Åpne hovedmenyen

Champlain and St. Lawrence Railway (C&SL) var en historisk jernbane i Lower Canada, den første kanadiske  jernbane[1] og en av de første jernbaner som ble bygget i Britisk Nord-Amerika.

Innhold

OpprinnelseRediger

 
Et monument som markerer dtedet for den første jernbanen i Canada i La Prairie, Québec.

C&SL ble finansiert av en entreprenør og bryggerieier fra Montréal, John Molson. Det var ment som en snarvei mellom St. Lawrence-elven og Champlainsjøen, og kuttet ned på tiden for reiser mellom Montréal og New York. Byggingen begynte i januar, 1835 da landmålere bestemte traséen fra Saint Jean ved Richelieu-elven til det nærmeste punktet på St. Lawrence ved La Prairie, tvers over elven fra Montreal.

Gjennom hele 1835 pågikk arbeide planering, inngjerding, mur og brobygging som ble fullført, samt bygging av stasjoner og bryggene på Laprairie og St. John. Et lokomotiv ble også bestilt fra et verksted i Newcastle upon Tyne, samt fire passasjervogner fra USA. Flere godsvogner ble bygget i Montreal.

Den 26 km lange linje ble bygget som en normalsporet bane, 1 435 mm med skinner bestående av 6 tommers ,162 mm plank som ble forbundet med lasker, skjøteplater av jern av jern. Treskinnene ble beskyttet på den øvre overflaten med jernplate . Disse skinnene ble byttet ut med ordinære jernbaneskinner i 1850-årene.

Det første lokomotiv i Britisk Nord-Amerika ankom Molson havn i Montreal i juni 1836. Den ble fikk navnet «Dorchester» og var bygget av Robert Stephenson, sønn av George Stephenson som hadde bygget The Rocket. Det var vedfyrt med hjularrangement 0-4-0 (dvs. at det hadde fire drivhjul og ingen løpehjul. Det var det 127. lokomotiv bygget av Stephenson og ble kalt «Kitten» på grunn av dets ujevne gang, et resultat av den korte akselavstanden. Prøvekjøringen foregikk om natten for å unngå å skremme publikum. Toppfarten var om lag 48 km/t.

C&SL ble åpnet med stor festivitas den 21. juli 1836 med flere fremstående gjester tilstede i tillegg til Molson, inkludert Lord Gosford, Generalguvernøren for Nedre Canada, samt Louis-Joseph Papineau, en kjent politiker. Over 300 gjester fylte vognene i første toget fra Laprairie-stasjonen. Lokomotivet, «Dorchester» var ikke i stand til å håndtere en slik belastning, derfor ble bare de to første-klasse vogner med 32 av de fornemme gjestene koblet til lokomotivet, mens de resterende vogner ble trukket av hester. To timer senere var alle samlet på stasjonen i St. John, hvor seremoniene fortsatte.

i 1999 ble Dorchester-banen innlemmet i Nord-Amerikas Railway Hall of Fame. På grunn av den unike status det første lokomotivet i hadde som ble Canada hadde, og anerkjent for sitt bidrag til jernbaneindustrien i ble det plassert i kategorien «Rullende materiell» .[2]

Vekst og eventuell sammenslåingRediger

Ordinær drift startet 25. juli og mens godstrafikken uteble i mange år. Passasjer-trafikk og utflukter viste seg tidlig å være svært populære og mange ekstra passasjer-tog ble satt opp.Disse ble trukket av hester frem til flere lokomotiver kom i 1837. En av passasjerene på disse togene var Charles Dickens[3] I 1851 ble linjen forlenget sørover langs Richelieu River valley til Rouses Point, New York og det følgende året ble en mer direkte rute bygget fra St. John-Laprairie til St. Lambert, rett overfor Montreal for å unngå omveien opp og ned på St. Lawrence-elven fra Laprairie. Den gamle linjen til Laprairie ble redusert til en sidelinje og senere forlatt.

I 1857 ble C&SL slått sammen med Montreal and New York Railway tidligere kjent som Montreal and Lachine Railway, og det nye selskapet ble kalt Montreal and Champlain Railway. Grand Trunk Ralway leide M&C i 1864, og kjøpte den i 1872.

I 1923 ble GTR nasjonalisert, og sporene til tidligere M&C og C&S ble innlemmet i Canadian National Railways (CNR).fortsatte å betjene denne historiske rute, som gikk ut fra Delaware-og Hudson Railway (nå eid av Canadian Pacific Railway) på Rouses Point, New York, gjennom Saint-Jean og til Saint-Lambert. Linjen fra Rouses Punkt til Brossard er nå en sIdelinje til CNR

ReferanserRediger

  1. ^ «Significant Dates in Canadian Railway History». Colin Churcher website. Arkivert fra originalen 9. august 2007. Besøkt 2. august 2011. 
  2. ^ The North America Railway Hall of Fame Arkivert 22. juli 2013 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2012. Besøkt 6. juli 2012. 

Eksterne lenkerRediger