Cormac Murphy-O’Connor

(Omdirigert fra «Cormac Murphy-O'Connor»)

Cormac Murphy-O'Connor (født 24. august 1932 i Reading i England, død 1. september 2017 i London[6]) var en av Den katolske kirkes kardinaler, den sjette katolske erkebiskop av Westminster (2000–2009), og primas for den katolske kirke i England og Wales.

Cormac Murphy-O’Connor
Født24. aug. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Reading
Død1. sep. 2017[3][4][5]Rediger på Wikidata (85 år)
London
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1956–), katolsk biskop (1977–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGregoriana
Collegium Anglorum
Prior Park College
Elvian School
NasjonalitetStorbritannia
Våpenskjold
Cormac Murphy-O’Connors våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Murphy-O'Connor var et av fem barn. To av hans brødre ble også prester. Foreldrene var George og Ellen Murphy-O'Connor. De hadde emigrert fra County Cork i Irland før første verdenskrig og giftet seg i 1921.[7]

Han ble utdannet ved Prior Park College i Bath og fikk presteutdannelse mellom 1950 og 1956 som alumne ved Venerable English College i Roma og student i filosofi og katolsk teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana.

Den 28. oktober 1956 ble han presteviet. Deretter arbeidet han i menigheter i Portsmouth og Fareham.

I 1966 ble Murphy-O'Connor sekretær og kapellan for biskopen av Portsmouth, Derek Worlock, som senere ble erkebiskop av Liverpool. I september 1970 ble han menighetsprest i Portswood (Southampton). Kort tid etter, mot slutten av 1971, ble han kalt til Roma som rektor for Venerable English College.

Biskop av Arundel og Brighton

rediger

Den 21. desember 1977 ble Murphy-O'Connor ordinert til biskop av det katolske bispedømmet Arundel and Brighton. Han fikk verv i nettverket for europeiske katolsk biskoper, og var blant annet aktiv på økumenikkens område. Fra 1982 til 2000 var han medformann for Den internasjonale anglikanske–romerskkatolske kommisjon (ARCIC).

Erkebiskop av Westminster

rediger

Murphy-O'Connor ble den 22. mars 2000 erkebiskop av Westminster, og i november samme år ble han valgt til formann for Den katolske bispekonferanse for England og Wales.

Murphy-O'Connor deltok fra 2001 i en gruppe likesinnede prelater som møttes årlig i januar fra 1995 til 2006 i Sankt Gallen i Sveits for å diskutere reformer med hensyn til utnevnelsen av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat, og seksualmoral; de var ikke enige i alt og ethvert. Men de delte den oppfatning at den tyske kardinal Joseph Ratzinger ikke var den slags kandidat de håpet å se valgt ved det neste pavevalget.[8][9]

Kardinal

rediger

I februar 2001 ble han kreert til kardinal, med Santa Maria sopra Minerva som tittelkirke.

Han fratrådte embedet som erkebiskop av Westminster 3. april 2009.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cormac-Murphy-OConnor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Cormac Kardinal Murphy-O'Connor, Munzinger IBA 00000023287, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 135553982[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id murphy-o-connor-cormac, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Cardinal Cormac Murphy-O'Connor dies at 85». The Guardian (engelsk). 1. september 2017. ISSN 0261-3077. Besøkt 4. september 2017. 
  7. ^ Compass – ABC TV Religion | Stories. Australian Broadcasting Corporation.au (15 October 2006).
  8. ^ Pentin, Edward (24. september 2015). «Cardinal Danneels Admits to Being Part of 'Mafia' Club Opposed to Benedict XVI». National Catholic Register. 
  9. ^ Pentin, Edward (26. september 2015). «Cardinal Danneels' Biographers Retract Comments on St. Gallen Group». National Catholic Register. 
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org muoc, lest 10. desember 2021

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger:
 George Basil Hume 
Erkebiskop av Westminster
Etterfølger:
 Vincent Nichols