Child Ballads
The Child Ballads er en samling av 305 ballader fra England og Skottland og deres amerikanske varianter, samlet av Francis James Child i siste halvdel av det 19. århundre. Samlingen ble publisert under tittelen The English and Scottish Popular Ballads i ti bind mellom 1882 og 1898. Balladene er av ulik alder; for eksempel ble en versjon av «A Gest of Robyn Hode» ble trykket sent i det 15. århundre eller tidlig i det 16. århundre, og manuskriptet med «Judas» er fra det 13. århundre. Flesteparten av balladene, derimot, dateres til det 17. eller 18. århundre. Selv om kan man regne med at noen har svært gammelt opphav, er det bare en håndfull som beviselig skriver seg fra før 1600. Videre er det bare få av melodiene som er like gamle som tekstene. Mange av dem hadde blitt trykket tidligere som broadsides, men Childs samling var mer omfattende enn noen tidligere samling av ballader på engelsk.
På andre språk fantes det få tilsvarende samlinger, men samlingen «Danmarks gamle Folkeviser», påbegynt av Sven Grundtvig i 1853, ble Childs forbilde. Han hadde et nært samarbeid med Grundtvig og dette resulterte blant annet i alle hevnisningene til nordiske ballader i kommentarene til balladene.
Der Child mente flere ballader var varianter av samme fortelling, plasserte han dem under samme nummer og navn selv om forskjellene kan være store. Likeledes kan forskjellige ballader inneholde fraser eller hele vers som er identiske.
Balladene i samlingen tar for seg temaer som er typisk for mange ballader: romantikk, opplevelser med det overnaturlige, historiske hendelser, moral, gåter, mord og helter. I noen tilfeller forteller sangene om historiske personer og kjente hendelser; andre skilles ikke fra eventyrene i annet enn formen. Noen har også fått parallelle eventyrformer. En relativt stor del av sangene er om Robin Hood; en annen tilbakevendende figur er Kong Arthur.
Mange av balladene lever videre i dag som en del av etterkrigstidens folk-bevegelsen og etterdønningene etter denne. Britiske «electric folk»-band som Fairport Convention og Steeleye Span innlemmer i stor grad Childs ballader i sine repertoarer. Harry Smith tok flere av dem med på sin Anthology of American Folk Music; de figurerer stadig blant Joan Baez' og er å finne også i repertoaret til band som ikke knyttes direkte til folkemusikk. For eksempel har Ween spilt inn en versjon av «The Unquiet Grave» (Child 78) med tittelen «Cold Blows the Wind». Mange har også spilt inn versjoner av «Barbara Allen» (Child 84): the Everly Brothers, Art Garfunkel og John Travolta.
Peter Eagle bruker i sin roman The Last Unicorn (Den siste enhjøring) materiale fra mange ballader fra Child, og lar også en figur – Captain Cully – bestemme seg for å gjøre seg selv til en ny Robin Hood gjennom å la seg minnes i ballader. Han tror feilaktige en annen figur er en «Mr Child» og forsøker å få ham til å samle balladene han har skrevet selv.
John Jacob Niles ga i 1960 ut The Ballad Book of John Jacob Niles der han peker på forbindelser mellom Childs ballader og folkemusikk i det sørlige USA og Appalachia. Mange av sangene har omtaler ble fanget opp av the Folk Music Revival, for eksempel «The Riddle Song» («I Gave My Love a Cherry») som Niles er i forbindelse med «Riddles Wisely Expounded» (Child 1).
Se også
redigerLitteratur
rediger- Child, Francis James. The English and Scottish Popular Ballads, 5 bind (Dover Publications, 2003)
- Bronson, Bertrand Harris. The Traditional Tunes of the Child Ballads, with Their Texts, According to the Extant Records of Great Britain and North America, 4 bond (Princeton and Berkeley: Princeton University and University of California Presses, 1959, ff.).
- Bronson, Bertrand Harris. The Singing Tradition of Child's Popular Ballads (Princeton: Princeton University Press, 1976).