Brunkinnskogtrost

art av spurvefugler
(Omdirigert fra «Catharus ustulatus»)

Brunkinnskogtrost (vitenskapelig navn Catharus ustulatus) er en fugl i trostefamilien (små til mellomstore spurvefugler). De hekker i Nord-Amerika og er trekkfugler som overvintrer i Sør-Amerika. På engelsk kalles brunnskinnskogtrosten for Swainson's thrush (Swainsons trost) og er oppkalt etter den engelske ornitologen William Swainson. Brunkinnskogtrosten er veldig lik gråkinnskogtrost både i størrelse og utseende, og har i stor grad overlappende utbredelse. Brunskinnskogtrosten er imidlertid mye mer sky og holder seg i større grad unna menneskelig aktivitet enn det gråkinnskogtrosten gjør. Brunkinnskogtrost kan skilles fra gråkinnskogtrost ved at den har litt tydeligere øyering og et mye mer markert kinnparti.

Brunkinnskogtrost
Nomenklatur
Catharus ustulatus
Nuttall, 1840
Populærnavn
brunkinnskogtrost[1]
Hører til
Catharus,
troster,
spurvefugler
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: hekker i barskog med tett underskog
Utbredelse: Nord-Amerika, trekker til Sør-Amerika

Beskrivelse rediger

Brunnskinnskogtrosten er 16-20 cm lang med et vingespenn på rundt 30 cm, vekten er 23-45 gram. Fargene i fjærdrakten består av olivenbrun overside og nesten hvit underside med mørke markeringer som blir lysere bakover sidene. Rundt øynene har de en lysebrun ring. De har orange-rosa bein.

Leveområde rediger

Brunkinnskogtrost er en amerikansk trosteart som hekker i Alaska, østover i et bredt belte over nordlige Canada til og med Newfoundland. Dessuten i de nordøstligste statene av USA og i de vestligste statene sørover langst stillehavskysten til de sørligste delene av California. Overvintring skjer i Mellom-Amerika fra sørlige Mexico, og i vestlige Sør-Amerika langs og på begge sider av Andes sør til nordvestre Argentina.

Hekking rediger

Hekking skjer i skogshabitat, hovedsakelig i barskog, men også i blandet løvskog. De bygger rede på horisontale grener. Redet bygges av langt gress og strå, som pakkes med kline og fôres med mykt gress. Det har form av en kopp. Hunnen legger 2–5 egg (normalt 3–4). Eggene klekker normalt 10–16 dager etter de er lagt, hvoretter ungene blir fulgt opp i redet gjennom ca to uker. Avkommet er uavhengig etter ca tre uker.

Føde rediger

Brunkinnskogtrosten spiser insekter, bær og frukt, både på skogbunnen (bakken) og høyere opp i busker og trær.

Observasjoner i Norge og Europa rediger

Enkeltindivider kan komme over til Europa i trekktiden. Tilsammen er ca 75 observasjoner gjort i Europa hvorav 5 i Norge. Flesteparten av disse er i oktober måned.

██ Hekkeområde

██ Trekkområde

██ Overvintring

Underarter rediger

Fire underarter er anerkjent: Cathartus ustulatus alame, C. u. swainsoni, C. u. ustulatus og C. u. oedicus. I enkelte klassifiseringer som EBird/Clements Checklist v2019 er C. u. swainsoni delt i tre underarter slik at de opererer med totalt seks underarter. Underartene Cathartus ustulatus alame og C. u. swainsoni holder til i den østre delene av de sommerlige leveområdene, mens C. u. ustulatus og C. u. oedicus holder til i de vestre delene. Med en liten overlapp mellom de to områdene. DNA-analyser bekrefter forskjellene mellom de to østre og de to vestre underartene og viser at de startet å divergere for ca 10.000 år siden. Dette sammenfaller med når siste istid tok slutt i Nord-Amerika og kan forklares ved at fuglene fulgte isen nordover og de ble spredt på større områder enn de hadde holdt til i før istiden tok slutt.

Referanser rediger

  1. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008).
    Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  2. ^ BirdLife International 2014. Turdus serranus. In: IUCN 2014. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3.<www.iucnredlist.org>. Besøkt 2015-04-10.

Eksterne lenker rediger