Åpne hovedmenyen

David Christopher Frich

Norwegian lutheran priest (1833–1917)
David Christopher Frich
Født23. mai 1833
Død3. april 1917 (83 år)
Barn Øvre Richter Frich
Beskjeftigelse Oversetter
Nasjonalitet Norge
David Frich jobbet fra 1890 som prest i Hamar bispedømme der man finner disse Domkirkeruinene på Hamar, tegnet i 1848 av David sin onkel Joachim Frich (1810–1858).

David Christopher Frich (født 23. mai 1833 i Christiania, død 3. april 1917) var en norsk prest som utga og oversatte oppbyggelseslitteratur.[1][2]

Han var sønn av sogneprest Gert Jansen Frich (1803–1863) og Ambrosia von Krogh (1807–1865). Faren var bror til maleren Joachim Frich (1810–1858). Fra 1845 til 1850 gikk han ved Bergen katedralskole og fikk examen artium 1850 og tok sitt examen philosophicum i 1851. Etter cand.theol. 1854 tilbrakte han et par år hos foreldrene i Stjørdal, før han tok et studieår 1857–58 i Christiania og kunne innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for 1858 på en avhandling om donatister, en afrikansk bevegelse levet av Donatius Magnus (–355) som ikke anerkjente prester som hadde bøyd av under den tids forfølgelser.

Etter å ha vært bestyrer for borgerskolen i Levanger fra 1858 til 1864, var han sogneprest til Eid i Møre og Romsdal, fra 1868 sogneprest ved Byneset i Trondheim, fra 1876 residerende kapellan i Korskirken (Bergen) der han fra 1878 var sogneprest. Med presten Hartvig Halvorsen (1854–1910) utga han åndelige skrifter i tiden 1887 til 1890. Fra 1890 virket han som sogneprest i Vang i Hedmark og var stiftsprost i Hamar domprosti. For alt dette fikk han i 1894 en St. Olavs Orden (ridder). Han ga seg i 1908, og besørget i 1912 siste utgivelsen til den nyss avdøde salmedikter Sigvald Skavlan (1839–1912).

David ble i 1859 gift i Stjørdal med Emilie Christine Richter (1834–1928), datter av brukseier og ordfører Ole Øvre RichterMæle i Stjørdal. De var foreldre til journalist og forfatter Øvre Richter Frich (1872–1945).

UtgivelserRediger

AnnetRediger

ReferanserRediger