Wikipedia

DS «Astræa»

DS «Astræa» (kallesignal JPLC) var et hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i august 1900. Skipet var byggnummer 191 ved Akers mekaniske verksted i Kristiania, og kostet 458 000 kroner. Hun var utrustet for å kunne brukes som hjelpekrysser, og ekstrakostnadene ble dekket av marinen. I september 1900 ble hun satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. DS «Astræa» grunnstøtte og sank ved Stabben fyr i nærheten av Florø i januar 1910. Kanonene ble aldri montert.

DS «Astræa»
Generell info
SkipstypeHurtigruteskip
Bygget1900
FlaggstatNorges flagg Bergen
RederiBDS
StatusForliste i 1910
Jomfrutur1900
KallesignalJPLC
Tekniske data[a]
Lengde58,8 m (193 fot)
Bredde8,6 m (28,2 fot)
Dypgående6,2 m (20,3 fot)
Toppfart14,25 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse1 400 ihk
Tonnasje765 brt
Lasteevne350 dødvekttonn
Passasjerer220
Mannskap30 (1907)
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Astræa er en asteroide som ble oppdaget i 1845.

Historie rediger

Bakgrunn rediger

I 1898 fikk Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) kontrakt på å sette inn sin andre ukentlige hurtigrute. BDS hadde hittil satt inn eldre skip som DS «Sirius», DS «Jupiter» og DS «Orion» i hurtigruten, mens Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) og NFDS hadde skip som var bygd spesielt for hurtigrutetrafikk. Rederiet innså at de trengte et nytt skip, og 16. mars 1899 signerte Det Bergenske Dampskibsselskab byggekontrakt for et hurtigruteskip med Akers mekaniske verksted. På dette tidspunktet var forholdet mellom Norge og Sverige noe anstrengt på grunn av prosessen rundt unionsoppløsningen. Siden skipet skulle utstyres med kraftige motorer, ønsket marinen å benytte henne som hjelpekrysser om det skulle bli nødvendig. Byggingen ble ledet av to marinekapteiner som modifiserte de opprinnelige tegningene slik at skipet kunne utrustes med kanoner. Ved levering i august 1900 var DS «Astræa» handelsflåtens raskeste skip, og BDS' første skip bygd spesielt for hurtigrutetrafikk.

I hurtigruten rediger

 
DS «Astræa» etter grunnstøtingen

21. september ble DS «Astræa» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten mellom Trondheim og Hammerfest, og erstattet DS «Capella». Hun seilte i hurtigruten i nesten 10 år uten nevneverdige hendelser. 5. januar 1910 var hun på nordgående fra Bergen til Vadsø da hun grunnstøtte på Gresskjærene 3 kabellengder øst-nordøst for Stabben fyr i nærheten av Florø. Passasjerer og post ble berget, men skipet sank kort tid etter. Vraket ble senere hevet, men etter en inspeksjon av skadene ble hun kondemnert og hugget opp. Dampmaskinen ble berget, og ble senere installert i DS «Mercur».

Skipet rediger

DS «Astræa»s tonnasje var ved levering på 765,94 bruttoregistertonn, 386,1 nettoregistertonn og lasteevnen var 350 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 1 400 ihk (indikerte hestekrefter) og 197 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 14,25 knop. Hovedmaskinen og kjelen var plassert midtskips, og lasterommene var under hoveddekket forut og akter. Den høye toppfarten hadde sine ulemper; Den kraftige dampmaskinen krevde mye plass, ga en del støy og vibrasjoner, og var uøkonomisk i drift. Skipet var bygd som stormdekker, og de fleste lugarene lå på hoveddekk med noen få lugarer forut på banjerdekk. DS «Astræa» hadde den tradisjonelle inndelingen i 3 passasjerklasser med 1. plass (1. klasse) akter, 2. plass midtskips, og 3. plass forut. Skroget var bygd i stål, og i 1907 var skipet sertifisert for 220 passasjerer i kystfart og 438 i lokalfart.

Etter marinens spesifikasjoner var hoveddekket forsterket, og hun hadde fundamenter for 13 kanoner: en 120 mm hovedkanon på framdekket, seks 76 mm kanoner forut og akter, og seks 47 mm kanoner på broen og promenadedekket. Marinen kjøpte inn bestykningen og lagret den på Marineholmen ved Bergen. Det ble aldri nødvendig å montere våpnene.

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 57). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 978-0851774466
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 130) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Kilder rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=DS_«Astræa»&oldid=24264145»