Castrum (latin; flertall castra)[1] var et latinsk begrep som romerne benyttet som betegnelse på en bygning eller et landområde som ble brukt for militært forsvar. Ettersom ordet forekommer både i oskisk, umbrisk (italiske språk) og latin, har det sannsynligvis en indoeuropeisk opprinnelse. Castrum kan i stor grad oversettes som «romersk militærleir».[2]

Rekonstruert østlig port for en Castrum Stativum, en mer permanent militærbase.
Ruin av castra i Masada.

Etymologi rediger

Begrepet finnes i tre italiske språk: oskisk, umbrisk og latin.[3] I latin hadde castrum antagelig opprinnelig betydning eiendom eller landområde omgitt av et gjerde eller en form for mur av tømmer eller stein, da det synes ha denne betydningen i noe få avsnitt i verkene til Cornelius Nepos.[4]

Ettersom de eldste militære ly var telt framstilt av skinn eller klede, og alle men de fleste faste baser huset soldatene i barakker av telt som var plassert i firkanter og adskilt av nummererte gater, kan et castrum opprinnelig ha vært et telt.[5]

De vanligste syntaktiske ordfrasene på latin for begrepet castra er:

  • castra stativa: fast leir/festninger
  • castra aestiva: sommerleir/festninger
  • castra hiberna: vinterleir/festninger
  • castra navalia eller castra nautica: marineleir/festninger

På latin ble begrepet castrum langt oftere benyttet som egennavn for geografiske lokaliseringer, eksempelvis Castrum Album, Castrum Inui, Castrum Novum, Castrum Truentinum, Castrum Vergium. Flertallet ble også benyttet som et stedsnavn, som Castra Cornelia, og fra dette kommer det walisiske endelsen for stedsnavn, «Caer», og for engelske endelsene «Caster» og «Chester»; eksempelvis i Winchester, Lancaster, Manchester, Glouchester og Chester.[6][7] Det engelske ordet for festning, «castle», er avledet fra angelsaksiske castel, «landsby» (i denne betydningen fra middelalderlatin), senere «stor festning, festningsverk», da avledet fra fransk castel (gammelfransk chastel, som på moderne fransk ble château), er avledet fra latinske castellum.[8]

Castrorum Filius var et navnene som ble benyttet av keiser Caligula og deretter også av andre keisere. «Castro» er et vanlig spansk navn, også avledet fra «Castrum», og er også toponymi i Italia, Balkan og Spania og andre spansktalende land, enten ved seg selv eller ulike sammensetninger, som kulturarvstedet Gjirokastër (tidlige hetende Argurokastro) i Albania.

Begrepene stratopedon («militærleir») og frourion («befestning») ble benyttet av greskspråklige forfattere i oversettelser av henholdsvis castrum og castellum.

Luxor i Egypt er en forvanskning av arabiske al-uqsur, flertall av al-qasr, som er en arabisk form av latinske castrum. Det er også en levninger av en romersk militærleir rett ved.[9] Arabiske al-qasr ga også spanske alcazar.

Strukturen rediger

 
Rekonstruert barakker for en Castra Hiberna, eller «vinterleir». Hver døråpning ga inngang til et større rom, soveforlegning for en contubernium, or «avdeling» på rundt 10 menn.

Castraene utviklet seg fra militærleirer til byer. De var formet som kvadrater, skarpt tegnet mot omgivelsene. Castaene hadde høye forsvarsmurer enten bygget av tre eller stein.[10] Militærleiren eller byen var delt i to vinkelrette hovedgater, Cardo (nord-sør) og Decumanus (øst-vest), som møttes på midten i et avlangt torg kalt Forum. Rundt torget, forumet, lå offentlige og religiøse bygninger.[10]

Militærleiren rediger

De rette gatene i militærleiren hadde den funksjonen at de romerske soldatene var kjent med strukturen, noe som ved mobilisering ved angrep kunne være avgjørende. De rette gatene førte soldatene rask frem til potene hvis det var nødvendig.[10] I militærleirens midte, det som senere utviklet seg til forum, lå generalens telt. En sentral plassering når det skulle sendes ordre ut.[10]

Byen rediger

Den sentrale delen utviklet seg til Forum, når militærleiren ble permanent by. Byen Ostia er et eksempel på et Castum, som utviklet seg videre til en by.[11] I byene lå ofte et stort tempel ved Forum, som var knyttet til den gjeldende hersker og rundt Forum lå byens ulike administrasjonsbygninger. Selve plassen utviklet seg til en slags forplass for templet.[10]

Castrum som symbolsk struktur rediger

Fra tidligere tider var kvadratet og aksekorset symbol på verden. Kvadratet markerte verdens yttergrenser og aksekorset var riksveiene som førte fra by til by.

Referanser rediger

  1. ^ Et substantiv ord i nominativ av intetkjønn. I henhold til Lewis, Charlton T.; Short, Charles: «Castrum/Castra», A Latin Dictionary, ble enten entall eller flertall benyttet, castra med mulig opprinnelig betydning «telt», det vil si flere flere telt sammen, noe som er en militær leir.
  2. ^ Vegetius: Epitoma rei militaris, 3.8.
  3. ^ I henhold til Julius Pokorny, Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch, s. 586 under kes- (palatal «k»), oskisk castrous (genitiv) og umbrisk castruo, kastruvuf (nominativ) har den samme opprinnelig betydningen som castrum, som er eiendom eller landområde. Ikke nok er kjent om oskisk og umbrisk kultur til å forstå om ordet var reservert for militær bruk i deres kultur, noe som åpner for muligheten at romerne tok deres militære praksis delvis eller helt fra et annet sted eller utviklet dem, eller en form for kombinasjon.
  4. ^ Cornelius Nepos: Alcibiades, 9.3.
  5. ^ Lewis, Charlton T.; Short, Charles: «Castrum/Castra», A Latin Dictionary, mulig opprinnelig betydning «telt», det vil si flere flere telt sammen, noe som er en militær leir.
  6. ^ Thiis-Evensen, Thomas (1946-) (1995): Europas arkitekturhistorie: fra idé til form. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205224223. s. 64
  7. ^ «Chester», Online Encymology Dictionary
  8. ^ «castle (n.)», Online Encymology Dictionary
  9. ^ «Luxor», Online Encymology Dictionary
  10. ^ a b c d e Thiis-Evensen, Thomas (1946-) (1995): Europas arkitekturhistorie: fra idé til form. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205224223. s. 42
  11. ^ Lorange, Erik (1990): Historiske byer: fra de eldste tider til renessansen. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200210480. s. 124

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

(en) Castra – galleri av bilder, video eller lyd på Commons