Carl Gustaf Armfeldt

svensk general

Carl Gustaf Armfeldt (født 9. novemberjul./ 19. november 1666greg. i Ingermanland, død 24. oktoberjul./ 4. november 1736greg.Isnäs gård i Pernå, Finland) var en svensk militær, general og friherre.

Carl Gustaf Armfeldt
Født9. nov. 1666[1][2]Rediger på Wikidata
Svensk Ingermanland
Død24. okt. 1733[3]Rediger på Wikidata (66 år)
Pernå
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
EktefelleLovisa Aminoff
FarGustaf Armfeldt[4]
MorAnna Elisabet Brakel[4]
Barn
6 oppføringer
Fromhold Armfelt[5]
Elisabet Armfelt[4]
Gustaf Armfelt
Claes Armfelt
Johanna Lovisa Armfelt
Erik Armfelt
NasjonalitetSverige

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Carl Gustaf Armfeldt var sønn av Anna Elisabet Brakel og oberstløytnant Gustaf Armfelt, som ble adlet i 1648. (De fleste av slekten har brukt skrivemåten Armfelt, men Carl Gustaf brukte selv Armfeldt).

Militær

rediger

Armfeldt begynte på sin militære løpebane 17 år gammel, som korporal i Nylands kavaleri. I 1685 dro han til Frankrike, for å fortsette sin utdanning i prins Ferdinand av Fürstenbergs regiment.

Etter tolv år vendte han tilbake til Sverige som kaptein, og gikk til den finske hæren som generaladjutant i 1701. Der tjenestegjorde han i den store nordiske krig, 17001721, og han ble utnevnt til øverstkommanderende for den finske hæren i 1713. I den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i 1713 og i slaget ved Storkyro i 1714. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra rytteriet, som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.

Felttoget til Trøndelag - og dødsmarsjen tilbake

rediger

Armfeldt ble utnevnt til generalløytnant i 1717 og overtok kommandoen over den hæren som året etter angrep Norge for å innta Trondheim. Angrepet på selve Trondheim by kom aldri, og felttoget ble kjent for sin sørgelige utgang. Under tilbaketoget til Sverige valgte Armfeldt korteste vei over fjellet. I dagene fra 1.jul./ 12. januargreg. til 3.jul./ 14. januargreg. i 1719 kom de ut for en snøstorm mellom Tydal og Handöl i Sverige. Mange gikk seg vill, og mesteparten av hæren frøs ihjel (se Karolinernes dødsmarsj). Av over 5 000 mann som gikk fra Tydal, kom 870 tilbake til Duved i Sverige.

Etter Norgesfelttoget

rediger

I 1719 ble Armfeldt utnevnt til landshøvding i Viborgs län, et embete han for øvrig aldri tiltrådte. Han ble friherre i 1731 og general for infanteriet i 1735. Armfeldt døde 24. oktoberjul./ 4. november 1736greg. på herregården Liljendal i Pernå sogn i Finland.

Referanser

rediger
  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Karl Gustaf Armfelt», Biografisk leksikon for Finland ID 4107-1416928956713[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Carl G Armfeldt», Svensk biografisk leksikon-ID 18800[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Supplement till Den introducerade svenska adelns ättartavlor[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Fromholt Armfelt», Svensk biografisk leksikon-ID 18803[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  •  
    Håndtegnet kart over Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag.
    Fra Nasjonalbiblioteket.
    Geir Pollen Armfeldts armé : historien om en katastrofe Gyldendal 2014 ISBN 978-82-05-42160-8
  • Hansson, Anders (1995): Karolinernas dödsmarsch. Östersund.
  • Kjørmo, Torbjørn (1999): Etter kongens ufravikelig ordre. Huitfeldt forlag.
  • Korstad, Reidar (1984): Armfeldt og Karolinernes innfall i Trøndelag 1718. Stjørdal. ISBN 82-7358-000-8
  • Nilsson-Tannér, Per (1969): Dødens drabanter. I Armfeldtskarolinernas spår genom Tröndelagsbygderna. Østersund.
  • Nilsson-Tannér, Per (1968): Karolinernes Dødsmarsj. Trondheim.
  • Rolseth, P. O. (1950): General Carl Gustaf Armfeldst hærtog mot Norge. Utgitt i samarbeid mellom forfatteren og Selbu og Tydals Historielag. Oslo.
  • Schenström, F. (1890): Armfeltska karolinernas sista tåg. – Gamla minnen från jämtlanska og norska fjällbygder. Stockholm.
  • Øverland, O. A. (1891-1895: Norges historie. Femte bind. Kristiania. (Se sidene 738 – 758.)

Eksterne lenker

rediger