Åpne hovedmenyen

Dalsfoss kraftverk

kraftverk i Telemark
Dalsfoss kraftverk
Dalsfoss kraftstasjon.JPG
RegionKragerø kommune, Telemark
VassdragKragerøvassdraget
Fallhøyde22 m
Oppstartsår1907
OperatørSkagerak Kraft
Tekniske data
Installert effekt5,7 MW
Årsproduksjon32 GWh

Dalsfoss kraftverk
58°58′2″N 9°18′49″E

Dalsfos kraftverk eller Dalsfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Dal sentrum i Lundereidelva i Kragerøvassdraget i Kragerø kommune i Telemark fylke. Kraftverket ble satt i drift i 1907 og ombygget i 1958. Verket utnytter et fall på 18 til 22 meter mellom Toke og Farsjø.

Kraftverket er et elvekraftverk, men Toke reguleres mellom 55,75 til 60,35 moh for alle kraftverkene i vassdraget. Reguleringen påvirker fallhøyden direkte. Den eldste turbinen er fra 1907, mens de to andre er fra 1958. Kraftstasjonen er et verneverdig bygg og er tilnærmet uforandret siden den ble bygget i 1907.

Det er installert tre horisontale francisturbiner på totalt 5,7 MW (var opprinnelig 6,3). Midlere årsproduksjon er på 32 GWh. Kraftstasjonen ligger rett under dammen som går på tvers av Lundereidelva. Kraftverket henter vann fra dammen gjennom 5 glideluker i treverk. Eier er Skagerak Kraft.

HistorikkRediger

Dalsfos kraftverk er en representant for landets mindre kraftverk fra de første årene på 1900-tallet. Bomiljøet rundt gir et godt bilde av vannkraftutbyggingens betydning for lokalsamfunnet. I 1899 kjøpte Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni tre fosser i Kragerøvassdraget, et vassdrag som hadde blitt brukt til sagbruk helt siden 1600-tallet. Utbygging av dam ved Dalsfossen og regulering av Tokevatnet ble fullført i 1901 og 1903. Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni inngikk så en avtale med Kragerø kommune om å levere elektrisitet til alminnelig forsyning. Utbyggingsselskapet fikk imidlertid økonomiske problemer og byggingen av kraftstasjonen ble satt på vent. Det tyske firmaet AEG var interessert i oppkjøp for å sikre kraftkilder for en karbidfabrikk. Et nytt selskap med navnet Norsk Elektrokemisk Aktieselskab(NEA) ble konstituert i 1906 med tysk aksjemajoritet. På denne tiden var det sterk motstand mot utenlandsk kjøp og utnyttelse av norske vannfall. Oppkjøpet av Dalsfos kom midt i denne politiske striden. Stortinget vedtok en konsesjonslov i 1906 og fikk konsesjon med hjemmel i den nye loven. Dermed kunne selskapet sette i gang med bygging av Dalsfos kraftverk.

Kraftverket med tre like aggregater stod ferdig i 1907. Under utbyggingen og den senere driften av kraftverket ble det etablert et lite samfunn på stedte med boliger, veier og broer. Kraftverkets hoveddeler er dam med flomavledning, inntak, korte vannveier, kraftstasjon i dagen. Fallhøyden er 21 meter. Med den konsentrerte plasseringen av konstruksjonene har kraftverket fellestrekk med et elvekraftverk.

Dammen er en massivdam i betong. Luft- og vannside er forblendet med utskilt bruddstein satt i betong. Største høyde er omtrent 15 meter, og lengden er rundt 100 meter. Det ble satt inn tappeluke i 1957 og segmentluke i 1994. Tidligere var vassdraget kjent for mye ål, og det ble derfor sørget for ålekar og åleluke for å bedre ålens overlevelsesmuligheter i vassdraget. Disse delene er fortsatt intakt.

ArkitekturRediger

Kraftstasjonsbygningen er oppført i utmurt bindingsverk med klare dekorative detaljer i jugendstil. Eksteriøret e ri rød teglstein, hvitmalt tømmer, hvitmalte vindusinnramminger og et enkelt tak, tekket med shingel. Bygningen er godt vedlikeholdt, med tidstypisk utformede vinduer i jugendstil.

Dalsfos kraftverk - et kulturminneRediger

Prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon (KINK) ledet av NVE i samarbeid med Energi Norge, Statkraft Energi AS, Norsk Hydro ASA og Riksantikvaren, ble publisert i bokform i 2006 og utgitt i revidert versjon i 2013. Her understrekes Dalsfos kraftverks rolle som kulturminne og derfor bevaringsverdige status. Kraftverket har en fremtredende arkitektur og er godt bevart. I tillegg er det utstyrt med aggregater fra slutten av 1950-tallet, noe som viser kontinuitet. Både de tilhørende boligene, turområdet rundt og selve kraftstasjonen utgjør samlet en helhet som er et av argumentene for bevaring.

Ombygging og damsikringRediger

For å tilfredsstille dagens forskriftskrav om damsikkerhet er det i 2014 blitt gjennomført ombygging av dammen. Det er blitt støpt en betongdam på innsiden av den eldre nåledammen for å sikre mot glidning og velting. Kraftstasjonsbygningen, et lukehus, rørgaten og de to små husene på damkrona er foreslått fredet og vurdert som nasjonalt bevaringsverdige kulturminner. Dammen tilstrebes å kunne benyttes til gangvei for allmennheten.

Det planlegges utbygging av et nytt og moderne kraftverk på motsatt side av det gamle kraftverket. Forventet ferdig i 2020.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger