Christoffer Valdemarsen
Christoffer (født ca. 1150, død 1173) var en dansk hertug, sønn av Valdemar den store og hans frille Tove.[1] Men navnet Tove ble hun først tildelt på 1600-tallet, da folkevisen om hennes død ble flettet inn i en eksisterende «Tove-vise» - og Valdemar den store ble forvekslet med den langt senere Valdemar Atterdag.[2]
| Christoffer Valdemarsen | |||
|---|---|---|---|
 Gravminne over Christoffer av Slesvig, Valdemar den Stores sønn med Tove. Skt. Bendts Kirke, Ringsted. | |||
| Født | ca. 1150 | ||
| Død | 15. juni 1173 | ||
| Beskjeftigelse | Pasje | ||
| Far | Valdemar I av Danmark | ||
| Mor | Tove | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
Faren tok seg av Christoffer og gav ham gode lærere.[3] Sammen med biskop Absalon var han som ung med på hærtoktene mot venderne. Omkring 1167 ble han høvedsmann i Sønderjylland og kriget mot vagrierne. Han døde 15. juni 1173 (etter Ringstedtavlen 11. april)[3] og ligger begravet ved siden av sin far i St. Bendts kirke i Ringsted på Sjælland.
Hans bakgrunn i folkevisene rediger
Valdemar den stores forhold til Christoffers mor er hovedsakelig kjent fra folkevisene, der hun omtales som «Tovelille». Fem danske versjoner av visen er kjent, to islandske fra 1600-tallet, en norsk, en færøysk og to svenske fra 1800-tallet. Ifølge sagnet omkom frillen i en badstue:
Der Tovelille kom fra badstuen ut,
hun var som en gås de steker til jul.[4]
At Valdemars dronning Sofia var så sjalu på sin manns frille at hun fikk henne innebrent, er uten historisk grunnlag. Samme historien fortelles om Rosamund Clifford, kong Henrik 2.s frille - at hans sjalu dronning Eleonore av Aquitaine tok livet av piken, i en av versjonene i et brennvarmt badekar.[5] Også denne historien har fått sitt dikt: The Ballad of fair Rosamund.[6]
Gurre slott der den langt senere Valdemar Atterdag døde i 1375, ble senere knyttet til «Tovelille» og trylleringen, som bandt kongen så sterkt til henne at han etter hennes død tok henne med seg på sine reiser i en kiste, helt til ringen ble tatt av fingeren hennes og kastet i Gurre-sjøen.[7] Folkevisenes tryllering er kjent også fra et vandresagn som Petrarca fikk fortalt av prestene i Aachen da han besøkte byen i 1333: At Karl den Store var så knyttet til frillen sin at han etter hennes død ikke kunne gi slipp på liket, før en tryllering ble fjernet fra det. Keiseren overførte da sin kjærlighet til ringens nye eier som foretrakk å kaste ringen i et vann. Keiser Karl øste deretter sin kjærlighet ut over selve stedet der frillen døde, og fikk oppført et slott der. I den danske parallellen ble en tilsvarende tryllering forklaringen på at Valdemar Atterdag hadde oppført Gurre slott.[8]
J.P. Jacobsen skrev Gurresange på 1860-tallet, tonesatt av Arnold Schönberg med tysk tittel Gurrelieder[9] etter Rilkes tyske oversettelse. Jacobsens dikt lar kong Valdemar utbryte, etter Toves død, at han ser frem til dommedag da han skal ta makten i himmelen:
«Thi da faar jeg Magt,
da splitter jeg din Englevagt
og sprænger med min vilde Jagt
i Himmerige ind.»[10]
Referanser rediger
- ^ Henning Dehn-Nielsen (2007). Danske kongers friller og elskerinder. Lindhardt og Ringhof.
- ^ Peter Gotthardt: «Toves tryllering - made in Germany?» (s. 12)
- ^ a b Johannes C. H. R. Steenstrup (1889). «Christoffer». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Besøkt 23. april 2017.
- ^ Folkevisen om «Tovelille»
- ^ Jess Ilse: Did a queen murder her love rival
- ^ Sharon Bennett Connolly: Fair Rosamund
- ^ Gurre-sjøen og området rundt
- ^ Peter Gotthardt: «Toves tryllering - made in Germany?» (s. 12)
- ^ Oppføring av Schönbergs Gurrelieder
- ^ Christian Janss: Forestillinger om en ny religion. Utopiske gudsidealer hos J.P. Jacobsen og R.M. Rilke