Charles de Freycinet

Charles Louis de Saulces de Freycinet (født 14. november 1828 i Foix i departementet Ariège i Frankrike, død 14. mai 1923 i Paris) var en fransk politiker. Han var statsminister i fire perioder.

Charles de Freycinet
Født		Charles Louis de Saulces de Freycinet 14. nov. 1828 Foix
Død		14. mai 1923 (94 år) Paris
Beskjeftigelse		Politiker, ingeniør, funksjonær
Embete		Senator i Frankrikes fjerde republikk (1876–1920) statsminister (1879–1880) statsminister (1882–1882) statsminister (1886–1886) statsminister (1890–1892) stol nr. 1 i Académie française (1890–1923) Prefect of Tarn-et-Garonne (1870–1870) ministre des Travaux publics (1877–1879) utenriksminister (1879–1880) krigsminister (1882–1882) krigsminister (1886–1886) krigsminister (1890–1892) statsminister (1915–1916)
Utdannet ved		École polytechnique École des mines de Paris
Far		Casimir de Saulces de Freycinet
Parti		Modérés
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Cimetière de Passy
Medlem av		Académie française (1890–1923) (erstatter: Émile Augier, erstattet av: Émile Picard) Det franske vitenskapsakademiet Det ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelser		Offiser av Æreslegionen
Signatur
Charles de Freycinet på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Charles de Freycinet var nevø til den forskningsreisende Louis de Freycinet og studerte ingeniørvitenskap ved École polytechnique. Hamn avsluttet studiet som ingeniør.

Freycinet var først gruveingeniør og var så fire år sjef for det sørlige franske jernbanenett (Compagnie de chemins de fer du Midi) og innehadde flere administrative oppdrag.

Politiker

Da den tredje franske republikk ble innrettet i 1870 ble han av Léon Gambetta utnevnt til krigskommissær og fikk i oppdrag å organisere forsvarsvesenets sentraladministrasjon og gjorde i dette henseende en verdifull innsats.^{[trenger referanse]} I årene 1867-1920 var Freycinet senator, og kom til å spille en særdeles fremtredende rolle i parlamentet.^{[trenger referanse]}

Som minister for offentlige arbeider 1877–79 utarbeidet han en omfattende plan, «Freycinets plan», for jernbanebygging, utvidelse av havnene og sammenknytting av de innenlandske vannveier (kanaler og elver). Det ble opptatt et lån på én milliard francs og så ble planen iverksatt.

Statsminister, minister

I 1879 klarte han å drive igjennom at senatet godtok at parlamentet ble flyttet tilbake til Paris.^{[trenger referanse]} Freycinet var fire ganger statsminister, 1879–80, 1882, 1886 og 1890–92, og innehadde i disse perioder oftest også utenriksministerposten.

I de Freycinets regjeringstid ble det vedtatt ny lovgivning for kongregasjoner. Utenrikspolitisk tok Freycinet avstand fra å intervenere i Egypt og bidro til avsluttelsen av alliansen med Russland.^{[trenger referanse]} Som forsvarsminister 1888-93 og 1898-99 drev han gjennom lovstiftningen av treårig verneplikt og utarbeidet en ny militær organisasjonsplan.^{[trenger referanse]}

Under første verdenskrig var han 1915–16 minister uten portefølje.

de Freycinet ble i 1890 innvalgt i Det franske akademi.^{[trenger referanse]} Foruten en del vitenskapelige arbeider utgav Freycinet La guerre en province pendant le siège de Paris 1870-71 (1871) og Mes souvernirs (2 bind, 1848-93).

Litteratur

• Robert Beck, Der Plan Freycinet und die Provinzen. Aspekte d. infrastrukturellen Entwicklung d. franz. Provinzen durch d. Dritte Republik. Frankfurt am Main og Berlin 1986, ISBN 3-8204-9791-9
• Lyte M. Fozard, Charles-Louis de Saulces de Freycinet: The railways and the expansion of the French empire in North and West Africa 1877-1893. (doktorgradsavhandling, mikrofilm) Ann Arbour, Michigan 1976
• Eduard Hochstrasser, Le Plan Freycinet: Zur Geschichte und Entwicklung der französischen Eisenbahnen in der zweiten Hälfte des 19. Jhds. (doktorgradsavhandling), 1977

Eksterne lenker

• (en) Charles de Freycinet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons