Caspar Olevianus
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Kaspar Olevianus eller Caspar Olevian (født 10. august 1536 i Trier, død 15. mars 1587 i Herborn) var en tysk reformert teolog under reformasjonen.
| Caspar Olevianus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. aug. 1536 Trier[1] | ||
| Død | 15. mars 1587[2][3][4][5] (50 år) Herborn[6] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerCaspar Olevian var sønn av en baker, laugsmester og rådsherre. Moren var datter av en slakterlaugsmester og rådsherre. Navnet Olevian avledet faren fra Olewig som nå er en bydel i Trier. Det var fra Olewig familien stammet opprinnelig. Caspar Olevian gikk på forskjellige skoler i Trier. Han forlot byen som 13-åring.
Han studerte så i Paris og senere i Orléans og i Bourges, hvor han ble inspirert av den reformerte ((kalvinistiske) tenkning. I Borges studerte han rettsvitenskap og ble i 1557 under siviljuristen ranciscus Duarenus promovert til Dr. juris.
Reformert reformator
redigerVed sin tilbakevenden til fødebyen Trier kom han i konflikt med det lokale presteskap og med den katolske erkebiskop, Johann von der Leyen som tvang han bort fra hans lærergjerning med makt, under henvisning til den nye ordning cujus regio, ejus religio (som innebar at «Den som landet regjerer, hans religion skal være den herskende»).[trenger referanse] En rekke av Triers protestanter, utover Caspar Olevian, ble fengslet, og de ble ikke sluppet fri før de hadde høytidelig lovet å enten vende tilbake til den rette katolske tro, eller å forlate byen. Mange erklærte at de ville bli katolikker; ikke få borgere utvandret. Med dette var reformasjonen i Trier slått feil.
I 1560 ble han etter innbydelse av kurfyrst Fredrik III av Pfalz ansatt ved Heidelbergs Universitet som professor. Han var samtidig predikabnt ved Helligåndskirken der. Han har tidligere vært antatt for sammen med Zacharias Ursinus å være forfatter til Heidelberg-katekismen. Denne teori er imidlertid blitt betvilt av noen forskere.[7][8]
Ved prekener, skrifter og religionssamtaler ivret han for Genèves kirketukt og generelt for kalvinsk trosstandspunkter. Etter at han i 1576var blitt gitt undervisningsforbud og så forvist fra Pfalz av den nye kurfyrsten, den luthersk sinnede Ludvig VI. Olevianus flyttet sa til Berleburg. Der publiserte han i 1578 en kommentar til Galaterbrevet, med forord ved Theodore Bez.
Han virket også for innføring av reformert kirkeforfatning i Nassau med flere områder, og ble til slutt førstepastor i Herborn.
Hans mest betydelige systematisk-teologiske verk er De substantia foederis gratuiti inter Deum et electos (1585).
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Kaspar Olevianus, Ökumenisches Heiligenlexikon ID K/Kaspar_Olevianus.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Caspar Olevianus, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id olevianus-caspar[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bierma, Lyle (2005). «The Purpose and Authorship of the Heidelberg Catechism». An Introduction to the Heidelberg Catechism: Sources, History, and Theology. Grand Rapids: Baker. s. 67. ISBN 0-80103117-6.
- ^ Goeters, J. F. Gerhard (2006). «Zur Geschichte des Katechismus». Heidelberger Katechismus [Heidelberg catechism] (på tysk) (revised, 3rd utg.). Neukirchen-Vluyn: Neukirchener. s. 89. ISBN 378871570-7.
Litteratur
rediger- (de) Friedrich Wilhelm Cuno: «Olevian, Caspar». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 24, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 286–289.
- Realenzyklopädie für protestantische Theologie und Kirche. Band 14, S. 358 und Band 24, S. 292.
- Karl-Ernst Riedesel: Kirchenordnung und die Ausbildung der reformierten Konfession. Wittgenstein 69, 1981, S. 82–94.
- Gerhard Menk: Caspar Olevian während der Berleburger und Herborner Zeit (1577–1587). Ein Beitrag zum Selbstverständnis des frühen deutschen Kalvinismus. In: Monatshefte für Evangelische Kirchengeschichte des Rheinlandes 37/38 (1988/1989), S. 139–204.
- (de) Volkmar Wittmütz: «OLEVIAN, Caspar» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 1197–1200.
- J. F. Gerhard Goeters: Olevian, Kaspar. In: Theologische Realenzyklopädie. Band 25, 1995, S. 237–239.
- (de) Wilhelm Holtmann: «Olevian, Caspar.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 519 f. (digitalisering).
- Andreas Mühling: Caspar Olevian. Christ, Kirchenpolitiker und Theologe. Zug 2008, ISBN 978-3-905351-13-2.
Eksterne lenker
rediger- Rev. John M'Clintock, D.D.; James Strong, S.T.D. (1877). Olevianus, Caspar (1536-1587). Vol. VII. New York: Harper & Brothers. s. 343-344. Arkivert fra originalen .
- (de) Verk av og om Caspar Olevianus i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Webseite of the Caspar Olevian Society, Trier
- Olevian in the Glaubenzeugen Calendar