Ditlef Eckhoff
Ditlef «Diffen» Eckhoff (født 21. juni 1942 i Stokke) er en norsk jazzmusiker (trompet) kjent fra en rekke innspillinger og sentral i Oslos jazzmiljø.
Ditlef Eckhoff | |||
---|---|---|---|
Født | 21. juni 1942 (82 år) Stokke | ||
Beskjeftigelse | Jazzmusiker, komponist | ||
Nasjonalitet | Norge |
Eckhoff ledet egne besetninger, vant NM i jazz (1958), startet Tønsberg jazzklubb (1958) og ble 1. leder i Tønsberg Society of Jazz & Poetry (1967). I tiden fra 1959 (Oslo) spilte han med Einar Iversen (1959), Kristian Bergheim (1959), Arild Wikstrøm, Egil Kapstad og Egil Johansen. Han studerte pedagogikk og trompet ved Norges musikkhøgskole (1969–74) og medvirket i Universitetets storband hvor han var leder 1974-1976). Eckhoff spilte med internasjonale storheter som Phil Woods/George Russell (1967), Dizzy Gillespie (Kongsberg Jazzfestival, 1971), Red Mitchell/Kenny Drew (NRK Radio, 1973), Dexter Gordon (Vossajazz 1975), og Horace Parlan (1980/83).
Den senere tid har han ledet egen kvintett og flyttet til Nice i Frankrike.
Utgivelser
rediger- Live fra Jazz Alive (1980) med Knut Riisnæs saksofon, Ole Jacob Hansen trommer, Eivin Sannes piano og Kaj Hartvigsen bass.
- Impressions of Antibes live fra bl.a. Cosmopolite med Eric Reed (Gemini Records, 1997).
- Pastor'n & Diffen (Hi-Di, 1998) med Einar Iversen piano, Odd André Elveland saksofon, Mats Eilertsen bass og Ole Jacob Hansen trommer.
- Merry Christmas (1999). Med Jan Erik Kongshaug gitar og Sture Janson/Harald Johnsen bass (istedenfor Elveland og Eilertsen)
- Jazz au bord de mer (2007). Med Jan Berger gitar og Eddy Gaulein-Stef bass.