D’Otrante

d'Otrante er en opprinnelig fransk slekt som nedstammer fra Napoleons politiminister Joseph Fouché som 24. januar 1808 ble utnevnt til fransk greve med uforandret navn og 15. august 1809 til hertug av Otranto (fransk: Otrante) i det napoleonske lydriket Kongedømmet Napoli, en stat i Italia som eksisterte 1806–1815 og hvor Joachim Murat da var konge.

Charles, 6. hertug d'Otrante (1877-1950). Fra 1929 var han første hoffstallmester hos Gustav V.

Hans yngre sønner Armand (1800–1878) og Paul (1801–1886), som ble den tredje og fjerde hertugen, flyttet i 1822 til Sverige, der Armand i 1870 kjøpte herregården Stjärnholm utenfor Oxelösund. En gang før 1877 kjøpte broren Paul eller Pauls sønn Gustav (1840–1910), femte hertug, herregården Elghammar utenfor Stjärnhov (i Gnesta kommune).

Gustavs sønn Charles (1877–1950) var sjette hertug. Han var far til Therese (1907–2000), gift med Bennich von Stedingk, Margareta (1909–2005), gift med fyrst Gustav Albrecht av Sayn-Wittgenstein-Berleburg, Gustaf (1912–1995), syvende hertug, og Louis (født 1917), greve Fouché d’Otrante.

Den yngre broren Louis giftet seg og fikk to døtre på 1940-tallet. Hertug Gustaf giftet seg i 1967 med Christina von Rosen og fikk barna Marguerite 1968, Pauline 1970, Joséphine 1979, og endelig den nåværende, åttende hertugen, Charles-Louis 1986.

Slekten inngår både i den historiske (napoleonske) franske adelen (grevetittel) og den italienske adelen (hertugtittel). I Sverige er slekten medlemmer i Ointroducerad adels förening.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Rothstein, Niclas von (2010). Ointroducerad Adel 2010. Kalender över Ointroducerad adels förening. 22. Stockholm: Ointroducerad Adels Förening/Almqvist & Wiksell. ISBN 9789163350382.