Charles Curtis
Charles Curtis (født 25. januar 1860 i Topeka i Kansas, død 8. februar 1936 i Washington, D.C.) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 31. visepresident under president Herbert Hoover 1929–1933.
Charles Curtis | |||
---|---|---|---|
Født | 25. jan. 1860[1][2][3][4] Topeka | ||
Død | 8. feb. 1936[1][2][3][4] (76 år) Washington D.C. | ||
Beskjeftigelse | Politiker, aktor, advokat | ||
Utdannet ved | Topeka High School | ||
Ektefelle | Annie Elizabeth Curtis | ||
Far | Orren Arms Curtis[5] | ||
Mor | Ellen Gonville Pappan[5] | ||
Søsken | Dolly Gann (familierelasjon: halvsøster på fars side) | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA Kaw people | ||
Gravlagt | Topeka Cemetery | ||
USAs 31. visepresident | |||
4. mars 1929–4. mars 1933 | |||
President | Herbert Hoover | ||
Forgjenger | Charles G. Dawes | ||
Etterfølger | John N. Garner | ||
Senator | |||
4. mars 1915–4. mars 1929 | |||
Valgkrets | Kansas | ||
Forgjenger | Joseph L. Bristow | ||
Etterfølger | Henry Justin Allen | ||
29. januar 1907–4. mars 1913 | |||
Valgkrets | Kansas | ||
Forgjenger | Alfred W. Benson | ||
Etterfølger | William Howard Thompson | ||
Signatur | |||
Han var den første person uten ren europeisk avstamning som nådde opp til det nest øverste vervet i amerikansk politikk.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerCurtis hadde indiansk blod i årene. Moren Ellen Papin (også skrevet Pappan) var trekvart indianer, og han tilbrakte deler av oppveksten på et indianerreservat. Moren var delvis kaw, osage, potawatomi og fransk.[6][7] Faren Orren Curtis hadde engelsk, skotsk og walisisk opphav.[8] På morssiden nedstammet Curtis fra kaw-høvdingen White Plume og osage-høvdingen Pawhuska.[9]
Han var utdannet jurist.
Karriere
redigerHan praktiserte som advokat og aktor for påtalemyndighetene.
I 1893 ble han valgt inn i Representantenes hus. Her satt han til 1907, da han måtte fylle et sete i Senatet etter en representant som hadde trukket seg der. Han var senator fra 1907, med unntak av årene 1913–1915, helt fram til 1929. Da trakk han seg for å innta visepresidentembetet under president Herbert Hoover.
Depresjonen fant sted i denne presidentperioden. Kort etter at den brøt ut, gikk Curtis inn for femdagers arbeidsuke uten reduksjon av lønninger, som et tiltak for å redusere arbeidsløsheten ved å dele på arbeidet.[10] I oktober 1930 kom Curtis med en sidebemerkning som ble meget kjent: Good times are just around the corner.[trenger referanse] Denne uttalelsen ble senere feilaktig tillagt president Hoover, og ble til en politisk boomerang.[trenger referanse]
Etter endt periode i Det hvite hus tok han igjen opp advokatpraksisen, denne gangen i Washington, D.C.. Han døde i denne byen av et hjerteinfarkt i 1936.
Referanser
rediger- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID curtisc[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2895, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b85gnw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16192707v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ McKie, Scott (4. februar 2014). «Charles Curtis: America's Indian Vice President». Cherokee One Feather. Besøkt 20. juni 2016.
- ^ «January 29 – This Date in History: Kaw Member Charles Curtis Becomes US Senator». Native News Online (29. januar 2014). Arkivert fra originalen . Besøkt 20. juni 2016. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2016. Besøkt 26. juli 2017.
- ^ Christensen, Lee R. The Curtis Peet Ancestry of Charles Curtis Vice-President of the United States 4 March 1929-3 March 1933.
- ^ «Genealogy of Vice President Charles Curtis - Mother's side: Pappans (of Charles Curtis)». VPCharlesCurtis.net. Arkivert fra originalen 5. mars 2002. Besøkt 19. juli 2010.
- ^ Ryan, John A. (1967) Questions of the Day
Eksterne lenker
rediger- (en) Charles Curtis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charles Curtis hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) Charles Curtis hos American National Biography