Charles Ernest Beulé
Charles Ernest Beulé (født 29. juni 1826 i Saumur i Frankrike, død 4. april 1874 i Paris) var en fransk arkeolog, konsthistoriker og politiker.
| Charles Ernest Beulé | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juni 1826[1][2][3][4] Saumur[5] | ||
| Død | 4. apr. 1874[1][2][3][4] (47 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, arkeolog, antropolog, numismatiker, skolelærer, kunsthistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École normale supérieure (1845–1848) École française d'Athènes (1849–) Collège-lycée Jacques-Decour | ||
| Parti | Orléanistene | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[6] Grave of Beulé | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1860–1874) (membre ordinaire)[7] Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1868–) (æresmedlem) | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1853–)[5] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Beulé begynte ved Collège Rollin i Paris, fortsatte på École normale supérieure, og ble i 1848 lærer ved Lycée de Moulins.
Arkeolog rediger
Charles Ernest Beulé kom i 1849 til Athen som lærer ved École française d’Athènes, og der foretok han givende utgravninger på Akropolis, og ble i 1854 professor i arkeologi ved Bibliothèque nationale i Paris, etter Desiré-Raoul Rochette som døde i juli 1854.
Mens han var i Athen, oppdaget han Porte Beulé (Beulé-porten) som ledet til Akropolis' propylaea; hans arbeide L'Acropole d'Athènes, ble utgitt 1853-1854 på forordning fra ministre de l'Instruction publique.
I 1858–1859 bekostet han selv omfattende utgravninger omkring det gamle Kartago, og ble i 1860 medlem av blant annet av Académie des beaux-arts, som han ble fast sekretær for i 1862.
Han utga en mengde arkeologiske, kunsthistoriske og historiske arbeider.
Hans andre viktige verker er: Études sur le Peloponnese (2. utgave 1875); Les Monnaies d'Athenes (utgitt i 1858); L'Architecture au siècle de Pisistrate (utgitt i 1860); og Fouilles à Carthage (utgitt i 1861).
Beulé var også forfatter av populære verk av høy klasse om kunstneriske og historiske emner: Histoire de l'art grec avant Pericles, med den andreutgave utgitt i 1870, og Le Proces des Cesars utgitt i fire deler mellom 1867 og 1870.
Politiker rediger
I 1871 ble han innvalgt i nasjonalforsamlingen, der han sluttet seg til den gruppen som var motstander av Adolphe Thiers' konservative gruppe, og ble i 1873 innenriksminister i Albert de Broglies regjering fra mai til november 1873.
Død rediger
Året etter begikk Beulé selvmord den 4. april 1874, trolig på grunn av både økonomiske som politiske feilgrep. Hn ble funnet død i sin seng, han hadde påført seg selv to stikk med en stilett.
Skrifter rediger
- Les Arts et la poésie à Sparte, sous la législation de Lycurgue (1853)
- L’Acropole d’Athènes (2 Bind, Paris 1853–1854)
- Études sur le Péloponèse (1855)
- Les Monnaies d’Athènes (1858)
- L’Architecture au siècle de Pisistrate (1860), Artikkelserie 1857–1858 i Revue générale de l’architecture et des travaux publics: journal des architectes, des ingénieurs, des archéologues, des entrepreneurs, des industriels du bâtiment, etc.; histoire, théorie, pratique, mélanges, Årgang 15 og 16).
- Fouilles à Carthage (1861)
- Phidias, drame antique (1863)
- Auguste, sa famille et ses amis (1867)
- Causeries sur l’art (1867)
- Histoire de l’art grec avant Périclès (1868)
- Tibère et l’héritage d’Auguste (1868)
- Le Sang de Germanicus (1869)
- Titus et sa dynastie (1870)
- Le Drame du Vésuve (1872)
- Fouilles et découvertes résumées et discutées en vue de l’histoire de l’art (2 bind, 1876)
References rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=charles+ernest;n=beule[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID beulec[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Beulé, Ernest-Charles-Auguste, oppført som Ernest-Charles-Auguste Beulé[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 72[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Attribusjon:
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
Kilder rediger
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1939