Elektrondiffraksjon
Elektrondiffraksjon er en teknikk som brukes til å studere materie gjennom å skyte elektroner på en prøve og studere det resulterende interferensmønsteret. Atomene i prøven fungerer som et diffraksjonsgitter for elektronene.
Interferens er en bølgefenomen, så det at elektroner interferer vil si at de viser bølgeoppførsel. Fenomenet er kjent som bølge-partikkel-dualitet og kan kun beskrives kvantemekanisk, ikke med klassisk mekanikk. Bølgene kalles gjerne materiebølger eller de Broglie-bølger.
Elektrondiffraksjon brukes i faststoffysikk og -kjemi for strukturbestemmelse. For krystallinske prøver kan man bruke interferensmønsteret til å utlede informasjon om krystallstrukturen, f.eks. gitterparametre. Praktisk brukes gjerne et transmisjonselektronmikroskop (TEM) for å akselerere elektronene til ønsket bølgelengde før de blir sendt gjennom prøven.
Elektrondiffraksjon også til identifisering og strukturbestemmelse av pulverprøver i pulverdiffraksjon og molekyler i gassfase.
Andre former for stråling enn elektroner brukes også på tilsvarende vis, slik som røntgenstråler i røntgenkrystallografi og nøytroner i nøytrondiffraksjon.
Litteratur rediger
- Rick Ubic. "Electron Diffraction Arkivert 28. august 2017 hos Wayback Machine." i Lecture Notes MSE 421/521 Introduction to Electron Microscopy. 2012
- Brent Fultz & James Howe. Transmission Electron Microscopy and Diffractometry of Materials. 4th ed. 2013