Cornelius Nepos

romersk historiker

Cornelius Nepos (født ca. 100, død 24 f.Kr.) var en romersk biograf. Han skal ha blitt født i Hostilia, en landsby i Gallia Cisalpina ikke langt fra Verona. Hans galliske opprinnelse bekreftes av Ausonius, og Plinius den eldre kaller ham Padi accola («en innbygger ved elven Po», Naturhistorie III.22). Han var venn av Catullus som dediserte sine dikt til ham, Cicero og Titus Pomponius Atticus. Eusebius plasserte ham i det fjerde året av styret til Augustus, som er antatt å være da han begynte å tiltrekke seg kritisk anerkjennelse for sitt forfatterskap. Plinius den eldre forteller at han døde under styret til keiser Augustus (Naturhistorie IX.39, X.23).

Cornelius Nepos
Fødtca. 100 f.Kr.[1][2]Rediger på Wikidata
Ostiglia
Pavia[3]
Dødca. 25 f.Kr.[1][2]Rediger på Wikidata
Roma
BeskjeftigelseAncient Roman historian, skribent, biograf, lyriker, historiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetRomerriket

Verker rediger

Chronica, som Catullus synes å ha henspilt på i sin dedikasjon til Nepos. Ausonius nevner den også i sin sekstende Epistel til Probus, det samme gjør Aulus Gellius i Noctes Atticæ (XVII.21). Det er antatt å ha blitt skrevet i tre bøker.

Exemplorum libri, som Charisius siterer andre bok, og Aulus Gellius den femte (VII.18).

De Viris Illustribus, som Aulus Gellius trakk en anekdote om Cato den eldre (IX.8).

De Vita Ciceronis. Aulus Gellius korrigerte en feil i dette verket (XV.28).

Epistulae ad Ciceronem, et utdrag som har overlevd i Lactantius (Divinarum Institutionum Libri Septem III.15). Det er uklart om de noen gang ble formelt utgitt.

Plinius den yngre nevner vers skrevet av Nepos, og i hans egen Dions liv refererer Nepos selv til et verk fra sitt eget forfatterskap, De Historicis. Han nevner også et lengre Catos liv ved slutten av et bevart Catos liv, skrevet på anmodning av Titus Pomponius Atticus.

Hans eneste bevarte verk er Excellentium Imperatorum Vitæ, som opptrer i styret til keiser Theodosius den store som verket til grammatikeren Aemilius Probus som presenterte det for keiseren med en dedikasjon på latinske vers. Han hevdet at det var et verk av hans mor eller far (manuskriptene motsier hverandre). Til tross for de opplagte spørsmålene (som hvorfor forordet adresseres til en ved navn Atticus, da verket var angivelig dedisert til Theodosius), synes det som om ingen har betvilt Probus' forfatterskap. Til sist oppdaget Peter Cornerus i et manuskript med Ciceros brev biografiene til Cato og Atticus. Han la dem til andre eksisterende biografier, til tross for det faktum at forfatteren snakker om seg selv som en samtidig og som en venn av Atticus, og at manuskriptet hadde overskriften E libro posteriore Cornelii Nepotis («Fra den siste boken til Cornelius Nepos»). Til sist hadde Dionysius Lambinus' utgave fra 1569 en kommentar som demonstrerte på stilistisk grunnlag at arbeidet må ha vært gjort av Nepos alene, og ikke av Aemilius Probus. Dette synet har blitt utfordret av moderne forskning som samtykker med Lambinus i at det er et arbeid av Nepos, men at Probus sannsynligvis forkortet biografiene da han la til dedikasjonen på vers. Livet til Atticus er imidlertid betraktet som utelukkende gjort av Nepos.

Hans enkle skrivestil har i våre dager gjort ham til et egnet valg for pedagogiske oversettelser ved eksamener.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, besøkt 6. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19981001886, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Norsk
  • Store personligheter. Av Cornelius Nepos ; oversatt fra latin av Per Pippin Aspaas. Aschehoug, 2006. (Thorleif Dahls kulturbibliotek) ISBN 978-82-03-18986-9
Engelsk
  • Conte, Gian Biagio: Latin Literature: a History; oversatt av Solodow, Joseph B.. Baltimore. 1994. esp. ss. 221–223.
  • Peck, Harry Thurston: «Nepos», Harper's Dictionary of Classical Antiquities, 1898
  • Watson, Rev. John Selby: Justin, Cornelius Nepos, and Eutropius: Literally Translated, with Notes and a General Index. Henry G. Bohn, London 1853.

Eksterne lenker rediger