāng) 494–468
Beretningstidsrommets slutt
Dao Gong (kinesisk: 悼公; pinyin: Dào Gōng) Ji Ning (tradisjonell kinesisk: 姬寧; pinyin: Jī Níng) 467–437
Yuan Gong (kinesisk: 元公; pinyin: Yuán Gōng) Ji Jia (kinesisk: 姬嘉; pinyin: Jī Jiā) 436–416
Lu ikke lenger uavhengig
Mu Gong (kinesisk: 穆公; pinyin: Mù Gōng) Ji Xian (tradisjonell kinesisk: 姬顯; pinyin: Jī Xiǎn) 415–383
Gong Gong (kinesisk: 共公; pinyin: Gòng Gōng) Ji Fen (tradisjonell kinesisk: 姬奮; pinyin: Jī Fèn) 382–353
Kang Gong (kinesisk: 康公; pinyin: Kāng Gōng) Ji Tun (kinesisk: 姬屯; pinyin: Jī Tún) 352–344
Jing Gong (kinesisk: 景公; pinyin: Jǐng Gōng) Ji Yan (kinesisk: 姬匽; pinyin: Jī Yǎn) 343–323
Ping Gong (kinesisk: 平公; pinyin: Píng Gōng) Ji Shu (kinesisk: 姬叔; pinyin: Jī Shú) 322–303
Wen Gong (kinesisk: 文公; pinyin: Wén Gōng) Ji Jia (kinesisk: 姬賈; pinyin: Jī Jiǎ) 302–280
Qing Gong (tradisjonell kinesisk: 頃公; pinyin: Qǐng Gōng) Ji Chou (kinesisk: 姬雠; tradisjonell kinesisk: 姬讎; pinyin: Jī Chóu) 279–256

LitteraturRediger

  • Michael Loewe (utsg.): “The Cambridge history of ancient China”: from the origins of civilization to 221 B.C. Cambridge Univ. Press, Cambridge u. a. 2006, ISBN 0-521-47030-7.
  • Herrlee G. Creel: “The birth of China”: a study of the formative period of Chinese civilization. Ungar Publ., New York, NY 1979, ISBN 0-8044-6093-0.
  • Robert H. Mathews: “Mathews’ Chinese-English dictionary”: a Chinese-English dictionary compiled for the China Inland Mission. Harvard Univ. Press, Cambridge, Mass. 2000, ISBN 0-674-12350-6.