Charles Dieupart
Charles Dieupart (ca. 1667–ca. 1740) var en fransk fiolinist, cembalist og komponist.
| Charles Dieupart | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1676[1][2][3] Paris (kildekvalitet: formodentlig)[4] | ||
| Død | ca. 1751[1][2][3] Saint-Germain-sur-École | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, cembalist, fiolinist | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
| Periode | Klassisk musikk, barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Cembalo | ||
Liv og virke
redigerDieuparts læretid er ikke kjent; navnet han dukker første gang opp i en skatteliste fra 1695 der han er oppført som musiker. Senest fra 1704 bodde han i London, antakelig kom han i følge med grevinne Elisabeth of Sandwich (1674-1757), datter av jarlen av Rochester, som av helsemessige årsaker hadde oppholdt seg i Frankrike. I 1701 dediserte Dieupart 6 cembalosuiter (Estienne Roger i Amsterdam) til henne, og det regnes derfor som sannsynlig at hun var hans elev. I 1704 skrev han musikk for Peter Motteux' skuespill Britain’s Happiness som ble oppført i «Drury Lane Theater» i London. Et helt år komponerte han på en italiensk opera sammen med komponistene Thomas Clayton (1673-1725/30) og Nicola Francesco Haym. På oppføringen medvirket Johann Christoph Pepusch og fløytisten og oboisten Jean-Baptiste Loeillet de Gant. Senere fulgte flere oppføringer med operaer av de italienske komponistene Giovanni Battista Bononcini og Alessandro Scarlatti. I 1711 gikk Drury Lane konkurs, ikke minst som en følge av suksessen Georg Friedrich Händel hadde med sin opera Rinaldo.
I årene 1711 og 1712 organiserte Dieupart konserter som fikk en viss suksess. Han spilte fiolin i Händels orkester og levde framfor alt av å gi klaverundervisning, noe som i blant brakte ham i kontakt med landets mest innflytelsesrike familier. I sine siste leveår var han syk og forarmet. Musikkhistorikeren John Hawkins fortalte at Dieupart kom til ølstuer og spilte elegante fiolinsoli av Arcangelo Corelli. Fra 1740 forsvinner sporene etter ham.
Verk
rediger- 6 cembalosuiter (Amsterdam, ca 1701).
- 6 sonater for blokkfløyte og b.c. (London, 1717)
- Ca 30 «airs» mellom 1729 og 1731, utgitt i The Musical Miscellany.
- «Select Lessons for Harpsichord or Spinett» (Walsh, London)
- Concerto à 5 for fiolin, strykere og b.c.
- Concerto à 5 for fløyte, strykere og b.c.
- 2 concerti grossi
- Concerto a due cori
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63r145m, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grove Music Online, DOI 10.1093/GMO/9781561592630.ARTICLE.07781, besøkt 9. august 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Charles Dieupart på Discogs
- (en) Charles Dieupart på MusicBrainz
- (en) Charles Dieupart på Spotify
- (en) Charles Dieupart på AllMusic
- (de) Verk av og om Charles Dieupart i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Charles Dieupart i International Music Score Library Project