Åpne hovedmenyen


Cornus unalaschkensis
Cornus unalaschkensis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cornus unalaschkensis
Ledeb.
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Cornales
Familie: kornellfamilien
Slekt: kornell
Habitat: skog, myr
Utbredelse: Nord-Amerika, Russlands fjerne østen

Cornus unalaschkensis eller Chamaepericlymenum unalaschkense er en flerårig urt i kornellfamilien.

Den er 6–22 cm høy med en jordstengel som har 4–6 ledd. Bare det siste leddet er forgrenet. De 2–4 første leddene har motsatte, skjellformede blad uten klorofyll. Det siste leddet har 6 grønne blad som tilsynelatende sitter i en krans. Disse bladene er ovale til elliptiske, 35–80 mm lange og 9–40 mm brede med 3 par buede sidenerver. Leddene i mellom har blader som er en mellomting. Blomstene sitter 20–40 sammen i et hode. Blomsterstanden er omgitt av 4 hvite støtteblader, 21–30 mm lange og 12–13 mm brede. Blomstene er kremgule til purpur med avrundede eller tilspissede kronblad. Frukten er rød, kulerund og 6–8 mm i diameter. Blomstringstiden er i mai–august, og frukten er moden i august–oktober.[1]

Cornus unalaschkensis vokser i skog og myr. Den er utbredt i de subarktiske og boreale sonene i Nord-Amerika og Russlands fjerne østen øst til vestlige Grønland og sør til California. Arten har antagelig oppstått som en allotetraploid hybrid mellom skrubbær (Cornus suecica) og canadaskrubbær (Cornus canadensis). Den er tetraploid med kromosomtall 2n = 4x = 44, og morfologisk er den en mellomting mellom foreldreartene. Cornus unalaschkensis danner spiredyktige frø og er delvis utbredt i områder der begge foreldreartene mangler. Det kan derfor være riktigst å betrakte den som en gyldig art, selv om ikke alle botanikere anerkjenner den.[2][3]

ReferanserRediger

  1. ^ «Cornus unalaschkensis». Flora of North America. Besøkt 13. august 2017. 
  2. ^ J.F. Bain og K.E. Denford (1979). «The herbaceous members of the genus Cornus in NW North America». Bot. Not. 132 (2): 121–129. 
  3. ^ Z.E. Murrell (1994). «Dwarf dogwoods: intermediacy and the morphological landscape». Syst. Bot. 19 (4): 539–556. ISSN 1548-2324. JSTOR 2419776. doi:10.2307/2419776. 

Eksterne lenkerRediger

 
Frukt