Catharina Charlotta De la Gardie
Catharina Charlotta De la Gardie (født 5. april 1723, død 24. mars 1763) var en svensk hoff-funksjonær og intellektuell. I samtiden og ettertiden er hun kjent for at ved sitt eksempel i praksis innført koppympningen (en forløper for vaksinasjon mot kopper) og ved å ha stoppet den siste hekseprosessen i Sverige.
| Catharina Charlotta De la Gardie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Catharina Charlotta Taube 5. apr. 1723[1]  Stockholm[1] | ||
| Død | 24. mars 1763[1] (39 år) Stockholm[1] | ||
| Beskjeftigelse | Hoffdame | ||
| Ektefelle | Pontus Fredrik De la Gardie[1] | ||
| Far | Edvard Didrik Taube[1] | ||
| Mor | Kristina Maria Falkenberg | ||
| Søsken | Didrik Henrik Taube Hedvig Taube | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Veckholm Church[1] | ||
Biografi rediger
Catharina Charlotta De la Gardie var datter av friherre Edvard Didrik Taube af Odenkat og hans hustru Kristina Maria Falkenberg. Hun var hoffdame (hovfröken) hos kronprinsessen Louise Ulrike 1744-48. Hun giftet seg i 1748 med greve Pontus Fredrik De la Gardie. Hun var søster til Hedvig Taube og svigerinne til Eva Ekeblad.
De la Gardie fikk en ufullstendig utdanning som stort sett bestod i å lære seg tilstrekkelig for å kunne virke tiltrekkende i selskapslivet. Hun skaffet seg etterhvert selv en solid utdannelse som autodidakt. Hun ble av samtidige beskrevet som begavet, modig, fordomsfri og klarsynt, og som en tilhenger av opplysningstiden. I 1737 ble hun under navnet «överste Charles Dollfeder» leder for ungdomsklubben Livskvadronen, der hun innledet et livslangt vennskap med Olof von Dahlin. Hun syntes å ha betraktet sin søster Hedvig Taubes stilling som kongelig elskerinne (mätress) som naturlig og tilbrakte ofte tid som hennes gjest.
Etter sitt ekteskap i 1748 skal hun ha engasjert seg i filantropi. Hun var bekjent av mange av Sveriges da ledende personer innen kultur og vitenskap og venn med blant andre Carl von Linné og Hedvig Charlotta Nordenflycht.
Koppymningen (en forløper for vaksinasjon mot kopper) ble formelt innført i Sverige i år 1756, og blant de første til å følge direktivet var samme år Catharina Charlotta Ribbing. Men mistroen og uviljen hos allmennheten var stor, og det fantes en stor motvilje mot bestemmelsen. De la Gardie lot derfor ympa seg selv og sine egne barn. Hennes eksempel fikk også allmuen på hennes gods Sjöö til å ympa seg og sine barn. Først da fikk denne livreddende metode sitt gjennombrudd.
Hun ble også svært kjent for sin inngripen i landets siste hekseprosess, häxprocessen i Ål. Tolv kvinner fra Åls socken i Dalarna hadde blitt forfulgt fra 1757, blitt arrestert og utsatt for tortur inntil de i 1761 erkjente at de hadde utøvet trolldom. Kvinnene hadde blitt henrettet for hekseri, de første i landet siden Anna Eriksdotter i 1704, om ikke Catherine Charlotte De la Gardie, som under en reise i Dalarna i 1758 fulgte prosessen, hadde grepet inn og fått en ny rettssak. De anklagede ble da frikjent og sluppet fri, og Catherine Charlotte så også til at de fikk skadeerstatning fra hennes private formue, ettersom torturen hadde ødelagt deres arbeidsevne. Adelen lot prege en gullmedalje som de gav henne som minne, med inskripsjonen: Charlotta Taube, comitissa De la Gardie, og på den andre siden en stubbe (slekten Taubes våpen) med overskriften: Fulcrum infelicibus (de ulykkeliges støtte), samt nederst: Ob XII ab injuria servatos cives Ordo R. Equ. 1761.
Catharina Charlotta De la Gardie var involvert i et triangeldrama som fant sted vinteren 1762-1763. Det har blitt skildret av Hedvig Charlotta Nordenflycht gjennom dennes mest leste dikt, «Öfver en Hyacint», 1762, som er en kjærlighetserklæring til en yngre mann, Johan Fischerström, som kom til å bli Nordenflychts siste kjærlighet og som også var inspektør på De la Gardies gods. De senere diktene handler om triangeldramaet mellom disse to og Catharina Charlotte De la Gardie. Triangeldramaet førte til en offentlig skandale mellom Nordenflycht og De la Gardie, som ifølge samtiden skal ha svekket De la Gardies helse og ledet til hennes død.
Catharina Charlotta De la Gardie døde før hun fylte 40 år etter å ha blitt smittet av en dødelig sykdom da hun pleiet sårede.
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g Svenskt biografiskt lexikon, «Cathérine Charlotte De la Gardie (f. Taube)», Svensk biografisk leksikon-ID 17374[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Österberg, Carin et al., Svenska kvinnor: föregångare, nyskapare. Lund: Signum 1990. (ISBN 91-87896-03-6)
- Taube, Catharina Charlotta i Wilhelmina Stålberg, Anteckningar om svenska qvinnor (1864)
- Alice Lyttkens: Kvinnan börjar vakna. Den svenska kvinnans historia från 1700 till 1840-talet. Bonniers Stockholm 1976
- Marianne Särman: Charlotta Taube och den sista häxprocessen : ett 1700-tals drama i flera akter, Carlsson Stockholm 1996 ISBN 9172030542