Wikipedia

Conrad Baden

norsk musiker og komponist

Conrad Baden (født 31. august 1908 i Drammen, død 11. juni 1989 i Oslo) var en norsk komponist, organist, musikkritiker og musikkpedagog. Han sto bak en omfangsrik produksjon av orkesterverker, kammermusikk, vokalverker og kirkemusikk.

Conrad Baden
Conrad Baden i 1966.
Foto: Bergens Tidende
Født31. aug. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Drammen
Død11. juni 1989[2]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseKomponist, musikkritiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik und Theater Leipzig
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel
Conrad Baden på Commons

Studier rediger

 
Conrad Baden 1936.
Foto: Sturlason/Polyfoto Vintage

Den første musikkundervisningen fikk han av sin far Olaf Jørgensen som var organist i Strømsø kirke. Sammen med sine søskenbarn og søstre tok han opp igjen Badennavnet etter oldemor omkring sin konfirmasjon i 1923.

Faren døde da Conrad var 17 år og var i ferd med å avslutte handelsskolen. Så viet han seg for alvor musikken og studerte klaver og orgel hos Bragernesorganisten Daniel Hanssen. Denne lot det unge talentet snart vikariere til gudstjenester og akkompagnere ved oratoriekonserter. 19 år gammel fikk Baden organiststilling i Strømsgodset kirke.

I stedet for å studere ved  Musikkonservatoriet i Oslo  gikk han rett på eksamen som privatist i 1931 med karakteren Særdeles godt i orgelspill. Så reiste han til Musikkonservatoriet i Leipzig og kirkemusikklinjen. Der fikk han sterke inntrykk av Bachtradisjonen og vanket sammen med andre norske studenter som Ludvig Nielsen og Geirr Tveitt.

1934 til 1936 studerte han kontrapunkt med Palestrina-eksperten Per Steenberg og fra 1940 til 1942 instrumentasjon og komposisjon med Bjarne Brustad.

Debut rediger

I 1936 ga han debutkonsert som organist i Vår Frelsers kirke (Domkirken). Han gjorde seg etter hvert gjeldende som organist og som komponist av orgelverker, motetter og salmer. Det var en tid med brytninger mellom senromantisk stil og en ny interesse for Luthertiden og barokken.

I 1946 sto han fram som komponist i Universitetets Aula med et eget kammermusikkprogram.

Samtidig som han giftet seg med sykepleier Gudrun Lindø fra Haugesund i 1943 sluttet han i Strømsgodset kirke og fikk stilling som organist i sin fars gamle  kirke Strømsø.  I 1961 flyttet familien til Oslo, og 47 års virke som organist ble avsluttet i Ris kirke i 1975.[5]

1950-årene og neoklassisisme rediger

Badens tidligste verker fra 1930-tallet er holdt i romantisk og impresjonistisk stil. Samtidig er den kirkelige kormusikken hans renessanseinspirert og i den strenge polyfone Palestrina-stilen han lærte hos Per Steenberg. Verkene fra slutten av 1940-årene og  etter en studietur til Paris 1950-51 ble påvirket av fransk og tysk neoklassisisme, særlig Honegger og Hindemith.

Han fikk sitt gjennombrudd som orkesterkomponist i 1955 med oppførelsen av Symfoni nr. 1.

Som et spesielt neoklassisk verk står Eventyr-suite for orkester (1960) inspirert av Asbjørnsen og Moe.

Modernisme rediger

 
Conrad Baden komponerer ved flygelet 1968.
Foto: Jan Nordby/NRK

I 1960-årene gikk komponistkolleger som Egil Hovland og Knut Nystedt foran med et mer radikalt tonespråk inspirert av tolvtoneteknikken. Baden hadde allerede i 1958 i en artikkel i Nordisk Musikkultur kritisert «kløften mellom kirkemusikk og seriøs verdslig musikk…, et kirkeideal, som etter hvert som tiden går fjernet seg stadig lengre fra den musikalske praksis i samtiden».

Baden ble påvirket av den økende radikaliseringen i samtidsmusikken. Han begynte å bruke temaer fra tolvtoneteknikken, og med en stadig dristigere bruk av dissonanser. Behovet for en nyorientering ledet i 1965 til studier i Wien hos Hanns Jelinek, elev av tolvtonepionerene Schönberg og Alban Berg. Til tross for at han opplevde ham som «en fryktelig regnemaskin», bidro besøket til en varig stilistisk frigjøring.

Komposisjoner rediger

Samtidig som han hadde stillinger som organist, musikkritiker og pedagog komponerte han 146 verker i de fleste former. Han blir regnet som en av 1900-tallets betydeligste norske komponister.[6]

Blant hans 20 orkesterverker er det solokonserter for klarinett, bratsj, klaver, fagott og cello, og han komponerte seks symfonier i perioden fra 1952 til 1980.[7]

Blant korverkene finner man en Messe (1949) med den klassiske latinske teksten og 11 kantater til jubileer og kirkelige høytider. Mange norske kirkekor har sunget noen av hans 45 motetter for gudstjenesten. Norske religiøse folketoner appellerte til ham og utgjør en stor del av hans tallrike sanger for kor og for solosang.

Hans 35 kammermusikkverker og klaververker omfatter suiter og sonater og også pianostykker for barn.

Blant hans 33 orgelverker er det 11 variasjonsverker over folketoner og over koraler. I frie orgelverker som sonater (den første i 1939) og suiter for orgel er tonespråket i større grad preget av utviklingen i samtidsmusikken, fra senromantikk via neoklassisisme til ekspresjonisme. Suiten Pezzi concertante (1966) er beskrevet av organisten Harald Herresthal som «ekspressiv og nesten vulkanartet følelsesutbrudd».

1960-årenes mer radikale tonespråk er tydelig i orkesterverket Variazioni (1963). Der prøver han ut tolvtonestilen som kommer sterkest til uttrykk i Hymnus for sang og tre instrumenter (1966). En slik klanglig frigjøring kombinert med klassiske former preget ham resten av livet, gjennom andre halvdel av hans i alt seksti år lange kompositoriske virke.

Han er beskrevet som en stilistisk sett mangfoldig komponist[8]. Hans siste symfoni, Sinfonia espressiva, stammer fra 1980.[9][10]

Produksjon rediger

Verkliste i utvalg rediger

Verker uten forlag befinner seg i Nasjonalbiblioteket.

Orkesterverker rediger

  • 6 symfonier : nr. 1 1952, nr. 2 1957, nr. 3 Sinfonia piccola1959, nr. 4 1970, nr. 5 Sinfonia voluntatis 1976, nr. 6 Sinfonia espressiva 1980
  • Divertimento 1951
  • Ouvertura Gioia 1953
  • Pastorale e fuga 1958
  • Eventyr-suite 1960
  • Variazioni 1963
  • Fantasia breve 1965
  • Concerto per orchestra 1968
  • Intrada sinfonica 1969
  • Pastorale og rondo 1983

Konserter for soloinstrument og orkester rediger

  • Concertino for klarinett og strykere 1954
  • Konsert for bratsj og orkester 1973
  • Konsert for klaver og orkester 1979
  • Konsert for fagott og strykere 1981
  • Konsert for cello og orkester 1986

Verker for kor, solist og orkester rediger

  • Mitt fedreland 1943. Tekst Ola Setrom
  • Messe 1949
  • Noregs dag 1966. Tekst Per Sivle

Kantater rediger

  • Kantate ved Frimurerlogens 75-årsjubileum, Drammen 1952
  • Kantate for Tangen kirkes 100-årsjubileum, Drammen 1953
  • Kantate ved Skien bys 100-årsjubileum 1957
  • Høyr kor kyrkjeklokka lokkar, koralkantate 1963
  • Pasjonskantate 1964 Norsk Musikforlag
  • Liten julekantate, Et barn er født i Betlehem 1965 Norsk Musikforlag
  • Kantate til Strømsø kirkes 300-årsjubileum, Drammen 1966
  • Mennesket, universitetskantate 1971
  • Kantate ved Drøbak kirkes 200-årsjubileum 1974
  • Kantate til Den Gyldne Murerskje, Frimurerlogen Oslo 1981
  • Kantate til Drammen by’s 175-årsjubileum 1985

Kor med og uten akkompagnement, også salmer rediger

  • Fire motetter etter Salmenes bok 1935-36 Til Landskoret og Arild Sandvold. Norsk Musikforlag
  • Ni salmemelodier 1940-41 (bl.a. Tenk når en gang/Eg veit ei hamn  Norsk salmebok)
  • Ti religiøse folketoner for mannskor 1947 Lyche musikkforlag
  • Fem mannskorsanger 1942-49 Norsk Notestik, Musikk-Huset og Lyche
  • Tretten korsanger 1940-51 Norsk Musikforlag og Musikk-Huset
  • To folketonebearbeidelser for tre like stemmer/tersett og orgel 1962. Concordia
  • Åtte motetter 1965 (bl.a. Ikke enhver som sier. Lyche)
  • Ti salmelodier 1965
  • To sanger og to motetter for 3-st. blandet kor 1964-67 (Fader jeg vil, Alle de som Faderen Lyche)
  • To koralbearbeidelser for kor 1963-68 (O Herre Krist, Jeg vil meg Herren) Lyche
  • To Hamsunsanger for mannskor 1959-60 (bl.a. Tonen. Lyche)
  • Syv motetter 1961-69 Østnorsk musikkforlag og Lyche
  • To motetter for kor og orgel (150.salme og Se,Gud er min frelse) Norsk Musikforlag. Lyche
  • Tre kirkelige sanger for like stemmer 1953-70 (bl.a.(Ave Maria og Sanctus, Lyche)
  • Syv Skjæraasensanger for 3 like stemmer 1955-70 Lyche
  • Fire introitus for kor og orgel 1964-70 (bl.a. Stå opp, Vi er hans verk, I samme stund. Lyche)
  • To motetter 1958-70 (Pange Lingua, Trøst mitt folk) Lyche
  • Fem Setromsanger for mannskor 1942-71 Norsk Musikforlag. Lyche
  • To vårlige sanger for like stemmer 1960-71 Tekst Vinje, Sande. Norsk Musikforlag. Lyche
  • Fire sanger for blandet kor 1960-72 (bl.a.Ja, Herre, eg høyrer. Norderval. Lunde forlag)
  • Seks bearbeidelser av religiøse.folketoner for blandet kor  1958-75 Lyche
  • Ti salmemelodier 1979 (bl.a. Som spede barnet Norsk salmebok 1985 og  2013 )
  • Tretten salmelodier 1979 (bl.a. Vi hilser din gjenkomst Norsk salmebok 1985)
  • Herre ha takk, fra Åtte solosanger til tekst av Trygve Bjerkrheim. 1981
  • Syv motetter for bl. kor a cap/med orgel 1981-87 (bl.a. Jeg er oppstandelsen, I fred) Norsk Musikf.. Lyche
  • Tretten salmer til tekst av Svein Ellingsen 1983-88 (bl.a. Døden må vike Norsk salmebok 1985 og 2013. Hvert blad og I natt .Verbum)
  • Taubeana for blandet kor, baryton og klaver. 1979. Potpurri over 6 viser av Evert Taube. Fra verk 143
  • Seksten sanger 1971-89 (bl.a. Lykken/Åtte øyne i hverandre for to  like stemmer. Skjæraasen. 1971 Wilhelm Hansen/Reimers. God nat for to like stemmer. Wergeland.1976. Lilja/Den jomfru seg ut Aslaug Vaa, 1977, for like stemmer Norsk Musikforlag

Kammermusikk rediger

  • 4 strykekvartetter (nr. 1 1941, nr. 2 1943, nr. 3 1961, nr. 4 1983)
  • Sonate for fiolin og klaver 1941
  • Klavertrio 1947
  • Alla marcia, fra Liten suite for klaver 1947, arr. for 11 blåsere. E. Gamm Musikverlag, Bochum
  • Trio for fløyte, obo og klarinett 1957 Lyche musikkforlag
  • Fløytesonate 1957 Norsk Musikforlag
  • Elegie for fiolin og orgel 1960
  • Blåsekvintett 1963
  • Blåsertrio nr. 2 (Divertimento) for fløyte, obo og klarinett 1964
  • Hymnus for alt, fløyte, obo og bratsj 1966 Norsk Musikforlag
  • Klarinettkvintett 1971
  • Fantasi boreale for cello og klaver 1974
  • Partita Den lyse dag forgangen er, for messingsekstett 1975. Norsk Musikforlag
  • Mini-trio for fløyte, klarinett og fagott 1977
  • Sonate nr. 1 for obo og orgel 1978
  • Sonate for bassklarinett og klaver 1978
  • Blåsekvintett nr. 2 1982
  • To satser for fiolin og orgel 1983 (utgjør sammen med Elegie 1960 Sonate)
  • Sonate for fløyte og klaver 1984
  • Pezzi sentimento per violincello 1984
  • Dialoger for to klarinetter 1984
  • Sonate nr. 2 for obo og orgel/klaver 1985. Til Brynjar Hoff

Klaver rediger

  • Liten suite 1947 Preludium.Vals. Fughetta.Vise. Alla marcia
  • Scherzo 1957 Pro Piano hefte 3 Lyche
  • 10 små pianostykker for barn. 1963. Lyche
  • Tre klaverstykker 1964. Preludium, Aria, Scherzo
  • Ti småstykker for klaver. Til bruk ved undervisningen 1967. Norsk Musikforlag
  • 10 Bagatelles for piano 1971. Norsk Musikforlag
  • Koralpartita nr. 5 for tasteinstrument. I Himmelen 1975 Norsk Musikforlag
  • Suite for klaver 1976 Preludio. Tema con variazioni. Intermezzo. Toccata.
  • Variazioni libere 1979

Orgel- koralbundne trykte orgelverker ordnet etter koralens navn.

  •     Akk Fader. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
  •      Den Herre Krist i dødens bånd, Koralpartita nr. 1. 1936 Til Per Steenberg. Norsk Notestik
  •      Gjør døren høy. Koralpartita nr. 2 1960. Cantando
  •      Gud skal allting lage. Fire koralforspill. 1949 Lyche
  •      Gå varsomt, Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •     Herre Gud, ditt dyre navn. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •      Hjerte, løft. Tre koralforspill. 1946 I samlingen 28 koralforspill av norske organister. Norsk Musikforlag
  •       Hos Gud er idel glede. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       Høyr kor kyrkjeklokka, Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       I himmelen . Koralpartita nr. 5 for orgel (tasteinstrument) 1975. Norsk Musikforlag
  •       Ingen vinner frem.  Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       Jeg løfter opp til Gud min sang.  Koralpartita nr. 6 1976. Noton-Cantando
  •       Jeg ser deg. Koralpartita nr. 4 1972. Norsk Musikforlag
  •       Jeg ser deg. Tre koralforspill. 1946 I samlingen 28 koralforspill av norske organister. Norsk Musikforlag
  •       Jesus,din søte forening .Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       Kjærlighet er lysets kilde, Bryllupsintrada nr. 1 1969, i To koralverker for orgel Vest-Norsk
  •       Kjærlighet er lysets kilde, Bryllupsintrada nr. 2 1984. Cantando, fra Orgelkoraler verk 144
  •       Kom hit., Fire koralforspill. 1949 Lyche
  •       Korset vil jeg. Toccata, koral og fuge 1957 Lyche
  •       Korset vil jeg. Tre koralforspill. 1946 I samlingen 28 koralforspill av norske organister. Norsk Musikforlag
  •       Ljoset yver landet dagna. fantasi og fuge over sekvensen 1939. Norsk Musikforlag. Til Ludvig Nielsen
  •       Lux illuxit, toccata, koral og fuge 1946. Lyche
  •       Med Jesus vil eg fara. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       Mitt hjerte alltid vanker. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       No livnar. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
  •       Når mitt øie. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
  •       Når mitt øyre. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       O Guds lam uskyldig . Koralpartita nr. 3 1972 Cantando
  •       Overmåde full av nåde. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       Påskemorgen. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
  •       Se solens skjønne lys. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       Slukt er dagens. Tolv orgelkoraler over norske folketoner 1958-61 Lyche
  •       Som den gylne sol. Fem orgelkoraler. Melodier av L.M.Lindeman 1955. Lyche
  •       Store Gud vi lover deg.  Koralfantasi 1980. Til Torkil. Cantando
  •       Sørg, o kjære Fader, Fire koralforspill. 1949 Lyche
  •       Våkn op. Fire koralforspill. 1949 Lyche
  •      Orgelbok fra Ris kirke 1961-75 med ca 750 orgelkoraler og forspill. Trykt i utvalg Musikkhuset (50 orgelkoraler) og Cantando-Permen·        

Orgel- ikke koralbundne orgelverker i utvalg rediger

  •       Passacaglia 1930
  •       Sonate h-moll 1939. Cantando
  •       Preludium, pastorale og chaconne 1951 Nordiska Musikförlaget, i  Musica Organi III
  •       Pezzi concertante, suite. Preludio. Pastorale. Tema con variationi. Fuga. 1966. Norsk Musikforlag
  •       Sonata sacra 1974. For Mariakirken, Bergen.
  •       Suite boreale. Introduksjon. Toccata. Interludium. Passacaglia. 1976
  •       Sonate nr. 1 for obo og orgel 1978
  •       Sonata rigorosa (Orgelsonate nr. 3) 1978. Til Norges Organistforbund
  •       Sonata al festo (Orgelsonate nr. 4) 1984. For  Mariakirken, Bergen
  •       Sonate nr. 2 for obo og orgel/klaver 1985. Til Brynjar Hoff

Solosanger rediger

  • Elleve romanser 1930-35
  • To stev og Lilja. 1942 Tekst Aslaug Vaa. Lyche
  • Fire sanger 1942.Tekst Henrik Rytter. Lyche
  • Fire Setrom-sanger 1942
  • To Edda-dikt 1942-44
  • Fire sanger 1942-44 Tekst Anna-Lisa Jörstad
  • Fire bibelske sanger for solo og orgel 1945-60 Johannesevangeliet.
  • Ni sanger 1953-69 Tekst Wergeland, Aukrust, Obstfelder, Hamsun m.fl.
  • Lykken (Åtte øyne i hverandre) 1971. Skjæraasen (også for kor) Fra Seksten sanger verk 145
  • To Fröding-sanger for baryton og klaver (En vintervisa, En vårfästmö)1972
  • Fire Skjæraasensanger (Sinn, Norsk salme, Sang på elva, Gjenskinn) 1971-72 Norsk Musikforlag
  • To bibelske sanger for sopran, obo og orgel (Til deg Herre, Jeg vil glede meg) 1975
  • Fjorten religiøse folketoner for sang og klaver/orgel 1963-75 (bl.a. I dag er nådens tid og Gå varlig Concordia)
  • Fire solomotetter fra Johannesevangeliet 1966-76
  • God nat. 1976. Wergeland. Til Hans Olav. Barnesalmeboka Verbum-IKO. Fra Seksten sanger verk 145
  • Tre sanger (Di makt, Bruheim. Fødd i går, H.M.Vesaas. August, Skjæraasen) 1979 Norsk Musikforlag
  • Tre solomotetter for dyp stemme (Søk Herren, Drag inn, Fariseeren og tolderen) 1980. Til Ola Valland
  • Åtte sanger til tekst av Trygve Bjerkrheim 1981-82 (bl.a. Takk for den Heilage Ande! /Herre, ha takk).
  • Gammel Mariavise. Bearbeidelse for sang og klaver. 1982. Norsk Musikforlag (I 6 sanger) Fra verk 143
  • Tenk når engang (Eg veit ei hamn) Forspill og koral for dyp stemme 1984 Fra verk 144 (se også Orgel)
  • Fire bibelske sanger for dyp stemme 1983-85 Salmens bok. Til Astrid Hellesnes Hukvari og til Ola Valland

I Norsk salmebok 2013 er Baden representert med tre melodier:

Diskografi rediger

Orkester

  • Concertino for klarinett og strykere,  Philips 1972. Simax 2008. CD GRONG GMP  2010.
  • Pastorale og fuge for kammerorkester. Simax 2008
  • Eventyr-suite. Simax 2008
  • Variazioni. Simax 2008
  • Fantasia breve. Philips 1978
  • Intrada sinfonica. Philips 1972. Simax 2008
  • Klaverkonsert. Simax 2008
  • Sinfonia espressiva, nr. 6. Norwegian composers 1983 og Norsk musikkproduksjon 1988

Kammermusikk rediger

  • Blåsertrio nr. 1. Philips 1967. Norwegian composers 1983
  • Fløytesonate. Norsk komponistforening 1986
  • Hymnus for sang og tre instrumenter Kirkelig kulturverksted 1978. Lawo 2020
  • Klarinettkvintett Philips 1980
  • Klaversuite. Norwegian composers 1983
  • Sonate nr. 1 for obo og orgel. Kirkelig kulturverksted 1978
  • Sonate for bassklarinett og klaver. Norsk musikkproduksjon 1989/2002
  • Variationi libere for klaver. Norwegian composers 1983

Orgelverk rediger

  • Toccata, koral og fuge Korset vil jeg aldri svike. Philips 1969. Vest-Norsk Plateselskap 2005
  • Fra Tolv orgelkoraler over norske folketoner. Rogalyd/PaVi  2000 (ca.)
  • Pezzi concertante. Norwegian Composers 1976
  • Koralpartita nr. 4 Jeg ser deg. Norw. Composers 1977 og 2014. Finnskogen kulturverksted 2002
  • Koralpartita nr.5 I himmelen. Hamar domkirke 2012
  • Koralpartita nr. 6  Jeg løfter opp til Gud. Varese 1983 VS-84002

Vokalmusikk rediger

  • Bryllupssalme for kor  Lu-mi 1975
  • Eg er’kje eismal for solo og klaver.. Nor-Disc 1970
  • Mitt hjerte alltid vanker for mannskor Eton 1972
  • Liten julekantate. Kirkelig kulturverksted 1978
  • Salme 150. MLLP Nidaros domkirke 1986
  • Sanctus for jentekor. HMV-EMI 1970
  • Introitus for kor og orgel. Kirkelig Kulturverksted 1975
  • Pange lingua Kirkelig kulturverksted 1978
  • Trøst mitt folk for kor. Kirkelig kulturverksted 1978
  • Sus, sunnanvind, for mannskor. Cantio 1994
  • Ja, Herre, eg høyrer  for kor. Lynor 1975
  • Skjæraasensanger. Norwegian Composers 1983.
  • To bibelske sanger Kirkelig kulturverksted 1978
  • Religiøse folketoner for sang og klaver/orgel. Lu-mi 1973
  • Tre solomotetter, Hamnes DSH02 2012
  • Tre solosanger.Norwegian Composers 1983. Euridice 2008
  • Herre ha takk for sang solo Lynor 1984
  • Vaarkjenning for kor. Varese 1983

Som pedagog og musikkritiker rediger

Fra 1947 var han  lærer i kontrapunkt, harmonilære og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo, med overgang  1973-78 til Norges musikkhøgskole som førsteamanuensis.

Gjennom tretti år var han sentral i teoriundervisningen. Blant hans elever er Magne Amdahl, Harald Herresthal, Trond Kverno og Ragnar Söderlind og jazzmusikere som Ditlef Eckhoff og Jan Garbarek. Også de studentene som ville komponere annerledes enn tradisjonen tilsa, som Arne Nordheim, hadde harmonilære og kontrapunkt (også kalt «Conrad-punkt»!) hos ham.

Samtidig som  var en seriøs  pedagog var han kjent for sin humor. Komposisjonsprofessor Finn Mortensen sa det slik: Bak pipa og de alvorlige trekk skjuler det seg en evne til ramsalte, humørfylte replikker med påtakelig humoristisk snert og en evne til lun humring med tørrvittig tilsnitt.

Han var musikkritiker i Drammens Tidende fra 1935 til 1960, i Vårt Land fra 1953 til 1967 og i Morgenbladet fra 1968 til 1981. I tillegg var han redaksjonsmedlem i Nordisk Musikkultur, Norsk Kirkemusikk og Norsk Musikktidsskrift.

Litteratur rediger

  • Aurdal, Gunnar Sigve 2007 Paul Hindemiths påverknad på norske etterkrigskomponistar- Finn Mortensen, Egil Hovland, Conrad Baden. Masteroppgave UiO. (Særlig om Conrad Badens Symfoni nr. 1) www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27144/Masteroppgave.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  • Baden, Torkil (1977). Bækkelund, Kjell, red. Norske komponister. Tiden forlag. ISBN 8210015494. 
  • Baden, Torkil 1977 Conrad Badens komposisjoner. Katalog og en beskrivelse av den symfoniske stil 1950-65 (Særlig Symfoni nr. 1 og Fantasi breve per orchestra.) Magistergradsavhandling ved UiO
  • Baden, Torkil 1979 Fantasia breve per orchestra og Conrad Badens symfoniske stil. Studia Musicologica. Årbok Universitetsforlaget
  • Baden, Torkil 1995 Baden: organist-komponist. Toner i tusen år - en norsk kirkemusikkhistorie. Verbum
  • Baden, Torkil 2012 Conrad Baden - sommermusikk i Torkilsbyen. Drøbak. Pensjonist-nytt nr. 1. Frogn eldresenter.
  • Baden, Torkil 2020 Conrad Baden - komponist, kirkemusiker, konservatorielærer og kritiker. Biografi med verkliste. https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/publikasjoner/baden_conrad_biografi_verker.pdf
  • Verkliste
  • Grinde; Nils 1981: Conrad Baden, i Norsk musikkhistorie
  • Herresthal 1972 Kirkemusikeren og komponisten Conrad Baden. Norsk musikktidsskrift 1971 nr, 2,3 og 4, 1972 nr. 1
  • Herresthal, Harald 2008 Orkesterverker av Conrad Baden. Liner notes på Simax CD
  • Nesheim, Elef 2009 Conrad Baden, Norsk biografisk leksikon
  • Håndskriftsamlingen i Nasjonalbiblioteket oppbevarer kritikker, artikler, konsertprogrammer, brev, kontrakter og andre dokumenter etter Conrad Baden

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 80372[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Conrad_Baden[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Conrad Peter Krohn Baden, Norsk biografisk leksikon ID Conrad_Baden, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Guttorm Ihlebæk (September 1988). «Conrad Baden 80 år». Norsk Kirkemusikk. 
  6. ^ Nesheim, Elef. Norsk biografisk leksikon. 
  7. ^ Elef Nesheim (1985). Musikkhistorie. «Symfoniene representerer den stilistiske utvikling hos Baden. Han har hele tiden holdt fast ved et tonalt grunnlag og bygger på de «klassiske» former. Det «klanglige» elementet har fått en stadig mer framtredende plass i en svært utvidet tonalitet.» 
  8. ^ Grinde, Nils (1981). Norsk Musikkhistorie. Universitetsforlaget. «Gjennom det meste av hans produksjon går det en sterk sans for musikalsk balansert form og en solid satsteknikk med hovedvekt på polyfoni. Hans formbruk bygger i hovedsak på neo-klassisk tradisjon, selv om han også av og til er noe eksperimenterende. I det hele tatt er soliditet en egenskap som en gjerne forbinder med Badens musikk.» 
  9. ^ Harald Herresthal. Aftenposten. «[her] oppsummeres et langt livs håndverksmessige og musikalske erfaringer i et gjennomarbeidet og helstøpt verk.» 
  10. ^ Jarle Søraa. VG. «en av de fineste symfonier i norsk samtidsmusikk overhodet» 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Conrad_Baden&oldid=23253481»