Corneliu Coposu

rumensk politiker
Corneliu Coposu
Corneliu Coposu 1990.jpg
Født20. mai 1914[1]Rediger på Wikidata
BobotaRediger på Wikidata
Død11. november 1995[1]Rediger på Wikidata (81 år)
BucureștiRediger på Wikidata
Gravlagt Cimitirul Șerban Vodă, Central cemetery of BucarestRediger på Wikidata
Utdannet ved Babeș-Bolyai-universitetetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Parti Convenția Democrată RomânăRediger på Wikidata
Nasjonalitet RomaniaRediger på Wikidata
Utmerkelser Æresborger av Timișoara (1995), storoffiser av ÆreslegionenRediger på Wikidata

Corneliu Coposu (født 20. mai 1914 i Transilvania som var en del av Østerrike-Ungarn på denne tiden, død 11. november 1995 i București i Romania) var en konservativ rumensk politiker. Coposu var store deler av hans politiske karriere medlem av et politisk parti dominert av gresk-katolske politikere.

Liv og virkeRediger

Etter å ha studert juss og samfunnsøkonomi ved Universitetet i Cluj fra 1930 til 1934, engasjerte han seg i lokalpolitikken som medlem av Det nasjonale bondeparti (PNȚ), og han arbeidet som advokat. Han begynte som personlig sekretær for Iuliu Maniu, som spilte en betydelig rolle i sammenslåingen av Transilvania med Romania i 1918.

Coposu flyttet til București i 1940, da Nord-Transilvania ble avstått til Ungarn, og under den andre verdenskrig var han et viktig medlem av Det nasjonale bondeparti, som sto i opposisjon til Ion Antonescu og hans regime.[2]  I 1937, med bakgrunn i konflikten mellom lederne i PNȚ și og kong Carol II av Romania, ble Coposu arrestert, fordi han hadde visstnok dokumenter på seg som viste at kongen prøvde å trekke Iuliu Maniu inn i rettssaken mot sin nevø Romulus Boilă, en korrupsjonsrettssak som i Romania er kjent som «Skoda-affæren». Corneliu Coposu ble dømt til fengsel i tre måneder og én dag for majestetsfornærmelse.[3] Andre gang satt han arrestert i en kort periode etter den antikommunistiske og prokongelige demonstrasjonen i București den 8. november 1945.[4]

Coposu ble arrestert den 14. juli 1947, sammen med flere andre lederne i Det nasjonale bondepartiet i Romania, etter medlemmer av partiledelsen angivelig hadde forsøkt å flykte fra landet i et fly. Coposu satt fengslet uten rettssak i ni år før han i 1956 ble dømt til livsvarig fengsel for «forræderi mot arbeiderklassen» og for å ha begått «forbrytelser mot samfunnsordenen».[5]

Som politisk fange var Coposu med på å bygge ut Donau-Svartehavskanalen, før han i april 1964 ble benådet etter 15 års frihetsberøvelse. Etter at han ble satt fri ble han ansatt på en byggeplass[6] eller, ifølge andre kilder, som ufaglært arbeider ved Întreprinderea de Construcții-Montaj București, i det mekaniske snekkerverkstedet.[7] I 1970-årene arbeidet han som teknisk ansatt ved et byggefirma i București.[4]

Coposu ble valgt til Senatet i Romania ved valget i 1992. I 1995 innviet regjeringen i Frankrike ham til Grand Officier de la Legion d'Honneur under en seremoni i București. Han døde i București mens han mottok behandling for lungekreft.[8] Et stort antall mennesker deltok i begravelsen tre dager senere. Tallene varierer enormt, fra 20 000[3] til cirka en million.[4]

Hans kone, Arlette, som var fransk,[9] døde i 1965, kort tid etter at hun ble løslatt fra fengselet. Hun var blitt arrestert, sammen med blant andre sin søster France, i rettssaken mot de såkalte «spionene» ved den franske legasjonen i București, der hun hadde vært ansatt.[4] Hun satt fengslet mellom 1950 og 1964.[6]


ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger