Christen Finbak
Christen Johannes Finbak (født 4. juni 1904 i Korgen, død 26. februar 1954 i Trondheim) var en prisbelønt norsk kjemiker og professor.[2]
| Christen Finbak | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juni 1904[1] | ||
| Død | 26. feb. 1954[1] (49 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, kjemiker |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab |
||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1948) |
||
Etter examen artium ved Katedralskolen i Trondheim 1928 og cand.real. i kjemi fra Universitetet i Oslo i 1936, tok det ham ett år å ferdigstille dr.scient. 1938 på en avhandling med navnet Rotasjon av molekyler i krystallgitter. Han var en del av Odd Hassels forskergruppe innen blant annet krystallografi, og bygget et ganskje kjent apparat for elektrondiffraksjon i 1940. Etter å ha vært amanuensis frem til 1948 ble han professor ved det nystartede institutt for teoretisk kjemi ved NTH, der han arbeidet sin død i 1954. Hans professorat ble overtatt av Otto Christian Astrup Bastiansen som holdt det frem til 1964 da instituttet ble gjort om til fysikalsk kjemi og Tormod Førland ble ny professor. De videreførte Finbaks apparatur og laget «saltsmelteskolen».
Verv og premierRediger
- Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1943
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1948
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, innvalgt 1949
ReferanserRediger
- ^ a b oppført som Christen Johannes Finbak, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) Christen Finbak i Store norske leksikon