Conchiolin
Conchiolin eller conchin et en kjemisk substans som består av komplekse proteiner (fiberproteiner, også kalt skleroproteiner) som skilles ut i muslingens epitelvev og bidrar til å danne de tre lagene et muslingskall, en konkylie eller et sneglehus består av, gjennom sin sammenbindende effekt.[1]
Proteinene er en del av en matrise av organiske makromolekyler, hovedsakelig aminosyrene glycin og alanin og serinrike proteiner og polysakkarider (særlig kitin og asparaginsyrereseptorerholdige glykoproteiner), som blir sammenmontert i et mikromiljø der krystaller dannes og vokser. Denne organiske matrisen holder fast i og binder seg til sekskantede krystaller av aragonitt (et naturlig kalsiumkarbonat = CaCO3), som gir stivhet til skallet og vanligvis refereres til som perlemor.[1] Det er sannsynlig at den molekylære konfigurasjonen av conchin bestemmer plasseringen av krystallisasjonssentrene i dannelsen av skall-lagene; herunder også dannelsen av perler og perlemor. Epitelcellene utskilles i mantelen, spesielt langs mantelkanten.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Grégoire, C. (1961). Structure of the conchiolin cases of the prisms in Mytilus edulis Linne, 1758 Arkivert 12. oktober 2017 hos Wayback Machine.. The Journal of Cell Biology, 9(2), 395-400. doi:10.1083/jcb.9.2.395
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata