Caproni Ca.311

Caproni Ca.311 var en kombinert speide- og lett bombefly som en forbedret variant av Caproni Ca.310 Libeccio med gjennomsiktig frontparti, oppgraderte Piaggio P.VII C.45 motorer og improviserte understell samt et nytt mitraljøsetårn forut på flyskroget.[1] Det kongelige italienske flyvåpenet (Regia Aeronautica) trengte en erstatning for IMAM Romeo Ro. 37 som var deres viktigste rekognoseringsfly med en begrenset kapasitet for angrep, så man fattet interesse i Ca.310 som allikevel var ikke tiltenkt en strategisk rekognoseringspatruljerolle.

Caproni Ca.311
Ca311.jpg
Ca.311 med jugoslaviske merker
Informasjon
RolleKombinert speide- og lett bombefly
ProdusentCaproni
Designet avCesare Pallavicino
Første flyvning4. april 1939
Introdusert1939
Brukt avItalia Italia
Jugoslavia Jugoslavia
Kroatia Den uavhengige staten Kroatia
Antall produsert335
Utviklet fraCaproni Ca.310
Videreutviklet tilCaproni Ca.312

HistorikkRediger

Ca.311 har sin begynnelse i Ca.310bis, essensielt et Ca.310 fly med en ny neseseksjon med gjennomsiktig frontparti for besetningen som på Bristol Blenheim og Heinkel He 111. Et strategisk speiderfly for luftrekognosering over store områder forutså gode observasjonsmuligheter for besetningen, dermed ble flykroppen gjennomskåret med gjennomsiktige paneler og glassfronter på begge sider fra førerhuset tilbake til utgangsdøren, og neseseksjonen ble nesten helt innelukket av glasspaneler. Allerede før flyoffiserene fattet interesse for Ca.310 hadde man sluttet seg til konklusjonen om at Ro.37 flyets største svakhet var dårlig observasjonsutsikt forut, dermed måtte de ha et tomotors fly med helt fri utsikt forut.[2]

Ca.310 vist seg å ha dårlige yteevne under utprøvningene i regi av Regia Aeronautica, uten at det var registrert hos flyprodusenten som presenterte Ca.311 videreutviklet fra Ca.310bis for testpilotene i april 1939. Prototypen hadde de samme motorer som Ca.310 tross større tomvekt, og dermed ble presentasjonene dårligere.[3] Det tekniske sekretariatet for generalstaben var mer interessant i potensialiteten med nyere motorer fra Isotta-Fraschini for den tiltenkte Ca.313, men motorutviklingen var trøblende og tidskrevende. Dermed valgt de en «mellomløsning» for en rask utskiftning av det eldre Ro.37 som var i ferd med å bli utdatert. 126 Ca.311 fly ble bestilt tross testpilotenes protester.[2]

Programmet «R» forutså en rask modernisering av Regia Aeronautica med en hurtig utskiftning av alle eldre flytyper, og minst tjue skvadroner hver på 7 fly skulle bestå av Ca.311. Fra november 1939 ble flyene levert til det kongelige flyvåpenet som ved krigsutbruddet i juni 1940 hadde fått 71 fly og andre 74 fly var underveis. Den opprinnelige ordren på 126 fly ble utvidet til 320 fly, til tross for at utprøvingene avslørte at den nye flytypen måtte utbedres.[4]

Teknisk beskrivelseRediger

 
Caproni Ca.311, bakfra.

Som alle tomotors Caproni bombeflyene med utgangspunktet i Caproni Ca.308 Borea var Ca.311 bygget opp med en sveiset stålrørskonstruksjon trukket med duk og et vingespenn av tre, oppbygget med to hovedbjelker og 25 spant, alle i finér. Det er et lavvinget fly med store motorgondoler som rommer to luftkjølte stjernemotorer av type Piaggio P.VII RC.35 med en yteevne på 460 hk, men med motsatt roterende propellere. Et problem med Ca.310 var den sterke vridningseffekten fra motorene gjennom propellene som ikke hadde samme omløpsretning som andre fly. Dette ble løst med kontrarotasjonseffekten, men det var en avansert løsning for sin tid.[5]

Oppbyggingen av flykroppen for dens rolle som rekognoseringsfly var å ha så stor gjennomsiktighet som mulig, med tre vindusruter på hver side for transparente paneler langs skroget, nedvendte paneler ved utgangsdøren på begge sider og paneler gjennom bunnen underveis mot haleseksjonen. På de første serier av Ca.311 hadde man et gjennomsiktig og strømlinjet frontparti som gav gode observasjonsmuligheter i alle kanter. Men det oppsto synsproblemer som skyldes refleks skapt av de mange glasspaneler under sterk lys, og en «drivhuseffekt» i førerhuset under solen. Oppvarmingen av førerhuset fulgt til en ny variant, Ca.311M (Modificato) med aluminiumpaneler lagt ut foran førerhuset som fikk egne vindskjerm.[6]

Mange av de leverte Ca.311 flyene fra de første seriene måtte tilbakesendes for omfattende modifiseringsarbeid etter å ha skiftet over til Ca.311M underveis i flyproduksjonen. Dette forsinket innføringen av den nye og bedre flytypen Ca.313 som var suverent bedre egnet for den rollen Ca.311 inneha.[3]

ProduksjonRediger

Produksjon fra 1939 til 1942[7]
Serienumre Numre Antall Byggeår
1a Caproni MM. 11442 - 11477 36 Sept. 1939 - juni 1940
1a C.A.B. MM. 11479 - 11506 28 August - desember 1939
2a Caproni MM. 11507 - 11518 12 Oktober - november 1939
3a Caproni MM. 11555 - 11584 30 Mars - mai 1940
4a Caproni MM. 11519 - 11554 36 Mai 1940 - mars 1941
2a C.A.B. MM. 11597 - 11616 20 Desember. 1939 - mars. 1940
1a A.V.I.S MM. 11617 - 11652 36 Mars - desember. 1940
5a Caproni MM. 11653 - 11684 32 August - september 1940
3a C.A.B. MM. 11685 - 11696 12 April - mai 1940
2a A.V.I.S MM. 11697 - 11720 24 Februar - april 1941
4a C.A.B. MM. 11721 - 11774 54 Mars - september 1941
Caproni (Jugoslavia) 25-39 5 Februar 1941
Caproni (Kroatia) 10 Februar 1942

320 fly ble bygd for det kongelige italienske flyvåpenet, 15 fly var bestilt av Jugoslavia som forbli den eneste eksportørkunde for Ca.311 som vekket interesse i Storbritannia som ønsket seg 60 fly i januar 1940 og i Hellas som i oktober 1939 hadde innledet forhandlinger om 36 fly uten at det fulgt til noe.[8] Leveransene til Jugoslavia ble avbrutt ved februar 1941, så bare fem eksempler kom fram før aksemaktenes invasjon. De siste ti fly ble ferdigbygd for den uavhengige staten Kroatia ved februar 1942.

OperasjonerRediger

 
Caproni Ca.311

Ca.311 så kamp for første gang på de franske søralpene i juni 1940; men de var raskt erstattet av mer overlevelsesdyktige bombefly som SM.79 og BR.20 i møte med et effektiv luftforsvar i store høyder i røft vær.[2] Ca.311 fungerte utmerket i sin rolle som rekognoseringspatruljefly, men var sårbart for fiendtlige jagerfly under luftkampene over Nord-Afrika. Til tross for dette fortsatte de italienske besetningene med å fly med de trege Ca.311 flyene på nesten alle fronter hvor italienske styrker deltok, også på Østfronten mot Sovjetunionen fram til april 1943.[9]

Tapene for Regia Aeronautica var stor med denne flytypen; fra 10. juni 1940 til 31. mars 1942 var 125 Ca.311 fly skutt ned eller forulykket, mens andre 155 Ca. 311 og Ca. 310 var satt på bakken, de fleste med tekniske komplikasjoner som måtte utbedres.[2] Til tross for bedre forsvarsevne med et dreibar skyttertårn forrest like bak førerhuset med en 7,7 mm mitraljøse og en skytterposisjon med nedvendt åpning akterut for en 7,7 mm mitraljøse.[10]

Etter hvert ble de overlevende eksempler overført til Balkan hvor disse i italiensk, tysk og kroatisk tjeneste gjorde en bedre innsats mot partisanene i resten av krigen. Noen få intakte Ca.311 var tatt som krigsbytte av britene som ved minst en anledning tok et fly i egne bruk.[11]

OperatørerRediger

  Kongedømmet Italia
  • Regia Aeronautica
320 fly ble levert.
  Jugoslavia
  • Jugoslovensko kraljevsko ratno vazduhoplovstvi i pomorska acijacija
15 fly bestilt, bare 5 fly ble levert ved februar 1941.
  Den uavhengige staten Kroatia
  • Zrakoplovstvo Nezavisne Države Hrvatske
10 fly av den opprinnelige ordren fra Jugoslavia ble levert i 1942.

SpesifikasjonerRediger

DimensjonerRediger

  • Lengde: 11,74 m
  • Vingespenn: 16,20 m
  • Høyde: 3,69 m
  • Tomvekt: 3 460 kg
  • Maksvekt: 4 820 kg
  • Besetning: 3

YtelserRediger

  • Motorer: 2 460 hk Piaggio P.VII RC.35 luftkjølte stjernemotor
  • Maks rekkevidde: 1 600 km
  • Toppfart: 365 km/t
  • Marsjfart: 307 km/t
  • Marsjhøyde: 7 400 m

BevæpningRediger

  • 1 7,7 mm Breda-Safat mitraljøse i venstre vingerot
  • 1 7,7 mm mitraljøse i dreitårn av type Caproni-Lanciani
  • 1 7,7 mm mitraljøse vendt nedover akterut
  • Bomber: Maks 400 kg bombelast

ReferanserRediger

  1. ^ Thompson, s. 109
  2. ^ a b c d «Caproni Ca.311». Arkivert fra originalen 16. desember 2012. Besøkt 23. april 2015. 
  3. ^ a b Apostolo, s. 5
  4. ^ Apostolo, s. 10
  5. ^ Apostolo, s. 8
  6. ^ Apostolo, s. 8-9
  7. ^ Apostolo, s. 23
  8. ^ Apostolo, s. 18-19
  9. ^ Apostolo, s. 17-18
  10. ^ Apostolo, s. 48 og 50
  11. ^ Apostolo, s. 41

LitteraturRediger

  • Jonathan W. Thompson, Italian civil and military aircraft, 1930-1945, Aero Publishers; Inc. 1963
  • Giorgio Apostolo, Ali d'Italia Caproni Ca 311/314, La Bancarella (italiensk-engelsk tekst) 2007

Eksterne lenkerRediger