Caproni Ca.310 «Libeccio» var et italiensk bombefly fra mellomkrigstiden. Flyet var utviklet av, og ble bygget hos den italienske flykonstruktøren Caproni, som i mellomkrigstiden produserte en rekke bombefly og lette transportfly.

Caproni Ca.310
Caproni Ca.310 i kroatisk tjeneste
Informasjon
RolleKombinert speide - og lett bombefly
ProdusentCaproni
Designet avCesare Pallavicino
Første flyvningApril 1937
Introdusert1938
Utfaset1948
Brukt avItalia
Ungarn
Norge
Jugoslavia
Peru
Antall produsert312
Mannskap3
Utviklet fraCaproni Ca.309
Videreutviklet tilCaproni Ca.311

Konstruksjon rediger

Caproni Ca.310, som en videreutvikling fra forgjengeren Ca.309, var et tomotors lavvinget fly bygd opp av sveisede rør i kroppen og av tre i vingene. Den forreste delen av skroget var dekket med aluminiumsplater mens resten var hovedsakelig trukket med finér og duk, med ror og faste haleflater av tre. I motsetning til forgjengeren hadde Ca.310 opptrekkbart understell og sterkere motorer; to luftkjølte stjernemotorer av type Piaggio P.VII C.16 med en ytelse på 430 hk hver på bakken.[1] Besetningen besto av tre mann. Det var dobbelt ratt i førerhuset i den norske varianten og to små seter i neseseksjonen med nedvendte vinduer for bombesikting eller observasjon.[2]

Flyet var bevæpnet med to mitraljøser, en fastmontert på høyre vinge og en bevegelig mitraljøse på et manuelt dreibart tårn på kroppens overside. Den maksimale bombelasten er oppgitt til å være inntil 400 kg. Flyet hadde utgangspunkt i et sivilt fly og ble betegnet som et kombinert speide- og lett bombefly med kapasitet for lett transportoppdrag. Med mindre modifikasjoner egnet det seg som passasjerfly med plass for seks passasjerer.[3]

Caproni i Norge rediger

Caproni Ca.310 ble kjent i Norge som klippfiskflyet. Navnet henspiller på at flyene ble betalt med inntekter fra klippfiskeksporten til Italia. I 1938 plasserte Norge en bestilling på fly til Hærens flyvevæsen. Fire fly ble levert i 1938 og disse var den 9. april 1940 stasjonert ved Bombevingen i Hærens flyvevæsen på Sola. Flyene fikk ingen betydning under den tyske invasjonen av Norge. De fire flyene som stod på Sola kom ikke i aksjon. Imidlertid klarte norske flygere, etter at Sola var blitt okkupert, å ta av med den ene Capronien. Flyet måtte etterlates ved Vangsmjøsi og i 1981 ble restene av dette flyet hevet. Det er under rekonstruksjon og oppbygging på Flyhistorisk Museum, Sola

I 1939 kjøpte Norge lisensrettigheter til å bygge ti stk. Ca.310. Den første serien på fem var påbegynt på Kjeller i aprildagene 1940, men det finnes ingen spor etter disse. Høsten 1939 bestilte Hærens flyvevesen ytterligere 15 Caproni av en forbedret utgave, Caproni 312bis. De to første var leveringsklare umiddelbart før 9. april og for de øvrige 13 var leveringen fastsatt til august 1940. Naturlig nok kom aldri disse flyene til Norge. De ble lagret ved fabrikken i Italia frem til juni/juli 1942 da de ble rekvirert av det italienske flyvåpenet, og ble brukt som transportfly.

Ett fly ble registrert sivilt, LN - DAK, og malt hvitt. Det fikk navnet Brevduen og ble brukt som postfly. det gikk med post til Gøteborg og København i siste par årene før krigen.[4]

I tillegg til Norge ble Ca.310 brukt av flyvåpnene i Italia, Ungarn, Jugoslavia, Peru og Kroatia.

Operatører rediger

 
  Den uavhengige staten Kroatia
  • Zrakoplovstvo Nezavisne Države Hrvatske (Flyvåpenet for den uavhengige staten Kroatia) opererte syv erobrede eks-jugoslaviske eksempler.
  Ungarn
  • Magyar Királyi Honvéd Légierő (Det kongelige ungarske flyvåpenet) beordret 36 eksempler i 1938, men returnert de overlevende 33 fly i 1940, misfornøyd med flytypens ytelser.
  Kongedømmet Italia
  • Regia Aeronautica 193 fly[5]
  • Aviazione Legionaria 16 fly[5]
  • Aviazione Cobelligerante Italiana
  Etterkrigstidens Italia
  Kongedømmet Jugoslavia
  • Det kongelige jugoslaviske flyvåpenet kjøpte 12 fly i 1938
  Jugoslavia
  • Det jugoslaviske flyvåpenet
  Norge
  Peru
  • Cuerpo de Aviación del Perú (Det peruanske flyvåpenet) kjøpte 16 fly i 1938. 15 ble levert med skip i mai 1938, det siste forulykket underveis fra Italia til Peru 2. august 1939.
  Spania
  • Ejército del Aire (det spanske flyvåpenet) - 16 fly[5]

Spesifikasjoner rediger

Dimensjoner rediger

  • Lengde: 12,22 m.
  • Vingespenn: 16,42 m.
  • Høyde:
  • Tomvekt: 2 960 kg
  • Maksvekt: 4 110 kg
  • Besetning: 3; pilot, co-pilot og skytter, samt radioperatør/bombemann

Ytelser rediger

  • Motorer: 2× 460 hk Piaggio P.VIIC.16 stjernemotorer
  • Maks rekkevidde: 1 649 km
  • Toppfart: 365 km/h ved 9 845 fot
  • Marsjfart: 312 km/h ved 11 485 fot
  • Marsjhøyde: 22 965 fot

Bevæpning rediger

  • Mitraljøser: 2× 7,7 mm. En fast montert foroverrettet i høyre vingerot; En 7,7 mm dreibar i skytetårn
  • Bomber: Maks 400 kg bombelast

Referanser rediger

  1. ^ Brevduen, s. 36
  2. ^ Brevduen, s. 110
  3. ^ Brevduen, s. 37
  4. ^ Brevduen - Caproni Ca.310, LN-DAK, DNL's jakt på et postfly av Rob J.M. Mulder, Spikkestad, ISBN 978-82-997371-6-6 (2012
  5. ^ a b c «Caproni Ca.310». Arkivert fra originalen 27. april 2015. Besøkt 19. april 2015. 

Kilder rediger

  • Profiler i Norge Caproni Ca.310 av Arild Kjæraas ISBN 82-92542-00-0
  • Fra Spitfire til F-16 red. v/ Tom Arheim Oslo (1994)
  • Brevduen - Caproni Ca.310, LN-DAK, DNL's jakt på et postfly av Rob J.M. Mulder, Spikkestad, ISBN 978-82-997371-6-6 (2012)

Eksterne lenker rediger